En dansefilm du må se

Begavede skuespillere sjarmerer oss i sjenk i ny, georgiansk dansefilm

«I morgen danser vi» av Levan Akin var åpningsfilmen på Bergen internasjonale filmfestival. (Foto: Lisabi Fridell.)
«I morgen danser vi» av Levan Akin var åpningsfilmen på Bergen internasjonale filmfestival. (Foto: Lisabi Fridell.)
Da den ortodokse kirken gikk til angrep på «pride»-paraden i Georgia, bestemte denne regissøren seg for å lage en romantisk homofilm. Nå må de bare se den, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er «I morgen danser vi» ble vist under Bergen internasjonale filmfestival 25. september.

Bergen internasjonale filmfestival, Biff, feiret 20 år med åpningsfilmen «I morgen danser vi» (2019), en film som har fått mye oppmerksomhet ved blant annet filmfestivalen i Cannes. Dette er den tredje spillefilmen til Levan Akin, som kom til åpningen av festivalen sammen med hovedrolleinnhaverne Levan Gelbakhiani og Bachi Valishvili, samt produsent Ketie Danelia.

Filmen er satt i Georgia, et konservativt samfunn på kanten av globalisering. Der møter vi noen unge dansere i Tbilisi, og følger dem mens de utforsker sin egen homoseksualitet og den seksuelle spenningen dem i mellom – noe som viser seg å true dansekarrierene deres.

Kjønnsroller i konservative tradisjoner

Dette er en fortelling om en ung danser som er i konstant konflikt med omgivelsene rundt seg. Merab (spilt av Levan Gelbakhiani) er den fødte danseren, da hele familien hans på et tidspunkt har vært profesjonelle dansere. Likevel finner han aldri helt innpass på dansekompaniet han danser i. Tradisjonell georgiansk dans er streng og disiplinert, noe som bare tillater at menn uttrykker seg maskulint. Det er selve «sjelen til nasjonen» de skal vise frem, og med liten toleranse for et feminint uttrykk.

Merab blir skjelt ut flere ganger for å være for leken med øyene og for myk i holdningen: «Det er ingen sex i georgiansk dans!»

Annonse

Når den nye danserivalen Irakli (spilt av Bachi Valishvili) dukker opp, katalyseres det derimot nye drifter i Merab, som ivekkes følelser som ikke kan ignoreres. Kjemien mellom de to danserne er leken og søt, men kjærlighet mellom to menn er sosialt uakseptabelt, og konsekvensene for å bryte de konservative normene er alvorlige. I skjul deler Merab og Irakli av seg selv til hverandre, der dansescenene, med pas de deux, viser en delikat sårbarhet blandet med primitiv trang.

Filmen «I morgen danser vi» er satt i Georgia, hvor vi møter noen unge dansere i Tbilisi. (Foto: Anka Gujabidze.)

Portrett av strålende dans 

Georgiansk dans sin storhetstid er forbi, det blir mindre og mindre rom for den i det moderne samfunnet. For Merab er dans noe han ikke kan gi slipp på. Desto mer motgang han møter for å kunne uttrykke sin seksuelle identitet, desto viktigere blir det for ham å skulle fortsette å danse. Det oppstår en dissonans mellom det å kunne uttrykke seg fritt, og å kunne utføre den tradisjonelle danseformen.

Dansescenene er nydelig intense, som scenen der Merab danser for Irakli etter at alle de andre har sovnet, og forførende sier «kom og få honningen din». For Merab blir det å danse som et frihetspust i et ellers kvelende samfunn. Filmen er vakkert redigert, der kameraet glir gjennom rom og tid i ett med klimatiske scener, noe som fremhever dansen. Publikumet blir forført av dansingen vist på lerretet, og kan kjenne den samme gleden og behovet for fri uttrykkelse i sin egen kropp.

En realistisk dansefilm

Filmen har en skinnende egenskap til å vise øyeblikk av genuin intimitet og farlig lekenhet. Vi lærer Georgia å kjenne med landets formelle og konservative tradisjoner, og føler byrden som følger med dem.

Skuespilleren gjør en strålende jobb, der spesielt Levan Gelbakhiani utfører en magnetisk prestasjon som sjarmerer, i tillegg til å være en begavet danser. Dessverre er sidekarakterene vel underutviklede der de utfører ensidige funksjoner for å drive fortellingen fremover, slik som karakteren av den håpløse broren. På den andre siden oppstår det en scene mellom Merab og hans bror med en emosjonell dybde som løfter hele filmen.

Jevnlig dukker det opp klisjeer i både plottet og blant karakterene, men dette er likevel en av de mer realistiske dansefilmene vi har sett på lenge. Temaene om LGBT+-uttrykk, og det konstante presset for å prestere i dansemiljøet, blir behandlet på en respektabel måte uten å overdramatisere, slik som for eksempel «Black Swan» (2010).

Den svenskfødte regissøren ble inspirert til å fortelle en slik historie etter at en Pride-parade i Tbilisi ble angrepet av en gruppe fra den ortodokse kirken i 2013. I forberedelser til filmen intervjuet han homofile i Georgia. Hans innsats resulterer i et ærlig forsøk på en «komme-ut-av-skapet»-historie som overrasker positivt. Sammen med de svært begavede skuespillerne, som sjarmerer oss i senk, er dette en film som absolutt er verdt å se.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU