Et mesterverk

Den sørkoreanske thrilleren «Parasitt» er en av årets desidert beste filmer

Bong Joon-hos mesterverk, «Parasitt», vant Gullpalmen i Cannes i år. Fortjent, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
Bong Joon-hos mesterverk, «Parasitt», vant Gullpalmen i Cannes i år. Fortjent, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
En av Sør-Koreas flere mesterregissører har laget sin råeste film hittil. «Parasitt» er både lattermild og forstyrrende. Tilgjengelig og dyp. Historiefortelling på sitt beste, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er «Parasitt» åpnet den 29. utgaven av Film fra sør og kommer på norske kinoer i januar. Artikkelen ble først publisert 9. november 2019.

Vi i Subjekt har sluttet å trille terninger, men det kommer kanskje forbi desken dersom jeg velger å skrive det inn her i brødteksten.

Bong Joon-ho-mesterverket «Parasitt» (2019), som åpnet årets utgave av Film fra sør, er en sekser.

Woo-sik Choi (venstre), Kang-ho Song, Hye-jin Jang og So-dam Park (høyre) sliter med å få endene til å møtes i parasitt. (Foto: Presse.)

Tilgjengelig, men dyp

Filmer som «Memories of Murder» (2003) og «The Host» (2007) har gitt Bong Joon-hos navn tyngde i et allerede stjernespekket mangfold av kjente sør-koreanske regissører. De seneste fem årene har han dog trukket til Hollywood, hvor han har stått bak anime-adaptasjonen «Snowpiercer» (2013) og Netflix-satsingen «Okja» (2017).

Hans tid i statene har tydelig satt sitt preg. «Parasitt» er definitivt hans mest tilgjengelige film til nå. Men i tillegg, er det også trolig hans beste.

Annonse

Mye grunnen til at «Parasitt» er lettfordøyelig, skyldes den hyppige humoren som gjennomsyrer filmen fra start til slutt. Det er knapt en samtale i filmen som ikke er fylt til randen med vittigheter. Men tilgjengeligheten har ikke gått på bekostning av dybden. Uten å avsløre for mye, ser også handlingen ut til å utvikle seg i en stadig mer humoristisk retning, helt til den ikke gjør det.

Hyun-jun Jung som urokråke og rikmannssønn (Foto: Presse.)

Høyt og lavt

Her er Joon-ho en mester. Han flyter såpass sømløst mellom sjangrene at man fra det ene øyeblikket til det andre beveger seg fra et lattermildt familiedrama til en forstyrrende thriller. Det lekes hyppig med våre forventninger til hvilken retning filmen er på vei. Selv den mest filmkyndige kinoganger vil ha vansker med å forutse hvordan historien vil utfolde seg.

Filmens handling finner sted i Seoul, hvor en fattig, men nokså begavet familie bor, en halv etasje under bakken. Det er deres sjarm og gatesmarte trekk som beveger oss til en rikmannsbolig på fjellsiden av byen, hvor Kim Ki-woo (herlig spilt av Woo-sik Choi) først får jobb som engelsklærer. Herfra infiseres de fleste forhold.

Bak det hele ligger en sylskarp politisk satire om klasseskillene som preger Sør-Korea. En tematikk som har blitt en gjenganger i filmene som har kommet ut av landet de seneste ti årene. Fremdeles har den sjeldent blitt presentert på et like merstelig vis som Bong Joon-ho gjør her.

Yeo-jeong Jo gjør utmerket figur som rik og naiv kone. Hadde hun bare visst. (Foto: Presse.)

Utsolgt

I 29 år har Film fra Sør kurert det beste av film fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Ved å samle inn kvalitetsfilm fra de forskjellige verdenshjørner, ønsker arrangørene å hjelpe deres stadig økende publikum med å se verden fra en annen vinkel.

Årets program er trolig blant det sterkeste filmfestivalen noen gang har kunnet presentere. Åpningsfilmen er trolig også den sterkeste på festivalen. Den vises flere ganger, men de gjenværende visningene er utsolgt. Heldigvis, kommer den på norske kinoer i januar.

(Foto: Presse.)

Et lydspor fra en annen verden

Filmen «skjønner» at det er vel så effektivt å vise som det er å fortelle. Store deler av dens tyngde lener seg på dens visuelle aspekter. Et ansiktsuttrykk kan formidle forakt på en måte en forteller umulig kan. En trang kjellerleilighet kan vise en families kamp uten å si så mye som et ord. Hvert eneste bilde som vises på skjermen er med på å fortelle historien om filmens karakterer, men også verden vi lever i.

«Parasitt» er historiefortelling på sitt beste. Skuespillerprestasjonene er nydelige, bildene er plettfrie og lydsporet er out of this world. Noe som gjør den til en av årets desidert beste filmopplevelser.

Artikkelen ble først publisert 9. november 2019.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar