Norsk filminstitutt (NFI) har gitt 4,2 millioner kroner til dramaserien «Isfolket», som skal bruke kunstig intelligens (KI) til de visuelle effektene. Tildelingen har møtt kritikk fra både VFX-bransjen, debattanter og Dagsavisen på lederplass. Likevel forsvarer NFI tildelingen. Bruk av KI er en forutsetning for at serien skal kunne lages innenfor det planlagte budsjettet, skriver avdelingsdirektør […]
Norsk filminstitutt (NFI) har gitt 4,2 millioner kroner til dramaserien «Isfolket», som skal bruke kunstig intelligens (KI) til de visuelle effektene. Tildelingen har møtt kritikk fra både VFX-bransjen, debattanter og Dagsavisen på lederplass.
Likevel forsvarer NFI tildelingen. Bruk av KI er en forutsetning for at serien skal kunne lages innenfor det planlagte budsjettet, skriver avdelingsdirektør for strategi, kommunikasjon og utvikling Jørgen Risvik-Jellum i en e-post til Subjekt.
– Det er derfor naturlig at søknaden redegjør for hvordan teknologien skal brukes.
Ifølge ham er «Isfolket» det første prosjektet som legger opp til å bruke KI-verktøy i så utstrakt grad.
Om tidligere støttemottakere har brukt pengene, helt eller delvis, på KI-produksjoner, vil instituttet imidlertid ikke undersøke.
– NFI legger ikke føringer for hvilken teknologi søkerne bruker, skriver Risvik-Jellum, og fortsetter:
– Vi gjør en samlet vurdering av kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige hensyn. Vi ser derfor ikke en slik kartlegging som hensiktsmessig.
«Ikke alltid et klart skille»
NFI viser til at KI allerede er bygget inn i programvare for klipp, lyd, visuelle effekter, fargekorrigering og etterarbeid.
– Det gjør at det ikke alltid er mulig å trekke et klart skille mellom produksjoner som bruker KI, og produksjoner som ikke gjør det, skriver Risvik-Jellum.
Samtidig omtaler instituttet altså «Isfolket» som det første prosjektet av sitt slag. Uten en oversikt over KI-bruken i tidligere prosjekter er det uklart hva den sammenligningen bygger på.
Subjekt har bedt NFI utdype dette, og spurt Rubicon om den økonomiske gevinsten av KI-bruken. Ingen av dem har svart innen fristen.
Les også: NFI-fryd over budsjettforslag: – Viktig prioritering av norsk film
Uklar innsparing
Støtten består av to utviklingstilskudd på 350 000 kroner hver og et produksjonstilskudd på 3,5 millioner kroner, som ble gitt i september. Da søknaden ble sendt, var totalbudsjettet for serien på nesten 42,8 millioner kroner, ifølge NFI. Serien produseres av Rubicon og skal vises på TV 2 og svenske TV4.
Hvor mye KI-bruken faktisk sparer, er likevel uklart. Produsent Ivar Køhn i Rubicon har sagt til Klassekampen at det er usikkert hvor mye selskapet sparer i kroner og øre. Gevinsten er først og fremst tid, ifølge Køhn.
NFIs forklaring, at KI er nødvendig for å holde budsjettet, og produsentens, at den økonomiske gevinsten er usikker, peker dermed i ulike retninger.
– Det er ikke på noen som helst måte en ren KI-produksjon, men vi bruker KI for å få effektene på plass, sa Køhn til Klassekampen.
Alle rollene skal spilles av skuespillere, understreker han. Rubicon kaller serien en «hybridproduksjon».
«Helt håpløst»
Det er de visuelle effektene, såkalt VFX, Rubicon vil lage ved hjelp av KI. Nettopp der mener fagfolkene at teknologien kommer til kort.
– Det er helt håpløst, sier leder av foreningen VFX Norge, Stephanie Erso, til Klassekampen om tanken på at KI kan erstatte VFX-arbeid.
Hun mener KI-generert innhold aldri vil bli like bra som det VFX-arbeidere lager, og frykter for jobbene deres.
NFI har et forklaringsproblem, mener forfatter og filmkritiker Christopher Pahle i en debattartikkel i Dagbladet.
Norske skattekroner skal ikke brukes til å outsource landets «kulturelle utvikling» til amerikanskeide KI-selskaper, slår Dagsavisen fast i en leder. Avisen viser til at Kulturrådet har bestemt at bøker som helt eller delvis er laget med KI, ikke skal få støtte.
NFI forsvarer støtten. Direktør Kjersti Mo har sagt til Klassekampen at prosjektet ble vurdert etter kunstnerisk kvalitet.
Serien bygger på Margit Sandemos bokserie «Sagaen om Isfolket», som var særlig populær på 1980-tallet. Innspillingen begynner etter planen neste år, skriver VG.
Les også: KI-testen slo ut på krimkongens bøker. Samtidig økte inntektene med en tredjedel
