Disse er nominert til Årets artist

9 grader nord

I fire år har det Bergensbaserte bandet 9 grader nord sjarmert og imponert det norske publikummet med en musikk som kan være vanskelig å sette i bås. 2019 er året de slår gjennom.

Selv kaller de seg et «etnisk prog-band», men musikken til en såpass flerdimensjonell gruppe, er dog nærmest ubeskrivelig. De baserer seg på karnatisk musikk og energisk musikkformidling, og har rukket å markere seg på den norske musikkscenen på kort tid. Med slagkraftig tilstedeværelse, kombinert med bambusfløyte som signaturinstrument, skiller de seg unektelig ut blant norske musikere.

9 grader nord har varmet opp for artister som Razika og Jarle Bernhoft, men spiller i en klasse for seg selv. I år slipper de et etterlengtet debutalbum etter å nærmest utelukkende ha vært et omreisende liveband. Med låter som «Victoria» og «The Sick Child», er det vanskelig å ikke legge merke til den særegne karismaen musikken deres utstråler. Dette er musikk som oppmuntrer til både dans, gråt og eufori uten at det nødvendigvis er formålet.

Arthur Kay

Orgelakrobaten Arthur Kay har turnert som ettertraktet bandmusiker i over et tiår, men albumdebuterte som soloartist først nå nylig, reinkarnert som Ibiza-house-produsent og singer-songwriter.

Ivan Ave-medlem, altmuligmann i The Switch og frontmann i Dr. Kay and His Interstellar Tone Scientists har et solid renommé. I sommer lanserte han, som forøvrig er lærer på Norges musikkhøgskole, endelig sin solokarriere, 34 år gammel. Kay Pienes karriere kan blant annet oppsummeres med som et tangent-talent som i tidlig alder mestret orgelakrobatikkens kunst, med et lydbilde som gir assosiasjoner til både Jon Lord og Dr. John, samtidig som han har et tydelig særpreg med sin egen stil. Låtene «Holiday Pay» og «Higher Ground» er ikke bare god musikalsk kvalitet i hverdagen, men burde også, etter vår mening, representere en veiledende standard for norsk musikkproduksjon, med fengende, tidløs og sjangerkryssende musikk som vi gjerne skulle hørt mer av.

Brenn

De er søte, men minst like farlige. Sammen med en rekke andre snakkiser det siste året, har Brenn gjort lyden av Norge til lyden av pønk-infisert.

Pønk-duoen Brenn har sjarmert og overrasket med et ellevilt «debutår», som imponerte Subjekts anmelder med sitt ellevespors debutalbum. På kort tid har de rukket å spille på Roskilde, Øyafestivalen og Bylarm, samt varme opp for Honningbarna på et fullsatt Blå.

Brenn har både hard musikalsk innpakning og spiller på en nerve av kvaliteter som selvbevissthet og sårbarhet mellom rytmetunge låter. Kombinert med uhøytidelig formidling, frenetisk gitar og heftige beats, er det ikke rart at norske publikummere har latt seg fenge og vrenge.

Doglover95

Tobias Wam Grønborg debuterte med albumet «Love» tidligere i år, til stor begeistring hos Subjekts anmelder. Under aliaset Doglover95, kan han sies å ha bidratt til å utvikle essensen av det eksperimentelle lydbildet som har preget hiphop de siste fem årene, og til en form for moderne introspektiv hiphop som vi endelig kan kalle også norsk.

Det hele startet med trommer på den offentlige kulturskolen. Interessen for låttekster utviklet seg videre på Limewire, etter å ha lastet ned Eminems «Slim Shady LP». Det er tydelig at hans forbilder befinner seg ved de allment anerkjente, som også tør å eksperimentere: typ Tyler the Creator, Chance the Rapper, Earl Sweatshirt og Noname, med sin norske tolkning av det man kaller eksperimentell hiphop. Han er dermed et tilskudd til musikk-Norge.

Doglover95 er den eneste nominerte til Subjektprisen som er kandidat i to priser, både årets artist og årets musikkutgivelse. For Doglover95 har med debuten vist at han både er et nytt navn vel verdt å følge med på, men med selve utgivelsen også bevist at han lager musikk på nivå med de beste.

Sassy 009

Etter at to av medlemmene i den lovende trioen Sassy 009 meldte seg ut av gruppa, ble det helt stille en periode. Heldigvis kom Sunniva Lindgaard tilbake, alene, i tre par sko og store lovord å fylle i Sassy 009-katalogen.

Som trio debuterte de EP-en «Do You Mind» i 2017. Samme året ble Sassy 009 nominert til Spellemann. I 2018 vant de «årets stjerneskudd» under Bylarm, og det så ut til å bare blåse i medvind for trioen, før trioen ble oppløst. Lindgaard kom sterkt tilbake i høst med Boiler Room-gig, tungtveiende solokonsert på Henie Onstad og flere singelslipp, og har fått øynene opp fra internasjonal musikkpresse. Til tross for at hun nå står helt alene, står hun stødigere enn noengang tidligere.

Tøyen Holding

Rapduoen Tøyen Holding har gjort det til sitt samfunnsoppdrag å lage rap tuftet på flerstavelsesrim, punchlines, jazz og forkjærlighet for mat og vin. Det er køddete og arrogant. Det er også noe av det mest provoserende-underholdene innen norsk rap.

DJ-en og produsenten Fredfades har gitt prosjektet et unikt preg med obskure samples, jazzete beats og hardtslående vers. Med seg har han Mestseff, som rapper med en selvsikkerhet de færreste innehar, og vers som understøtter bravadoen. Tøyen Holding debuterte med et selvtitulert album i 2017 og vendte tilbake i år med låten «Vito», som er nok en jazzete old school-banger. Duoen sparker generelt oppover, bortover og nedover, har lite til overs for wacke rappere og er ikke redde for å si det. Endelig noen rappere som tør å svare «ok boomer» med «ok millennial».