For mannen i gaten er bergenseren Sondre Lerche (37) bedre kjent som den kritikerroste musikeren med ansiktet på tv i beste sendetid da han var mentor i The Voice. Men ved siden av egen musikkproduksjon og turnéliv, har han også skrevet om musikk – først i Dagbladet og amerikanske Talkhouse, senere for Klassekampens musikkbilag, Musikkmagasinet.
Nå er bokdebuten her.
«Alle sanger handler om deg» (2020), utgitt på forlaget Flamme, er en samling bestående av 22 essays om musikk. Nærmere bestemt: Musikk artisten selv er fascinert eller berørt av, samt tidssymptomatiske fenomener som ikke glir ubemerket forbi.
Musikalsk dannelsesreise
Lerche har tatt på seg misjonærkappen i sitt vellykkede forsøk på spre sin kjærlighet og entusiasme for musikken. Det handler om å finne seg selv i tonekunsten, slik Sondre Lerche fra ung alder har gjort.
Klisjé? Ikke helt.
Konturene av en musikalsk dannelsesreise fra Bergen til en Hollywood-bungalow med en pungrotte som vaktmester er å skimte. Linjene trekkes fra 50-tallsrock til dagens mer strømmevennlige og kommersielt anlagte popmusikk. Selv plasserer han seg inn i den store fortellingen ved å blant annet vise hvordan a-ha ga ungguttens liv mening, hvorfor Prefab Sprout ble hans favorittband og hvordan ambient-sjangeren (og ønske om Beyoncés scenekondis) gjorde ham til maratonløper.
Musikknerderi på godt og vondt
Mye av dagens musikksnakk virker overfladisk sammenliknet med Lerches dyptgående analyser. Han fremviser en ekstrem pophistorisk innsikt og formidler det hele med et velformulert språk og humoristisk mine. Musikknerderiet balanseres ytterligere med autobiografiske elementer, som langt ifra leses som et selvsentrert og sleipt salgstriks av egen merkevare.
Men på ekskursjon i musikkeldoradoet med Lerche som guide, er det til tider vanskelig å holde tritt for en ikke-musikkviter. I enkelte passasjer namedroppes det artistnavn, begreper, albumtitler og låter i så stor grad at eksperten mister følget.
Der musikken kan vinne ved å dytte en ut av balanse et par takter, skaper det til tider uavklarte forholdet mellom musikkskribent og selvbiografisk essayist enkelte forvirrende øyeblikk. Noen tekster hadde vunnet mer på å holde takten mellom musikkkritikk og Lerches private referanser.
Blottet for machismo
Tittelen, som langt ifra er så privat og romantisk som den tenderer å være i Lerches diskografi, gjenfinnes i et av samlingens svakere essay.
«Lytter du intenst nok, handler plutselig all musikk om dine store og små følelser og problemer. Alle sanger handler om deg.»
I fokus er (fantasi)kjæresten Kylie Minogue. Forholdet mellom fantasi, artisteri og performativitet i musikken blir også rettet søkelys på andre steder, og demonstrerer fantasiens ubegrensede positive kraft. I tillegg er den også en verdifull betraktning av popmaskineriets mørkere sider.
For det som i større grad gjennomsyrer tekstene, er hans hyllest til kvinnelige musikere. Kylie Minogue er nemlig bare en av mange som blir tatt på alvor: Julia Holter, St. Vincent, Beyoncé, Fiona Apple, Ariana Grande og Lana Del Rey har alle fått tildelt Lerches eget essay.
Sondre Lerche hadde med andre ord ikke trengt å betale psykologen sin tusenvis av dollar for å fortelle at han hadde en overutviklet kvinnelig empati.
Smittende entusiasme
De personlige referansene tegner et bilde av en musiker med beina godt plantet på jorden – enten han står på scenen, løper, lytter eller står i publikum omringet av Kygo-fans.
Alt i alt er «Alle sanger handler om deg» det forordet lover den skal være: Personlige essays om Lerches genuine kjærlighet til musikken. Og lar en begeistringen smitte, kan en bli innviet til en jungel av artister, låter og album som algoritmene høyst sannsynligvis ikke vil anbefale deg.