Det er mandag morgen, og et tyvetalls kunststudenter har møtt opp til vårsolens første skoletime. Studentene har fått streng beskjed om presist oppmøte. For det er ikke hva som helst de snart skal sette foten sin på.
De neste to ukene går andreklassingene ved Prosjektskolen gjennom et kurs i performance, ledet av den anerkjente norske kunstneren Marianne Heier. Hun sparer ikke akkurat på kruttet: En halvtime senere står alle studentene oppe på hovedscenen i Den norske opera og ballett, hvor de får fremføre to ord hver: Et ord de elsker, og et ord de hater.
– Prestasjonsangst!
Det var et tredje ord som en av studentene følte for å uttrykke i det som er et av Norges mest prestisjefylte rom. Hovedscenen i det Snøhetta-tegnede operahuset, som kun de største stjernene før ham har trådt på. Lyden absorberes nærmest umiddelbart i det som operahusformidler Torhild Eriksen omtaler som en av Europas viktigste scener.
– Det var litt ekkelt, sier kunstner og student Rohban Malik (22).
– Jeg valgte jo to ord som ikke er lette å uttale og ble litt stressa. Men det var en morsom opplevelse. Hele opplegget går jo ut på at vi skal tørre å bruke stemmene våre og å føle litt på hvordan det er å ta plass, sier han.
Kunstner og medstudent Victoria Alstrup (24) er enig i at det var skummelt.
– Det er jo så svært, men også veldig fint. Alt i rommet er optimalisert for å bære lyd, og det var sykt å føle akustikken og klangen så nært på kroppen, sier hun.
Ut av komfortsonen
Kursleder Marianne Heier har dermed fått effekten hun ønsker av et nokså samstemt studentkor.
– Det handler om å slippe til og å slippe løs. Vi skal ut av komfortsonen, sier Heier.
Sammen med henne, er Marianne Bredesen, som er ansvarlig for andreårsstudentene på Prosjektskolen.
– Den norske skolegangen legger ikke så mye opp til å bli utfordret på dette. På Prosjektskolen oppfordrer vi til egen tenkning og tolkning, sier Bredesen.
De to lærerne forteller om stor interesse for kurs som utfordrer tradisjonelle og reaksjonære kunstforståelser. Malik nikker med, og mener kurset er meningsfullt:
– Hittil liker jeg kurset veldig godt, sier han.
De har nettopp holdt en miniperformance hvor de utgjør hverandres publikum.
– Vi bruker rommet vi er i og publikum som er der for å få frem det vi vil uttrykke. Jeg tror det blir to uker hvor vi kommer til å ytre oss mye og bli utfordret, sier Malik.
Fra hovedscenen til kvinnetoget
Tilbake til skolebenken. I en stor kjeller et steinkast unna bygningen som tidligere huset Nasjonalgalleriet, plasserer andreårsstudentene på Prosjektskolen en hestesko av pulter og stoler. Rommet skiftes hyppig i form og innhold, utifra hvordan studentene arbeider. Nå er det forelesning, men det fungerer også som atelier eller visningsrom.
– Hva er det dette kurset skal resultere i, egentlig, spør Noah Holt-Seeland (20).
Han er videokunstner og har de fleste andres oppmerksomhet i «det dumme spørsmålet».
– Veldig godt spørsmål, svarer Heier, og fortsetter:
– Jeg er ikke her for å bestemme over dere, men for å gi dere noen verktøy dere kan benytte i utvikling av deres eget arbeid. Jeg håper at både dere og jeg blir overrasket underveis.
Et selvuttalt mål for Prosjektskolen er å være laboratorium, fremfor auditorium. Med praktiserende samtidskunstnere som lærere og gjestelærere, tilrettelegges det for at studenten får introduksjon til kunstfeltet og hjelp til å utvikle egen selvstendig praksis gjennom personlig oppfølging.
Heier ønsker i tråd med dette å legge minst mulig føringer for det kunstneriske resultatet, men legger opp til et løp som skal ende i 8. mars-toget.
– Det er en god arena for å uttrykke sine budskaper, men hva studentene skal uttrykke, er helt opp til dem. Dette er morgendagens kunstnere. Jeg går inn for å gi dem redskapene, men ikke innholdet eller ståstedet. Kurset skal gi selvtillit og innføring i hvor man føler at man står, sier hun.
Er sine egne stemmer
Frem til da gjenstår en hektisk timeplan flere perspektiver på det performative på agendaen. Sopransanger Guri Egge skal gjesteforelese i stemmebruk. Prosjektskolen har som mål å forberede studenter for studier innenfor ulike estetiske retninger. Dette faglige mangfoldet er grunnleggende også når skolen henter inn ekstern kompetanse.
– Guri Egge går inn på det nesten psykoanalytiske når hun snakker om det «å finne stemmen», sier Heier.
– Hvordan da?
– Hennes sangpedagogikk baserer seg på overbevisningen om at vi ‘er’ stemmen vår. Filosofen Giorgio Agamben snakker om stemmen som stedet der din fysiske kropp og abstraksjon møtes. Kroppen fungerer som en blåsebelg som lydsetter tanken så den kan høres og forstås av andre, sier hun.
Stemmen kan være presis og konkret, og produsere klar tale i både direkte og overført betydning. Men samtidig er den også abstrakt og afysisk. Men stemmen og ordene kan naturligvis også misforstås. I disse glippene og mellomrommene oppstår et potensiale for kunsten.
– Jeg tenker at vi kunstnere er som antenner. Vi tar imot informasjon hele tiden, og gir form til inntrykkene og erfaringer fra alt rundt oss. Dermed speiler kunsten alltid den samtiden den skapes i, sier hun.
På andre siden av skilleveggen sitter Victoria Alstrup med en medstudent. Akkurat nå syr de kostymer til en fotoserie de lager sammen.
– Jeg elsker Prosjektskolen! Helt på ekte. Kursene er varierte, så man får virkelig testet ut hva man liker, og ikke, sier hun.
– Dette kurset, da?
– Liker kurset veldig godt. Og ikke minst kursleder Marianne Heier. Hun er så proff og flink i alt hun gjør. Det er gøy å få lære om hennes praksis, kunstnerskap og hvordan hun jobber, sier hun, og fortsetter:
– Jeg setter stor pris på de dyktige gjesteforeleserne vi har, og også på den faste lærerstaben. Gjennom dem ser man at det finnes flere ulike innganger og muligheter til å lykkes i kunstfeltet. De er ikke bare kunnskapsrike, men også aktive samtidskunstnere som jeg ser opp til.
Fokus på det tredimensjonale
Prosjektskolen er en kunstskole med fokus på det tredimensjonale, nyere medier og eksperimentelle uttrykk, og tilbyr en unik undervisningsmodell innen kunstfag hvor kunstens muligheter fremfor begrensninger står i sentrum.
Utdanningen gir en inngående kunnskap og forståelse av kunstfeltet, med hovedtyngde på samtidskunsten. Studentene gis rom til å utvikle sitt eget utrykk innenfor en hurtigskiftende samtidskunstvirkelighet, og skolen fremhever derfor eksperimentering foran klassiske øvelser og fastlagte stilretninger.
– Jeg syns dette er en veldig spennende kunstskole, fordi vi har mange forskjellige kurs som gjør at du rekker å gå gjennom og lære om mange forskjellige kunstformer. Så kan du finne deg selv utifra å ha prøvd de forskjellige stilartene, uttrykksformene og mediene, sier Malik.
Noen kurs fokuserer på metoder som installasjon, skulpturelle teknikker, video, foto, kostyme, verksted og performance. Andre kurs tar for seg mer innholdsmessige temaer som politisk kunst, stedsspesifikk kunst, mytologi, teater og filosofi, hvor studentene står friere i forhold til hvilke metoder og teknikker de ønsker å benytte innenfor det relevante temaet.
– Hva er største forskjellen på første- og andreåret, synes du?
– Den største forskjellen er vel at man får mer tid til å fordype seg i materialer og utforske enda mer i andreåret. Du jobber videre på ting du har lært eller kan fra før og får mer hjelp til å bli bedre på det, sier Malik.
Søkte seg direkte inn på andreåret
På andreåret skal studentene fordype seg mer i kunstformene de selv liker å jobbe med og få veiledning i selvstendig kunstnerisk utforskning av eablerte kunstnere, lærere og gjesteforelesere.
Skoleåret er også i større grad rettet mot etablering av egen praksis og å tilegne seg en oversikt over kunstfeltes muligheter. Det innebærer ukentlige besøk på atelierer til lokale kunstnere, gallerier og verksteder, fremfor forelesninger i kunsthistorie, som det er mer av på førsteåret.
Blant elevene som begynte «rett på andreåret», er Leonard Vincent van Vuuren (22).
– Hvordan synes du det er å gå på Prosjektskolen?
– Herlig. Det fineste med skolen er gjestelærerne, hvor man får bred «input» og oversikt, og muligheten til å dykke i mange forskjellige måter å uttrykke seg på, sier han.
Van Vuuren har et år på kunstskole i Danmark bak seg, og begynte på Prosjektskolen for å få mer tid til å fordype seg i det han er best til.
– Hvordan vil du beskrive miljøet?
– Fargerikt. Det er en god blanding av mennesker, med forskjellige meninger. Da blir gjennomgangene også gode og konstruktive, sier han.
Å hoppe rett inn i andreklasse, blant de andre klassekameratene, kaller han «problemfritt».
– Det er lett å finne plassen sin, sier 22-åringen.
Victoria Alstrup legger til:
– På andreåret er man færre studenter, og lærerne har større fokus på selvstendig arbeid og veiledning. En skole jeg gjerne anbefaler videre til andre!
Det er altså fullt mulig å søke seg inn på Prosjektskolens andreår direkte, og kan anbefales kunstnere og kunstnerspirer med enten erfaring eller tidligere kunstskolegang. Søknadsfristen er 15. april.
For å søke seg direkte inn til andreåret, må studenten ha relevant utdannelse eller erfaring, da man normalt må ha gått førsteåret også. Relevant erfaring eller utdannelse kan være andre kunstskoler, egen kunst-, håndtverks-, galleripraksis, eller inngående kjennskap til kunstfeltet.
