Digitaliser Y-blokka

Staten skylder demokratiet en 3D-kopi av Y-blokka

Fra Den nordiske paviljongen i Venezia: Slik ser en 3D-scannet bygning ut innvendig. En digital 3D-kopi av Y-blokka kan sikre fremtidige generasjoner å «oppleve» Erling Viksjøs historiske hovedverk, eller lære om det med millimeterpresisjon, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Kai Reaver.)
Fra Den nordiske paviljongen i Venezia: Slik ser en 3D-scannet bygning ut innvendig. En digital 3D-kopi av Y-blokka kan sikre fremtidige generasjoner å «oppleve» Erling Viksjøs historiske hovedverk, eller lære om det med millimeterpresisjon, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Kai Reaver.)
Rivingsvedtak eller ei: Y-blokka er et historisk monument. En digital kopi av bygget vil sikre fremtidige generasjoner å kunne oppleve Erling Viksjøs hovedverk, skriver Kai Reaver.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Den digitale kopien av Notre Dame reddet bygget etter brannen. Nå vil arkitekter kopiere Y-blokka digitalt, før den rives.

Dessverre virker det lite sannsynlig at Y-blokka vil overleve. Kan et digitalt komprismiss sikre bygget for fremtidige generasjoner?

Y-blokka har overlevd terror, men det er langt i fra sikkert at den overlever dagens regjering. Det omstridte monumentet ved Regjeringskvartalet i Oslo har vekket fysiske protester, hundrevis av debattinnlegg og over ti-tusen signaturer. Siste nytt er at Norske arkitekters landsforbund, sammen med Fortidsminneforeningen, stevner staten i et privat søksmål som siste forsøk på å stanse riving.

Bygget avhengig av at domstolen får tid på seg til å avgjøre saken på en god måte. Men Y-blokka kan likevel rives i mellomtiden. Derfor må vi be staten om å sikre en fullstendig og grundig digital kopi av bygget før det er for sent.

Det er ikke så komplisert.

Annonse
Y-blokka synger på siste verset. Bildet er fra da bygget sto ferdig i 1969. (Foto: Vidar Knai.)

Bedre føre var

Det mange ikke vet, er at en rekke fremskritt innen 3D-teknologi kan sikre at fremtidige generasjoner får oppleve dagens arkitektur. Prosessen er lite komplisert. Det er som å bildedokumentere hvilke som helst bygg, for historisk og museal bruk. Bare at i dag har vi teknologi som er langt bedre egnet for å gi fremtidens generasjoner noe mer enn bare bilder.

Såkalte digitale tvillinger, hvor man 3D-scanner et bygg, muliggjør en fullstendig digital kopi som kan oppleves gjennom VR og AR, om ikke andre simulerte opplevelser. Dette kan brukes i antikvarisk, akademisk, historisk eller annen sammenheng.

Det kan også benyttes til sammenhenger vi enda ikke vet gledene av. Kanskje vil det muliggjøre 3D-printing av en nøyaktig kopi, hvis man en gang i fremtiden skulle innse hvilket feilgrep rivingen av Y var.

En grundig digital kopi av Notre-Dame reddet den gamle katedralen. Forskere muliggjorde gjenoppbyggingen med sin 3D-scan av bygget, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Andrew Tallon/Vasser College.)

Teknologi reddet Notre Dame

Det var en slik 3D-scan som reddet Notre Dame etter brannen.

Katedralen kan forhåpentligvis bygges opp, identisk som før, takket være forskere som hadde påtatt seg oppgaven før ødeleggelsen fant sted.

Det er også flere grunner til at man bør benytte seg av ny opptaksteknologi. Det vil være erfaringsmessig givende, og gjøre oss bedre på denne kunsten med tiden.

Det er ikke helt uvanlig heller, akkurat. Organisasjoner som Cyark jobber med databasearkiveringen og digitaliseringen av 500 truede arkitektoniske prosjekter akkurat nå. Såkalte «digitale tvillinger» er også blitt vanlig i nye byggprosjekter i dag. Ikke minst de som arrangeres av Statsbygg. Allerede i 2011, ble det gjort med Nidarosdommen. Det er med andre ord ikke snakk om et kontroversielt etisk minefelt å gjøre dette. Det er snarere kontroversielt å velge å ikke gjøre det med Y-blokka.

Nylig ble 3D-scanning benyttet i Notre Dame de Paris. (Foto: Andrew Tallon/Vasser College.)

Staten skylder demokratiet en 3D-kopi

Tidligere denne uken publiserte Subjekt en bildeserie tatt av barnebarnet til Y-blokkas arkitekt Erling Viksjø. Hun var en av 17 etterkommere som etter flere år med forespørsler endelig fikk tilgang til bygget. Bildene viste det høyst intakte interiøret i Y-blokka, som ikke etterlater tvil om Y-blokkas kulturhistoriske verdi.

Det går langt utover de to enkle Picasso-bildene, men byggets helhet.

Det minste staten skylder demokratiet i denne prosessen, er en grundig digital kopi av Y-blokka. Fremtiden vil takke oss.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen