Koronafrie kunstmuseer

Google kom pandemien i forkjøpet og digitaliserte flere tusen museer. Her er tolv du kan besøke virtuelt

Publikumsvennlig og projisert Van Gogh-utstilling ble elsket og hatet av kritikerne. (Foto: Presse/Van Gogh-museet.)
Publikumsvennlig og projisert Van Gogh-utstilling ble elsket og hatet av kritikerne. (Foto: Presse/Van Gogh-museet.)
Teknologigigantens ekstremt omfattende digitaliseringsprosjekt gir deg spesialkuraterte nettutstillinger og innsyn i kunstmuseer over hele verden. Tiden for å sjekke dem ut er nå.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Museer du kan besøke hjemmefra.

Koronapandemien rammer økonomi og næring over hele verden, men sjeldent så hardt som på de som lever av å mobilisere publikum. Kulturinstitusjoner avlyser, utsetter og stenger av hensyn til smittebegrensning, og strenge fly- og reisereguleringer gjør det komplisert å oppleve kunst og kultur i andre byer.

Midt oppi dette tar flere seg tid til å besøke kunstmuseer virtuelt. De kulturinstitusjonene som har rukket å digitalisere seg mer eller mindre fullstendig, kan nå by på omfattende visninger at spesialkuraterte nettutstillinger og «street view» rundt omkring i museet. Dette med god drahjelp fra teknologigiganten Google.

Datainnsamlingsarbeidet har pågått over mange år, men i kunst og kultur startet dette først på 2010-tallet. Det innebærer at enorme kunstsamlinger har blitt arkivert for både nåtid og fremtid. Men først nå har Google endelig fått en underholdningsfunksjon.

Google Arts & Culture virker kanskje aller best til akademisk bruk. Kunst, historie og mer er digitalisert med velvilje fra de kompetansesentrene som museene utgjør, tilgjengeliggjort for hele verden.

Annonse

Digitaliseringen vil selvfølgelig aldri overgå underholdningsverdien de har når man møter opp for å oppleve dem der de er, men under koronakrisen finnes kanskje tid og lyst til fordypning. Ikke bare i verdens museer, men også hva Google Arts & Culture faktisk går i: Flere tusen kunstmuseer, innsyn i samlinger og virtuelle omvisninger av kulturarver er bare noe av det.

Museer som British Museum i London, Musée d’Orsay i Paris og National Museum of Modern and Contemporary Art i Seoul har allerede åpnet opp for virtuelle besøk i sine samlinger gjennom Google. Det britiske eiendoms- og reisekonsernet Travel & Leisure har gjennom et selvutgitt magasin oppført en liste, basert på Googles mest populære virtuelle museer. Her kommer den.

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer. Det ligger på Great Russell Street i Camden i London og ble grunnlagt i 1753 av Hans Sloane. (Foto: Presse/British Museum.)

British Museum, London

Dette ikoniske museet, i hjertet av London, er kanskje best kjent for sin Great Court, Rosetta Stone og sine egyptiske mumier. Du finner også hundrevis av gjenstander på museets virtuelle omvisning.

Solomon R. Guggenheim Museum er et museum for moderne kunst i New York, grunnlagt i 1937. Det er det mest kjente av flere museer under stiftelsen Solomon R. Guggenheim Foundation, og henvises oftest til som bare «The Guggenheim» i USA. Her sett fra Fifth Avenue i New York. (Foto: Presse/Guggenheim.)

Guggenheim Museum, New York

Med Google Street View kan du ta turen til Guggeheim-museet i New York, og sjekke ut de kjente spiraltrappene hjemmefra. Det minner oss også om å oppfordre deg til å sjekke ut Y-blokka innvendig, som tidligere denne uken ble dokumentert for første gang på flere år. Når du har gjort det, så kan du også sjekke ut Guggenheims samling av impresjonisme, post-impresjonisme, moderne kunst og samtidskunst.

National Gallery of Art er et kunstmuseum på National Mall i Washington, D.C. Museet ble etablert i 1937 av den amerikanske kongressen. Hovedbygningen ble tegnet av arkitekten John Russell Pope. (Foto: Presse/National Gallery of Art.)

National Gallery of Art, Washington, D.C.

Dette museet i USAs hovedstad tilbyr to «utstillinger» på internett gjennom Google: Den ene om amerikansk mote i 1740 til 1895, med reneringer av klærne fra den kolonialistiske og revolusjonerende tiden. Den andre utstillingen går inn på arbeider av den nederlandske barokkmaleren Johannes Vermeer.

Musée d’Orsay er et museum i Paris. Museet holder til i en nedlagt jernbanestasjon, Gare d’Orsay, bygd mellom 1898 og 1900. (Foto: Presse/Musée d’Orsay.)

Musée d’Orsay, Paris

Monet, Cézanne og Gauguin: Dette virtuelle galleriet gir deg høyoppløselige bilder og tilhørende tekster om et dusin franske mestre fra det forrige århundreskiftet.

Nasjonalmuseet i Seoul, National Museum of Modern and Contemporary Art, Korea (MMCA), er et tredelt kunstmuseum med avdelinger i Gwacheon, Seoul og Cheongju. Museet var først etablert i 1969. (Foto: Presse/MMCA.)

Nasjonalmuseet for moderne kunst, Seoul

Et av Sør-Koreas mer populære museer kan også besøkes fra hvor som helst i verden. Så lenge du er på nett, gir Google deg gratis inngang til en virtuell tur gjennom de seks etasjene museet består av.

Pergamonmuseet (tysk: Pergamonmuseum) ligger på Museumsinsel i Berlin. Det ble bygget mellom 1910 og 1930 etter planer av Alfred Messel og Ludwig Hoffmann. (Foto: Presse/Pergamonmuseet.)

Pergamonmuseet, Berlin

Som et av Tysklands største museer har Pergamon naturligvis en del å by på. Det historiske museet er hjem til plenty av antikke gjenstander, inkludert Ishtar-gaten av Babylon, og, selvfølgelig, Pergamon-alteret.

Etter omfattende ombygging og nyåpning ble Rijksmuseum i Amsterdam i 2015 tildelt prisen Årets museum i Europa. (Foto: Presse/Rijksmuseum.)

Rijksmuseum, Amsterdam

Opplev den nederlandske gullalderen, med verk av blant annet Vermeer og Rembrandt. Google gir deg en «street view»-tur gjennom det ikoniske museet.

Van Gogh-museet er tegnet av arkitekt Gerrit Rietveld og åpnet i 1973. Museet er viet Van Gogh og hans store, samtidige, som Paul Gauguin. (Foto: Presse/Van Gogh-museet.)

Van Gogh Museum, Amsterdam

Alle tilhengere av denne tragiske, men også geniale maleren, kan se verkene hans på nært hold gjennom Google (eller ganske). Van Gogh-museet i Amsterdam har den største samlingen av kunst av Vincent van Gogh, inkludert over 200 malerier, 500 tegninger og 750 personlige brev.

The Paul J. Getty Museum, ofte referert til som Getty-museet, er inndelt i to avdelinger. I 2016 besøkte over to millioner disse museene. (Foto: Presse/Getty Museum.)

The J. Paul Getty Museum, Los Angeles

Europeisk kunst fra så langt tilbake som til det 8. århundret kan oppleves i California. Men også fra Fornebu, Ringbu eller Groruddalen: Her tilbyr Google også «street view» gjennom J. Paul Gettys gigantiske samling av alt fra maleri og tegning til skulptur og … manus.

Uffizigalleriet (italiensk: Galleria degli Uffizi) er et palass i Firenze som inneholder et av de eldste og mest kjente kunstmuseer i verden. Det åpnet for publikum i 1765. (Foto: presse/Uffizi Gallery.)

Uffizi Gallery, Florence

Blant de mindre kjente galleriene på denne listen, kommer en institusjon i Florence som huser en av Italias mest kjente familier: de’Medicis sin kunstsamling. Bygget var designet av Giorgio Vasari i 1560, spesifikt for Cosimo l de’Medici (Cosimo den store, 1519-1574), men i 2020 er det tilgjengeliggjort for ganske mange flere. Deg inkludert.

Museu de Arte de São Paulo er et kunstmuseum i São Paulo. Det ligger langs Avenida Paulista og regnes som et av de viktigste museene i Latin-Amerika. (Foto: Presse/MASP.)

MASP, São Paulo

Museu de Arte de São Paulo er en nonprofit-kunstinstitusjon i Brasil, og dessuten Brasils første moderne museum. Kunstverk står plassert på gjennomsiktige pidestaller og pespex-rammer, som får det til å virke som om de svever i luften. Ta en virtuell omvisning for å oppleve de fantastiske verkene for deg selv.

Museo Nacional de Antropolgía (MNA) er Mexicos nasjonale antropologimuseum og åpnet i 1964. (Foto: Presse/NMAM.)

National Museum of Anthropology, Mexico City

Dette museet ble bygget i 1964 og er viet arkeologien og historien til Mexicos før-spanske arv. Museet har 23 utstillingsrom fylt med gamle gjenstander, inkludert noen fra mayasivilisasjonen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran