Til tross for at Oslo bystyre forrige uke snudde og gikk inn for å bevare Y-blokka, er rivingen av det omstridte regjeringsbygget nå i full gang.
Den pågående pandemien har hindret store folkemengder i å demonstrere fysisk mot rivingen av det senmodernistiske bygget. Likevel valgte en mindre gruppe å lenke seg fast på området foran Y-blokka tirsdag.
Tidligere direktør i Plan- og bygningsetaten, Ellen De Vibe, var blant aksjonistene som ble fjernet av politiet.
Videre oppfordrer aktivister til å demonstrere på nett. Fotograf Adrian Bugge (39) er blant dem, som har gått til verks med egen «digital protestutstilling», hvor han dokumenterer rivingen bit for bit. På sitt nye nettsted, Yblokkfoto.no, publiserer han nye bilder fra rivingsprosessen kronologisk.
– Et kunstverk i seg selv
De første bildene tok han i 2011.
– Det var et bilde av en mann som tok en pause i solen foran tidligere Deichman, med Y- og Høyblokka som bakgrunn. Dette viser en fredfull stund, før regjeringskvartalet ble sprengt noen måneder senere, sier han.
Bugge kan fortelle om en stor interesse for Y-blokka – også lenge før vedtaket om riving i 2014.
Gjennom nettsiden Yblokkfoto.no viser han fotografier som dokumenterer selve rivingen, men den tilbyr og tillater også å scrolle bakover i tid for å se bilder av hvordan bygget så ut før vedtaket ble fattet og rivingen igangsatt.
– Y-blokka er mer enn en bygning som er kjent for sin spesielle arkitektur med integrert kunst av stor verdi. Den er også et symbol på en stabil periode i norsk etterkrigshistorie. Pandemien vi er rammet av nå, skaper derimot usikkerhet og setter velferdsstaten på større prøve mer enn noen gang tidligere, sier han.
– Burde satt rivingen på vent
Bugge mener regjeringen burde ha satt rivingen på vent til utfallet av den varslede rettssaken mot staten er klar.
Støtteaksjon for å bevare av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo arkitektforening har samarbeidet om å få stoppet rivingen.
– Dessverre fikk de ikke medhold i sitt krav om midlertidig forføyning, sier Bugge.
7. april 2020 ga Oslo tingrett Statsbygg klarsignal til å starte rivingen. Dermed starter demonteringen av de integrerte kunstverkene allerede i april.
– Hvis rettssaken kommer opp til høsten, er det allerede for sent, sier han.
Bygningen ble foreslått fredet før terrorangrepet 22. juli i 2011, men dette ble stoppet som følge av terroren. Bugge mener man burde tatt mer hensyn til Y-blokka og Høyblokkas kunstneriske og historiske verdi i prosessen med å bygge et nytt regjeringskvartal, og at rivingen kan tolkes som en videreføring av handlingen som fant sted under terrorangrepet
– Rent estetisk synes jeg heller ikke at ideen om å beholde Høyblokka, men rive Y-blokka, holder mål. Å skjære løs de integrerte kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» for å bruke dem som dekorasjon i det nye Regjeringskvartalet, blir feil, sier han, og begrunner:
– Det unike med regjeringskvartalet var hvordan bygningene og kunsten i Viksjøs bygninger hang sammen.
Arrangerer virtuelt støttetog
Støtteaksjon for å bevare Y-blokka har vært en av de sterkeste stemmene mot rivingen, og før pandemiens innmarsj ble det holdt en rekke større demonstrasjoner foran bygget.
Selv om dette ikke har vært mulig siden restriksjonene som følge av Covid-19, stilte et knippe aktivister opp tirsdag 28. april og demonstrerte foran Y-blokka. Blant disse var tidligere direktør for plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe, men også barnebarn av arkitekt Erling Viksjø. Begge ble fjernet av politi.
Nå som store, fysiske folkemengder ikke er mulig, mobiliserer Støtteaksjon for å bevare Y-blokka til et virtuelt støttetog 1. mai, hvor man kan «gå under» støtteaksjonen sin parole via en nettside.
