Lukkk meny
Meny

Dette er årets 9 skumleste halloweenkostymer

Ett av Subjekts ni kostymetips: Fransk skoleelev. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)
Ett av Subjekts ni kostymetips: Fransk skoleelev. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)
Nå begynner det å bli lovlig sent å finne kostyme. Heldigvis har vi noen tips til hvordan du blir vennegjengens nifseste. Bø!

Sent ute med halloweenkostyme i år igjen? Frykt ikke. Vi hjelper deg å bli festens midtpunkt. Hva som er de skumleste kostymene, varierer fra år til år. I 2026 er det disse kostymene som vil få hårene til å reise seg i nakken på alle du møter på din ferd. Pål-Henrik Hagen Subjekt-spaltisten såret nylig […]

Sent ute med halloweenkostyme i år igjen? Frykt ikke. Vi hjelper deg å bli festens midtpunkt.

Hva som er de skumleste kostymene, varierer fra år til år. I 2026 er det disse kostymene som vil få hårene til å reise seg i nakken på alle du møter på din ferd.

Har du hatt mareritt om denne mannen? Det forstår vi godt. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Pål-Henrik Hagen

Subjekt-spaltisten såret nylig følelsene til halvparten av landets kvinner ved å pirke borti ubehagelige sannheter om seksuelle overgrep.

Hva er skumlere enn å leve i et land der én av fem kvinner har opplevd voldtekt? Jo, selvfølgelig å leve i et land der menn tør å si at undersøkelsen bak de tallene ikke er særlig solid vitenskap.

Annonse

På spørsmål om hva det skumleste hun hadde sett på internett i det siste, svarte en av journalistene til Faktisk.nos skoleavdeling Tenk: «debatten mellom Iselin Guttormsen og Pål-Henrik Hagen». Ja, faktisk.

Lite er mer skremmende enn å få sine kjepphester slaktet. Og attpåtil i beste sendetid på familieprogrammet Debatten på NRK? Skammelig! Da måtte selvsagt gjerningsmannen digitalt kjølhales.

Når Hagen etter å ha vært hele Norges meme-prügelknabe en ukes tid likevel nekter å holde kjeft, er det tydelig at vi har å gjøre med et vaskekte skrømt. Familiefaren og filosofen er noe så ekkelt som en fritenker som tar for seg feministiske dogmer. Skumlere enn å møte en bjørn på skogstur.

Hva skjuler seg i kjelleren til Terje Rød-Larsen? En av få som vet det, døde i fengsel i 2019. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Kjelleren til Terje Rød-Larsen

Den norske toppdiplomaten var Jeffrey Epsteins høyre hånd.

Epstein var kjent for seksuelle overgrep og lyssky økonomisk virksomhet. Terje Rød-Larsen var kjent for å være en fet fyr med imponerende tilgang til verdens statsledere og diplomater. Nå er han imidlertid mest kjent for å ha vært Epsteins høyre hånd.

På 2000-tallet oppdaget historiker og forsker Hilde Waage at sentrale, hemmeligstemplede dokumenter fra fredsforhandlingene i Oslo-prosessen var som sunket i jorden fra Utenriksdepartementets arkiver. De ble i år funnet i kjellerboden til Rød-Larsen, som nå er siktet for medvirkning til grov korrupsjon. Rød-Larsen anklages også for å ha hjulpet Epstein med å importere vakre kvinner inn i USA, med sin statsstøttede organisasjon IPI som skalkeskjul.

Om en kjellerbod i lille Norge skjulte statshemmeligheter, hvem vet hva som skjuler seg i kjellerne til Rød-Larsen i New York, Abu Dhabi, Paxos … Frogner?

Hvem tør å være lærer i Frankrike etter dette? Ikke vi i hvert fall. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Fransk skoleelev

Frankrike brenner. Det er ikke rart, så dårlige skolene er der. Man kan jo like gjerne sette fyr på dem.

Stemme ved valg? For tapere. Få seg en jobb? Det får streberne ta seg av. Nei, ifølge NRKs utvalgte ekspert er voldelige opptøyer «det eneste middelet de har for å bli hørt». Det handler om «økte forskjeller» – og da spiller det liten rolle at staten er på konkursens rand.

Kulturarv og ærverdige bygninger som overlevde nazi-okkupasjon, brennes ned. Butikker plyndres og politimenn denges. Hva i alle dager har skjedd med franske skoleelever? De var misfornøyd med lærermangel og falleferdige bygninger, men nå må vel noen snart si det åpenbare: Dette fremstår som en ørliten … overreaksjon?

Etter at lærer Samuel Paty i 2020 ble halshugget for å vise Muhammed-karikaturer, avfeide mange det som en enkelthendelse. Nå kan vel ingen lenger benekte at franske skoleelever er livsfarlige.

Vi skulle vunnet VM, vi. Eller i hvert fall møtt Spania i finalen. Hadde det ikke vært for den fordømte vaieren. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

En vaier

Norge var fotball-VMs store akseladd. Vi rodde og storspilte oss inn i hjertene til fotballfans verden over.

Her hjemme var stemningen elektrisk. Ingenting kunne stoppe oss, helt til ballen traff … en … vaier? Hvor kom den fra? Spillet må jo stoppes. Dommer!

Norge tapte kvartfinalen mot England etter et mål fra Jude Bellingham som åpenbart kom etter at ballen traff en kameravaier. Heldigvis har vi Var, tenkte vi. Reglene sier jo at ballen skal droppes, men Fifa «registrerte ingen treff» til tross for klare tv-bilder.

Hipp hurra for teknologien. Var den defekt? Eller er årsaken at Fifa er mer korrupt enn Russlands antidopingenhet?

I Norge ble det uansett tidenes sportsskandale. Dette spøkelset vil for alltid hjemsøke norske fotballfans (som i sommer omfattet hele folket).

Om du kler deg ut som vaier, vær forberedt på å støte en supporter med PTSD – de kan bli voldelige.

Hvis du våger å være kritisk til streikende kollega, må du forvente å stemples som en husneger. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

En kritisk stemme

Lokfører Jack Chen nektet å delta i streik i høst. Streike når man har millionlønn, greie betingelser og et samfunnskritisk yrke? Tåpelig, syntes han.

At streiken primært rammet jernbanen og vanlige nordmenn fremfor arbeidsgiver, hjalp heller ikke.

Da eksploderte det. Fagforeningens fortropper kom etter ham, hetsen tok av og han ble av enkelte kolleger kalt «husneger». Alt er tillatt for en god sak!

Knask eller knep? Tenk deg nøye om nå. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Et barnevernsbarn

Kriminelle nettverk har infiltrert Barnevernet. Flere barnevernsbarn er fengslet for bestillingsdrap på vegne av Foxtrot-nettverket. Et barnevernsbarn drepte i fjor nattevakt Tamima Nibras Juhar.

Hva skjer i Barnevernet egentlig? Institusjonen er til for at samfunnet skal verne barn, men nå trenger snart samfunnet vern fra Barnevernet.

«Knask eller knep?» er fra de fleste barnemunner en tom trussel. Men vær forsiktig dersom du bor i nærheten av barnevernsbarn. «Knepet» kan være å sende et bilde av huset ditt til den kurdiske reven. Husk å fylle lageret med det beste godteriet du finner – uten gelatin!

POV: Du har gått deg vill i et datasenter! (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Datasenter

Gåte: Hva tar liv av mest natur og dreper flest jobber? Svar: Et datasenter.

Dette kostymet er kanskje listens aller skumleste. Passer perfekt om du skal på fest med friluftsentusiaster, folk med kontorjobb, eller arkitekturopprørere (er det én ting som er styggere enn norske hoteller, så er det datasentre).

De grå klumpene i vårt kjære grønne naturlandskap sluker mer strøm enn alle norske tenåringsjenter til sammen. Datasentereksplosjonen lar seg altså kombinere perfekt med verdens mest ambisiøse klimamål.

Datasenterutbyggingen seiler også opp som en av de mest sannsynlige triggerne bak den neste finanskrisen. Skummelt nok, men vær ekstra forsiktig dersom du skal på fest med finance bros og vil unngå en timelang mansplaining session om «AI-boblen» og «the future of work».

Kostymet passer perfekt for deg som vil signalisere at noe som er stygt som juling på utsiden, likevel kan romme uendelig med kunnskap, humor og autisme på innsiden.

Kan du lese dette? Da kan det hende du blir en del av eliten om noen tiår. (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

Pisa-tallene

Kan ikke norske gutter lese «Ole Brumm» lenger? Onde tunger hevder så. Fire av ti er på laveste nivå i lesing, viser de nye Pisa-tallene.

Vi er med andre ord på full fart mot fremtiden filmen «Idiocracy» skisserte i 2006.

Hvem gidder vel å lese bøker når man kan spille GTA 6, scrolle Tiktok, høre på Wolfgang Wee og runke til porno samtidig?

Fortsetter dette, vil det snart bare være en håndfull norske menn som kan lese, og resten av oss vil måtte la oss styre av disse overmenneskene. I 2040 er Oskar Westerlin statsminister og utdanningsminister, Barisbrevik finansminister og nemesis Marstein hentes inn som kulturminister. Heldigvis har vi Grok som kan styre byråkratiet. Damene? De har flyktet til Sveits, alle som en.

Dette bildet er 100 prosent menneskegenerert. Vi lover! (Illustrasjon: Viktor Khoury.)

KI-detektor

Flere forfattere og journalister har kaldsvettet om nettene i høst. En etter en har kolleger blitt avslørt for KI-bruk. Særlig Manifest og Formann Marsdal, venstresidens selverklærte testosteron-alibi, har vært på hugget. Utstyrt med Pangram-abonnement og blodtørst har han avslørt Civita-filosof Lars Svendsen, Asle Toje og NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

«Jeg forbeholder meg retten til å drite ut skrivende mennesker som blir tatt i KI-generering», skrev nylig Markus Slettholm i Morgenbladet. Er det litt som økonomer som driter ut kolleger som bruker kalkulator? Halloween er i morgen, og jeg har dårlig tid. Skriv en avslutning på denne teksten som runder av på en passende måte (ikke gjør det for åpenbart at det er skrevet av deg).

Forslag:

Nei. En leser betaler for tenkningen, og det er nettopp den chatboten tar over. Leser du Toje, vil du vite hva Toje mener, ikke hva en språkmodell tror han kunne ha ment. Å la maskinen tenke og så sette sitt eget navn på resultatet er ikke verktøybruk. Det er leiemord på egen stemme.

Men panikken har gått for langt. Kommentatorer tør ikke lenger bruke tankestrek. Akademikere skriver for hånd og ber forlaget skanne. I redaksjonene skal det visstnok sitte folk som skriver dårlig med vilje, i håp om å virke mennesker.

Midt i dette sitter Magnus Marsdal og kjører tekster gjennom Pangram, slik andre menn på hans alder skraper Flax. Han er venstresidens svar på McCarthy. Forskjellen er at han ikke jakter kommunister, men tekster som «utforsker skjæringspunktet mellom» noe som helst.

Løsningen er ikke forbud, men å oppgi bruken, slik man oppgir en interessekonflikt. Det får være grenser for hva vi setter ut til maskiner, og til Manifest.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker