Kunstprosjekt: Oktober 2017 tok Alexander Rishaug lydopptak av åtte forskjellige rom i Høyblokka. Materialet har resultert i en dobbel vinyl-utgivelse og en publikasjon med bilder av Arne B. Langleite. (Foto: Arne B. Langleite.)
Etter en bombe

Lyden av den terrorutsatte Høyblokka har blitt til et dobbeltalbum

En natt i 2017 gjorde Alexander Rishaug (45) lydopptak i regjeringskvartalets hovedbygg. Materialet har resultert i en vinylplate, som han beskriver som «en sonisk meditasjon over et spøkelsesaktig sted som snart ikke eksisterer lenger».
Saken er Lydkunstner Alexander Rishaug gir ut et dobbeltalbum med lydopptak fra Høyblokka.

Hvordan låter stillheten etter en bombe? Det var dette lydkunstneren Alexander Rishaug ønsket å undersøke tilbake i 2017, da han startet kunstprosjektet med den omfattende tittelen «Y (59°54’54,76″N 10°44’46,03″Ø)».

Etter terrorhandlingen 22. juli ble store deler av regjeringskvartalet ødelagt, og i løpet av én dag ble bygningene lagt øde og husene tømt.

– Verket er et sonisk portrett av Høyblokka og regjeringskvartalet, som undersøker og reflekter omkring den kollektive hukommelsen av stedet, arkitekturen og de akustiske kvalitetene, samt den historiske konteksten, sier Rishaug til Subjekt.

Resultatet gis nå ut som en dobbel vinylplate i samarbeid med Oslobiennalens første utgave, og lanseres mandag 25. mai.

– Tanken var å lansere prosjektet i en mørk kinosal med fokus på lytting, men på grunn av Covid-19 blir lanseringen nå digital. Platen består av åtte spor som sakte fades inn. Lyden av rommet du er i blandes sakte inn i lyden av Høyblokka.

Lydopptak om natten: Sammen med en sikkerhetsvakt, en assistent og fotograf Arne B. Langleite, startet Alexander Rishaug på statsministerens kontor i 17. etasje i Høyblokka den 29. oktober klokka 05.38. Derfra jobbet de seg nedover i mørket med hodelykter på. (Foto: Arne B. Langleite.)

Fikk kontant avslag

Rishaug forteller at han i utgangspunktet ønsket å dokumentere lyden av både Høyblokka, Y-blokka og de andre nærliggende bygningene over en lengre periode.

– Kanskje gjennom et helt år, sier Rishaug.

Slik ble det imidlertid ikke. Men etter flere henvendelser til Statsbygg, hvor de først fikk kontant avslag, lyktes til slutt Bo Krister Wallström fra Koro – som prosjektet også er støttet av – å gjøre en avtale hvor de kunne få tilgang til Høyblokka med sikkerhetsvakt i en begrenset periode på to dager.

– Jeg valgte å gjøre innspillingene på natten når byen sov, for at lyden av bygget skulle få lov til å tre frem, sier han.

Sammen med en sikkerhetsvakt, en assistent og fotograf Arne B. Langleite, startet de på statsministerens kontor i 17. etasje i Høyblokka den 29. oktober klokka 05.38.

Derfra jobbet de seg nedover i mørket med hodelykter på.

– Jeg benyttet meg av en HD-recorder og ulike former for mikrofoner som shotgun, dpa’er og kontaktmikrofon, for å fange opp og dokumentere stillhet, ulike akustiske klangbilder, vibrasjoner og forskjellige frekvensområder som er eller ikke er hørbare for oss mennesker.

– Hva betyr tittelen?

– Y’en står for Y-blokka, men kan også leses «Why?». Koordinatene står for Høyblokka og Regjeringskvartalet. En tørr, nærmest klinisk beskrivelse av et sted og en voldsom hendelse, sier han.

Alexander Rishaugs kunstprosjekt ble støttet av Koro/Uro sine midler for temporære kunstprosjekter i det offentlige rom og produsert i samarbeid med Charlotte Hagelund og Jan Christensen. (Foto: Arne B. Langeleite.)

Lyden av World Trade Center og Tsjernobyl

Rishaug har jobbet som lydkunstner i 20 år, og latt seg inspirere av flere prosjekter i forbindelse med «Y».

– Prosjektet har flere likheter med den spanske lydkunstneren Francesco Lopez sitt album «Buildings [New York]» fra 2001, som inneholder innspillinger fra forskjellige kontorbygg i New York om natten.

Han sier at en av innspillingene er fra World Trade Center.

– Å lytte tilbake til dette sporet i dag er både forstyrrende, vemodig og trist. Samtidig er stykket subtilt og vakkert. Dette, det at stedet ikke finnes lenger, setter verket i et spesielt lys og gjør arbeidet unikt som dokumentasjon og som kunstverk.

En annen kunstner Rishaug har latt seg inspirere av, er den danske lydkunstneren Jakob Kirkegaard og arbeidet hans «4 Rooms (Touch 2005)», som er et sonisk portrett av fire forlatte rom inne i «The Zone of Exclusion», eller Tsjernobylsonen, som er det offisielle sperreområdet omkring atomkraftreaktoren som eksploderte i 1986 i Tsjernobyl i Ukraina.

– Lyden av hvert rom ble fremkalt av en systematisk metode hvor Kirkegaard gjorde ti minutters lydopptak i fire forskjellige rom, som han spilte av ut i rommet og deretter gjorde lydopptak av igjen.

– Han dokumenterte lyden av en skole, kirke, sykehus og en svømmehall. Dette gjentok han flere ganger helt til rommets egen resonans, eller stemme om du vil, begynte synge.

Han sier at både Lopez og Kirkegaard sine verk har noe dvelende og melankolsk over seg.

– De får en til å kjenne på sorg, reflektere og tenke.

En nærmest klinisk tilnærming: Alexander Rishaugs prosjekt bærer den omfattende tittelen «Y (59°54’54,76″N 10°44’46,03″Ø)». (Foto: Arne B. Langleite.)
Lyden av tomrom: Alexander Rishaug undersøker «Høyblokka» gjennom unike lydopptak fra åtte rom. Der besøkte han blant annet statsministerens kontor i 17. etasje og justidepartementets kontor i 14. etasje, for å ta opp lyden av de tomme rommene. (Foto: Arne B. Langleite.)
Lignende prosjekter: Alexander Rishaug har latt seg inspirere av lydkunstneren Francesco Lopez og Jakob Kirkegaard. (Foto: Arne B. Langleite.)
20 år som lydkunstner: Alexander Rishaug er for tiden doktorgradsstipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunstakademiet, Norges arktiske universitet, Tromsø (2018 – 2021). (Foto: Arne B. Langleite.)
Digital lansering: Utgivelsen av «Y» vil skje i forbindelse med et lanseringsarrangement på nettet, der Oslobiennalen er vertskap. (Foto: Arne B. Langleite.)
(Foto: Teigens Fotoatelier, Dextra Foto/Teknisk Museum.)
(Foto: Arne B. Langleite.)
(Foto: Arne B. Langleite.)
(Foto: Alexander Rishaug.)