Kunstnere i felles opprop:

Reaksjonene mot Oslobiennalen vitner om et utålmodig kunstfelt, men det har hele veien blitt sagt at dette krever tid

Kritiseres hardt: Oslobiennalen er i hardt vær og kritiseres blant annet av styrelederen i kunstnerorganisasjonen Norske billedkunstnere (NBK) for å skylde på kunstnernes i sin forklaring på budsjettsmellen fra 2019. Nå svarer deltakende kunstnere fra Oslobiennalen.
Kritiseres hardt: Oslobiennalen er i hardt vær og kritiseres blant annet av styrelederen i kunstnerorganisasjonen Norske billedkunstnere (NBK) for å skylde på kunstnernes i sin forklaring på budsjettsmellen fra 2019. Nå svarer deltakende kunstnere fra Oslobiennalen.
Oslobiennalen er en ambisiøs kunstmønstring som gjennom fem-årsplanen kan utvikle seg og bli en viktig del av kunstmiljøet, skriver ti deltakende kunstnere i felles opprop.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Oslobiennalen er i hardt vær etter at Klassekampen avdekket et seks millioner kroners underskudd fra åpningsåret.

Undertegnede ti kunstnere presenterte kunst gjennom forskjellige prosjekter under åpningsåret for Oslobiennalen i 2019.

Etter kritikk og diskusjonene i presse og i kunstmiljøet, ønsker vi å formidle følgende:

Vi anser Oslobiennalen, utviklet av kuratorene Eva González Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverbakk, som et originalt prosjekt av svært høy kvalitet, som svarer til nyere tids debatter om kunst og utstillinger i offentlig rom. Dessuten opplevde vi alle at kunsten, og prosjektene vi jobbet med, ble behandlet med stor profesjonalitet og omsorg.

Vi erkjenner at det var noen mangler i kommunikasjonen og i planleggingen av arrangementene, som kunne forventes i det første året av et prosjekt med en slik ambisjon. Teamet ved Oslobiennalen var hele tiden fullstendig dedikerte til de forskjellige prosjektene, og gjorde sitt aller beste for en vellykket presentasjon av hver og en av dem.

Annonse

Undertegnede kunstnere ble invitert av Oslobiennalen, og forhandlet om et budsjett og en avtale på vanlig vis. I januar 2020 ble vi orientert om underskuddet, og at dette ville bli kompensert ved å redusere produksjonen i 2020. Igjen: En helt vanlig prosedyre.

Vi tror på det vakre ved Oslobiennalen-prosjektet som vi ble invitert til: Et biennaleformat med et fem-års tidsperspektiv, og forutsetningen for Oslobiennalen som en samtale i de offentlige rommene.

Man kan se våre verk (og Oslobiennalens premiss) som den første setningen i en samtale. Kunstnere, kritikere og andre i presse, gjennom offentlig kritikk kan være den neste setningen i denne samtalen.

Men det vi tilsynelatende ser i pressen og i sosiale medier de siste dagene er tilsvarende å storme ut av rommet, og lav tålmodighetsgrad. Flere innlegg viser tegn til at man ikke er klar for å ta opp arbeidet med en konstruktiv dialog (over fem år og mer).

Og det blir jo nesten konseptuelt, for det er akkurat hva Oslobiennalen handler om, med sitt helt unike femårsperspektiv.

Hva tenker kunstfeltet om å skape noe som relaterer til nettopp verdsettelse av tid, eksperimentering, utforsking av alternative metoder og mer. Ikke bare være «enda en» biennale, men å gå i dialog med andre i offentligheten gjennom kunst. En slik prosess og dialog trenger rom til å prøve og å gjøre feil. Kanskje til og med store feil. Dette er nødvendig for at Oslobiennalen skal kunne tilpasse seg og fortsette over tid.

Kanskje et av de største feilstegene eller problemene til Oslobiennalen var å lage et åpningsarrangement. Nettopp på grunn av forholdet til tid. Arrangementer har et høyt tempo. De søker etter direkte resultater, og åpner seg for rask bedømmelse og skuffelse. Det er det en kunstmønstring som Oslobiennalen skal være en motvekt til.

Vi ønsker med dette å understreke viktigheten av at et prosjekt med ambisjoner, som Oslobiennalen, kan utvikle seg videre til fordel for både byen og kunstmiljøet.

Brevet er først skrevet på engelsk og publisert på Facebook. Undertegnet av Michelangelo Miccolis, Mette Edvardsen, Dora García, Jonas Dahlberg, Lisa Tan, Julien Bismuth, Robert D’Souza, Carole Douillard, Mônica Nador og Bruno Oliveira, Knut Åsdam.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar