Forfatter Jarl Torfinn Hellesvik beskylder Arbeiderpartiet for rasediskriminering.
Hellesvik kaller seg selv same – men er ikke meldt inn i Sametingets valgmanntall.
– Jeg er så mye same at jeg ikke trenger noe ekstrabevis, sier han.
Forfatteren forteller at besteforeldrene hans hadde samisk som førstespråk.
I dag er han aktuell med sin tredje selvpubliserte bok om samisk politikk, som har fått den konkrete tittelen: «Samer og samepolitikk. Bok nummer tre». Hellesvik har debattert samiske særrettigheter i en årrekke, og har også fått motbør for å «latterliggjøre» samer.
I boken ber han Diskrimineringsombudet ta en ny titt på APs vedtekter og retningslinjer.
Les også: Kulturrådet vil ha over en halv milliard ekstra. Samisk kunst er førsteprioritet
Kan påvirke flere steder
For å bli medlem av de samiske organene i AP, må man være registrert i Sametingets valgmanntall. Sånt er det regler for.
APs samiske grupperinger er på kommunenivå (Samepolitisk utvalg), valgkretsnivå (Samepolitisk forum) og sentralt (Arbeiderpartiets samepolitiske).
Selv om det ikke står i vedtektene, bekrefter AP-sekretariatet at det praktiseres slik at kun samer får være med i disse grupperingene.
Dette gir samene «en begunstigende særstilling» i partiet, mener Hellesvik. Han kaller det «dobbelt partimedlemskap» i landets mektigste parti:
– Et AP-medlem som er same, kan påvirke AP-politikken både som ordinært medlem og som medlem i den særskilte organiseringen.
Nå vil han ha staten på banen for å vurdere det han mener er etnisk diskriminering.
Les også: Sametingspresidenten: Nord-Fosen-avtale gjør slutt på menneskerettsbrudd
Vil ha Diskrimineringsombudet på banen
Hellesvik mener samenes særstilling i AP er i strid med norsk diskrimineringslov, og etterlyser vurdering fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Han viser til første punkt i FNs rasediskrimineringskonvensjon, ratifisert og inkorporert i Grunnloven.
Konvensjonen definerer rasediskriminering som «enhver forskjellsbehandling, utestengning, begrensning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse som har som formål eller virkning å oppheve eller svekke anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, på like vilkår, innenfor det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle området, eller innenfor andre områder av det offentlige liv».
– Er det ikke rimelig at samiske medlemmer organiserer seg som samer internt i partiet?
– AP har medlemmer fra forskjellige etniske- og avstammingsrelaterte grupper i partiet. Hvorfor er det rimelig at kun samene har anledning til å ha en egen vedtektsfestet samisk fraksjon i partiet og ingen andre etnisk -og avstammingsrelaterte grupper? Hvorfor blir kun samer begunstiget med en slik ordning/særrettighet, men ingen andre etnisk -og avstammingsrelaterte grupper, svarer Hellesvik.
Les også: Nesten ingen vinner frem hos Diskrimineringsnemnda
Opplever ikke at samer har mer innflytelse
Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kari-Anne Opsal, mener Hellesvik bommer når han beskriver ordningen som et «dobbelt medlemskap».
– Alle våre medlemmer har de samme grunnleggende medlemsrettighetene, sier hun til Subjekt, og fortsetter:
– Den samepolitiske organiseringen er et supplement som skal sikre at samiske perspektiver blir hørt og integrert i partiets politikk, i tråd med Norges ansvar overfor samene som urfolk, sier Opsal til Subjekt.
Opsal kjenner seg ikke igjen i anklagene om at partiets vedtekter er rasediskriminerende. Hun mener de er trygt innenfor diskrimineringslovens rammer.
Ordningen er forankret i både Sameparagrafen og internasjonale forpliktelser som Ilo-konvensjonene og FNs erklæring om urfolks rettigheter, forklarer hun, og peker på at de åpner for særskilte ordninger for å sikre reell medvirkning og innflytelse for urfolk.
AP-sekretæren nevner også FNs rasediskrimineringskonvensjon, som åpner også for såkalte «positive særtiltak». Her spesifiseres det at tiltak som skal sikre fremgang for bestemte etniske grupper som trenger beskyttelse, ikke skal anses som diskriminering.
– Arbeiderpartiets samepolitiske struktur er et slikt tiltak, og har som formål å styrke samisk politisk deltakelse – ikke å gi urimelige fordeler på bekostning av andre medlemmer. Formålet er å sikre reell politisk deltakelse og påvirkningsmulighet i saker som berører samiske interesser.
AP har flere særgrupper for å sørge for deltagelse fra potensielt svake grupper:
– Vi har flere egne grupper innad i partiet. Vi har et eget nettverk for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vi har eget nettverk for studenter, vi har et kvinnenettverk, for å nevne noe.
Hun fortsetter:
– Vi opplever vel ikke i praksis at samiske medlemmer har mer innflytelse på partiet enn andre medlemmer.
Les også: Anklager kunsthall for å fremme diskriminering
Ser ingen grunn til å gripe inn
Subjekt har også spurt Diskrimineringsombudet (LDO) om deres vurdering av Hellesviks påstander.
Ombudet svarer at de ikke har foretatt en inngående vurdering av APs vedtekter, men sier på generelt at tiltak for å legge til rette for politisk representasjon og deltakelse av samene, som er anerkjent som Norges urfolk i Grunnloven paragraf 108.
Det rammes i utgangspunktet ikke av forbudet mot rasediskriminering, forklarer LDO.
– Kan et politisk parti ha interne organ forbeholdt én etnisk gruppe, uten at det er i strid med diskrimineringsloven?
LDO viser til de samme unntaksbestemmelsene i FNs rasediskrimineringskonvensjon som AP, og til likestillings- og diskrimineringsloven § 9, som slår fast at forskjellsbehandling ikke er diskriminering dersom den er saklig, nødvendig og forholdsmessig:
– Dette er også utgangspunktet dersom et parti ønsker å opprette et organ forbeholdt en underrepresentert etnisk gruppe.
– Vil LDO vurdere om APs vedtekter er i tråd med diskrimineringsloven og FNs rasediskrimineringskonvensjon?
Ombudet svarer at de prioriterer områder der de opplever stor risiko for diskriminering av utsatte grupper, og konkluderer «uten å ha foretatt en inngående vurdering av partivedtektene» at:
– Vi ser ikke hvordan de skaper risiko for diskriminering av utsatte grupper i Norge.
– Hvem kan eventuelt klage inn APs vedtekter for Diskrimineringsnemnda, og hva skal til for at nemnda behandler en slik sak?
Eventuelle klagere må ha «rettslig klageinteresse», som i LDOs tolkning innebærer at man er «rettslig eller faktisk berørt» av saken:
– En generell interesse i å få avklart spørsmålet i saken, uten at klageren selv er berørt av vedtektene på noen måte, vil altså ikke være nok. I noen tilfeller kan også organisasjoner ha rettslig klageinteresse.
De forteller at det er Diskrimineringsnemnda som avgjør hvem som har rettslig klageinteresse, og dette vurderes konkret i hver enkelt sak.
LDO selv har mulighet til å klage saker inn for nemnda, men ser ikke grunn til å gjøre det i dette tilfellet.
Les også: I dag får samene trolig urfolksstatus i Grunnloven
