Lar seg ikke stoppe av splittelse. Prideflagget vil vaie over skolene i Drammen

Drammen kommune har ingen planer om å gi noen fritak fra markering ved regnbueflagget i 2026. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Drammen kommune har ingen planer om å gi noen fritak fra markering ved regnbueflagget i 2026. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Spørsmål om obligatorisk pridemarkering splittet Diskrimineringsnemnda. Nå vil skolene i Drammen heise flagget igjen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Det blir prideflagging i Drammen også i 2026, selv om medlemmene i Diskrimineringsnemnda var splittet i synet på praksisen.

Tre av fem nemndmedlemmer ga foreldrene medhold og mente de ble diskriminert. En avgjørelse om at det ikke var diskriminering, ble derfor gitt under dissens av nemndmedlemmene i Diskrimineringsnemnda.

Fire av fem nemndmedlemmer mente barn og ansatte ved barnehagene og skolene i Drammen forskjellsbehandles og stilles dårligere som følge av sin religion, livssyn og/eller politiske syn. Men to av fem mente det var nødvendig og lovlig forskjellsbehandling, mens et tredje medlem mente denne typen tvang måtte aksepteres i et liberalt samfunn.

Et enkelt flertall gikk dermed for å ikke dømme Drammen kommune for diskriminering.

Nå forbereder kommunen seg på prideflagging på skolene igjen.

Annonse

Les også: Var pridetvang ulovlig? Nå skal staten konkludere i omstridt flaggdebatt

Direktør for Diskrimineringsnemda, Ashan Nishantha. Prideflagg flagging Drammen avgjørelse
Direktør i Diskrimineringsnemda, Ashan Nishantha satte fem jurister med dommerkompetanse til å avgjøre saken om obligatorisk prideflagging. Det ble dissens. (Foto: Diskrimineringsnemnda.)

Får ikke pridefritak

Drammen kommune har merket seg Diskrimineringsnemndas vurderinger i den aktuelle saken, forteller direktør for oppvekst i Drammen kommune, Thomas Larsen Sola.

– Nemnda konkluderer samlet med at kommunens praksis ikke er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, og at markeringen av Mangfoldsuken ligger innenfor det handlingsrommet regelverket gir.

Klagen gjaldt i praksis for 2024, sier Sola, og forteller at kommunen i 2025 gjorde justeringer:

– Blant annet ved at regnbueflagget heises før elevene kommer på skolen.

For 2026 videreføres hovedlinjene i gjennomføringen av Mangfoldsuka slik det ble gjort i 2025, forteller oppvekstdirektøren.

– Dette innebærer at det flagges med regnbueflagget en felles dag. Flagget heises før elevene kommer. Skolene gjennomfører også en samling om inkludering og mangfold.

Les også: Hudfletter prideflaggavgjørelsen: – Illiberalt

Lærer Tormod Evensen om prideflagg i «Debatten» på NRK. (Skjermbilde.)
Lærer Tormod Evensen kritiserte prideflagg i «Debatten» på NRK. (Skjermbilde.)

Etterlyser informasjon

Lærer Tormod Evensen, som sto i teten for 66 foreldre og ansatte som klaget inn pålegget fra kommunen, forteller at han nå blir kontaktet av frustrerte berørte. Særlig reagerer de på informasjonen som gis til de foresatte.

Både i fjor og i år formidlet oppvekstdirektør Sola til kommunestyret at det skal flagges med regnbueflagget minst én dag og at det gjennomføres en fellessamling som begrunner flaggingen, forteller Evensen.

Brev til foresatte fra kommunen med info ble sendt ut i fjor. Fellessamlingen knyttet til flagging ble ikke nevnt i brevet, opplyser læreren.

– Jeg tok opp dette med Sola i dag, og han skriver at brevet til foreldrene i år er en blåkopi av det som ble sendt ut i fjor, sier Evensen, og fortsetter:

– Med andre ord mener jeg at foreldre, både i fjor og i år, ikke opplyses om det trolig mest omstridte i mangfoldsuken i tillegg til flaggingen: selve markeringen. Denne blir gjort ulikt fra skole til skole, men kravet er å gjennomføre en fellessamling der det fokuseres på hvorfor det flagges.

Les også: Prideflagg bør ikke være forbudt i skolen. Det bør være påbudt

Fjell barneskole i drammen. (Foto: Ola Roald arkitektur.) pride prideflagg regnbueflagg
Ikke alle i Drammen setter pris på prideflagg. Fjell barneskole har tidligere måtte ha vakt for at prideflagget skulle få stå i fred. (Foto: Ola Roald arkitektur.)

Heiser prideflagget før elevene kommer

Lærer Evensen har også spurt oppvekstdirektør Sola om det gis skoler og barnehager frihet til ikke å ha fellessamling der flagget nevnes eller fokuseres på.

Sola svarte at han ikke går inn og «styrer den konkrete gjennomføringen ved den enkelte skole», men at det har han «tillit til at håndteres på en god og profesjonell måte, innenfor de rammene som er gitt», forteller Evensen:

– Rammen er altså at flagget skal heises om morgenen før elevene kommer, og at det skal gjennomføres en samling som fokuserer på hvorfor det flagges, sier han.

For Evensen handler dette om mer enn praktisk gjennomføring.

På hans arbeidsplass ble det ingen markering eller samling i fjor. Daværende rektor valgte å ha «Blime-dansen» og informasjon om «mangfoldstreet» av helsesykepleier annen dag der de ikke nevnte flagget.

Likevel antar han at det ble fellessamling knyttet til flagget de fleste steder i fjor.

Les også: Prideflagget er et ideologisk flagg. Det kommer man ikke unna

Drammenselva deler byen i to. Drammen splitter Diskrimineringsnemnda. (Foto: Wikimedia Commons.)
Drammenselva deler byen i to. Drammen splitter Diskrimineringsnemnda. (Foto: Wikimedia Commons.)

Vil ikke stille seg bak

Lærer Evensen mener dette innebærer at skolene enten må begrunne mangfoldsmarkeringen med det han oppfatter som pridebevegelsens verdier, eller fremstille flagget som et uttrykk for de allmenne verdiene i læreplanen:

– Begge deler er uaktuelt for meg å være en del av, sier han.

Evensen forteller at han i sin kommunikasjon med oppvekstdirektør Sola tok til orde for å finne løsninger som demper konflikten.

– Jeg skrev at fritaksretten er lovfestet for nettopp å ivareta mangfoldet. På grunn av den kan barn med ulike livssyn gå på samme skole og ansatte dele arbeidsplassene sammen. Bare en sjelden gang trenger ulike minoriteter fritak begrunnet i livssyn og samvittighet.

Hvis ikke frykter han alternativene: Parallelle samfunn og skoler. Det mener han er det motsatte av samfunn preget av mangfold.

– Jeg ser fritak som eneste nærliggende løsning, men Sola ga meg ingen respons på det. Han sa også i svar på spørsmål fra Frp i kommunestyret at de ikke vurderer fritak i år heller.

Kommunen vurderer med andre ord heller ikke fritak i år.

Les også: Skal lærere tvinges til å støtte pride? Dette er debatten som ble for het

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen