Verdens overdosedag

De 20 siste årene har mellom 250 og 400 nordmenn dødd av overdose hvert eneste år. Nå finnes bedre utsikter

I dag er verdens overdosedag: – Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak, skriver Arild Knutsen. (Foto: Dzudera Glesne.)
I dag er verdens overdosedag: – Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak, skriver Arild Knutsen. (Foto: Dzudera Glesne.)
Norge ligger stadig på overdosetoppen i Europa. Men for første gang på altfor mange år har vi grunn til å tro på nedgang, skriver leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens egne. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er 31. august er Verdens overdosedag.

Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak.

31. august er Overdose Awareness Day, eller Verdens overdosedag, som vi kaller det her til lands. Den ble markert første gang i Australia i 2001, og i 2019 hadde det vokst til 874 arrangementer i 39 land.

Det var Foreningen for human narkotikapolitikk som markerte dagen første gang i Norge i 2013. I år markeres den i over 40 kommuner. Først og fremst for å minnes de som er gått bort det siste året, men også for å rette søkelyset på det høye antallet overdoser og hvordan de kan forebygges.

De siste 20 årene har 250 til 400 dødd av overdose hvert eneste år. I 2018 mistet 286 mennesker livet i overdose i Norge, og vi ligger stadig på overdosetoppen i Europa.

Annonse

Les også: Legalisering fører ikke til økt misbruk. Forbudspolitikken derimot

En annerledes markering

Overdoseproblematikken er kompleks, og enhver overdosedød er en for tidlig bortgang, som under andre omstendigheter kunne vært forebygget. Alle som mistet livet i overdose, hadde potensiale til et langt og godt liv helt til siste hjerteslag. Overdosedødsfall skaper ofte komplisert sorg for de som sto rundt, fordi det var så vanskelig å vite hvordan man skulle agere i tiden opp mot da overdosen skjedde. Dette kan skape problematiske og dyptgripende sorgreaksjoner som varer mye lenger enn ved naturlige dødsfall. Det er derfor viktig at etterlatte etter overdoser tilbys oppfølging.

I år foreslås oppretting av minnesteder for stoffbrukere. Slik at vi får monumenter å gå til for å få utløp for sorgen, og slik at historien om hvordan samfunnet har reagert på dette ikke blir glemt.

Lars Sandås er billedkunstner og forfatter av boken «Narkoatlas». Han står bak «Små monumenter», som er tre kunstinstallasjoner i det offentlige rom som retter søkelyset på steder i Oslo som har vært sentrale i denne historien: Eika ved Akerselva, Nisseberget i Slottsparken og Plata ved Oslo S.

Markeringene blir annerledes i år. Vi kan ikke samles fysisk slik vi pleier. Korus Oslo og Velferdsetaten lanserer derfor en film der Lars Sandås tar med leder i Uteseksjonen, Børge Erdal og undertegnede på en «vandring i sporene til Oslos rusmiljø». Filmen blir lagt ut i sosiale medier, slik at alle kan være med og markere Verdens overdosedag sammen med oss.

Les også: Hasjen vil ikke ødelegge livet ditt. Men det vil politiet

Radikal utvikling

Det skjer en radikal utvikling i det overdoseforebyggende arbeidet som følge av den økte oppmerksomheten. Siden 2013 er det delt ut 13.000 beholdere med motgiften nalokson. Mer enn halvparten av de som henter en ny, har brukt den forrige ved overdosesituasjoner. Vi begynner også å se oppløftende resultater av Switch-kampanjen (fra sprøyter til røyking), og i dag er det formell åpning av inhalasjonsrommet på Brukerrommet i Oslo.

Årets markering kan på mange måter stå igjen som en milepæl i overdosearbeidet. Vi er i en endringstid der narkotikabruk går fra å ses på som kriminalitet som bør bekjempes, til å bli behandlet som en helseutfordring. Regjeringen jobber med å utarbeide en modell for den kommende rusreformen, som skal foreslås for Stortinget – der samfunnets reaksjoner går fra trussel om straff, til tilbud om hjelp.

I tillegg er både Oslo og Bergen i gang med å opprette klinikker for heroinassistert behandling. På denne måten omdannes heroin fra dødelig kriminalitetsbefengt narkotika, til livreddende medisin.

God utvikling

Det er knyttet store forhåpninger til konsekvensene av disse kommende endringene. For når narkotikabruk ikke lenger ses som en måte man kan opponere mot samfunnet, eller for å demonstrere sosialt utenforskap, men snarere som medisinert sykelighet – da går normalt narkotikabruken ned. Etter få år med nedkriminalisering og heroinklinikker i Zürich, gikk rekrutteringen til heroinbruk ned med 82 prosent. Fra 850 nye heroinbrukere hvert år, til 150.

Vi har for første gang på veldig mange år grunn til å håpe på sterk nedgang i antallet overdoser, og på den bakgrunn er det veldig godt å vite at stadig flere kommuner markerer Verdens overdosedag. Slik belyser man hvilke holdninger som ligger til grunn for det overdoseforebyggende arbeidet.

Les også: Heroin er for dyrt

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen