I dag er verdens overdosedag: – Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak, skriver Arild Knutsen. (Foto: Dzudera Glesne.)
Verdens overdosedag

De 20 siste årene har mellom 250 og 400 nordmenn dødd av overdose hvert eneste år. Nå finnes bedre utsikter

Norge ligger stadig på overdosetoppen i Europa. Men for første gang på altfor mange år har vi grunn til å tro på nedgang, skriver leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Saken er 31. august er Verdens overdosedag.

Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak.

31. august er Overdose Awareness Day, eller Verdens overdosedag, som vi kaller det her til lands. Den ble markert første gang i Australia i 2001, og i 2019 hadde det vokst til 874 arrangementer i 39 land.

Det var Foreningen for human narkotikapolitikk som markerte dagen første gang i Norge i 2013. I år markeres den i over 40 kommuner. Først og fremst for å minnes de som er gått bort det siste året, men også for å rette søkelyset på det høye antallet overdoser og hvordan de kan forebygges.

De siste 20 årene har 250 til 400 dødd av overdose hvert eneste år. I 2018 mistet 286 mennesker livet i overdose i Norge, og vi ligger stadig på overdosetoppen i Europa.

Les også: Legalisering fører ikke til økt misbruk. Forbudspolitikken derimot

En annerledes markering

Overdoseproblematikken er kompleks, og enhver overdosedød er en for tidlig bortgang, som under andre omstendigheter kunne vært forebygget. Alle som mistet livet i overdose, hadde potensiale til et langt og godt liv helt til siste hjerteslag. Overdosedødsfall skaper ofte komplisert sorg for de som sto rundt, fordi det var så vanskelig å vite hvordan man skulle agere i tiden opp mot da overdosen skjedde. Dette kan skape problematiske og dyptgripende sorgreaksjoner som varer mye lenger enn ved naturlige dødsfall. Det er derfor viktig at etterlatte etter overdoser tilbys oppfølging.

I år foreslås oppretting av minnesteder for stoffbrukere. Slik at vi får monumenter å gå til for å få utløp for sorgen, og slik at historien om hvordan samfunnet har reagert på dette ikke blir glemt.

Lars Sandås er billedkunstner og forfatter av boken «Narkoatlas». Han står bak «Små monumenter», som er tre kunstinstallasjoner i det offentlige rom som retter søkelyset på steder i Oslo som har vært sentrale i denne historien: Eika ved Akerselva, Nisseberget i Slottsparken og Plata ved Oslo S.

Markeringene blir annerledes i år. Vi kan ikke samles fysisk slik vi pleier. Korus Oslo og Velferdsetaten lanserer derfor en film der Lars Sandås tar med leder i Uteseksjonen, Børge Erdal og undertegnede på en «vandring i sporene til Oslos rusmiljø». Filmen blir lagt ut i sosiale medier, slik at alle kan være med og markere Verdens overdosedag sammen med oss.

Les også: Hasjen vil ikke ødelegge livet ditt. Men det vil politiet

Radikal utvikling

Det skjer en radikal utvikling i det overdoseforebyggende arbeidet som følge av den økte oppmerksomheten. Siden 2013 er det delt ut 13.000 beholdere med motgiften nalokson. Mer enn halvparten av de som henter en ny, har brukt den forrige ved overdosesituasjoner. Vi begynner også å se oppløftende resultater av Switch-kampanjen (fra sprøyter til røyking), og i dag er det formell åpning av inhalasjonsrommet på Brukerrommet i Oslo.

Årets markering kan på mange måter stå igjen som en milepæl i overdosearbeidet. Vi er i en endringstid der narkotikabruk går fra å ses på som kriminalitet som bør bekjempes, til å bli behandlet som en helseutfordring. Regjeringen jobber med å utarbeide en modell for den kommende rusreformen, som skal foreslås for Stortinget – der samfunnets reaksjoner går fra trussel om straff, til tilbud om hjelp.

I tillegg er både Oslo og Bergen i gang med å opprette klinikker for heroinassistert behandling. På denne måten omdannes heroin fra dødelig kriminalitetsbefengt narkotika, til livreddende medisin.

God utvikling

Det er knyttet store forhåpninger til konsekvensene av disse kommende endringene. For når narkotikabruk ikke lenger ses som en måte man kan opponere mot samfunnet, eller for å demonstrere sosialt utenforskap, men snarere som medisinert sykelighet – da går normalt narkotikabruken ned. Etter få år med nedkriminalisering og heroinklinikker i Zürich, gikk rekrutteringen til heroinbruk ned med 82 prosent. Fra 850 nye heroinbrukere hvert år, til 150.

Vi har for første gang på veldig mange år grunn til å håpe på sterk nedgang i antallet overdoser, og på den bakgrunn er det veldig godt å vite at stadig flere kommuner markerer Verdens overdosedag. Slik belyser man hvilke holdninger som ligger til grunn for det overdoseforebyggende arbeidet.

Les også: Heroin er for dyrt