Den amerikanske samtidskunstneren Josh Kline vises med stor soloutstilling på Astrup Fearnley-museet akkurat nå. Mer samtidig og aktuelt blir det nesten ikke. (Foto: Joerg Lohse.)
Vernissageguiden

De beste utstillingene i Oslo akkurat nå

Oslos kunstscene er endelig tilbake fra sommerferie! Her er fem utstillinger du bør få med deg akkurat nå.
Saken er Subjekts kunstredaksjon gir deg et kvalitativt utvalg av de beste utstillingene akkurat nå.

Let’s be real.

Sammenlignet med busser, babyshowers og butikker, så er de fleste norske museer og gallerier snarere pandemiske safe spots.

Derfor vil Vernissageguiden fortsette å oppfordre til å bruke kunstmuseene på en trygg måte gjennom denne vanskelige tiden: For å orientere deg i den blomstrende kunstverdenen, og for å støtte oppunder det kritiske kulturlivet.

Vernissageguiden vil selvfølgelig aldri anbefale noen å trosse helsemyndighetenes råd.

Følg også museers og galleriers sikkerhetsanvisninger på stedet.

Josh Kline er aktuell med ny utstilling på Astrup Fearnley-museet. (Foto: Joerg Lohse.)

Høyst aktuelt, nærmest samtidig

Står fra 2. oktober til og med 1. januar 2021.

Det som før virket enkelt, blir i tråd med teknologiske utviklinger stadig mer grumsete og utilgjengelig.

Dette er et utgangspunkt for den amerikanske kunstneren Josh Klines kritikk av det gryende samfunn. Nå vises han med stor og omfattende soloutstilling på Astrup Fearnley-museet.

Selv internett, som en gang var en fri arena, er i store deler privatisert og overvåket. Påstanden «ingenting er hva det ser ut til» er ikke langt fra en akseptert realitet. Bare se på USA i dag. Absurditeten er både underholdende og smertefull.

Det er nettopp denne dobbeltheten den Kline spiller på.

Han bruker nyliberal kapitalisme og prekær tilværelse nærmest som materialer. Veien inn er kroppen og psyken. I dette mulighetsrommet lages tankevekkende bilder av både nåtid og ulike fremtider, ofte med hjelp av høyteknologiske verktøy.

Mer samtidig og aktuelt får du det nesten ikke.

Bjørn Båsen er aktuell med ny utstilling på LNM. (Foto: LNM.)

Innsiden ut og vice versa

Utstillingen står til 25. oktober 2020 på LNM.

Nei, da, det er ikke bare konseptuell, idébasert kunst som rører seg på den norske kunstscenen akkurat nå.

Ikke at Bjørn Båsen ikke er konseptuell, det er bare det at han maler med en slik teknisk utførelse som virkelig slår deg i fjeset.

I utstillingen «Ghosts» presenterer Bjørn Båsen en serie skulpturelle malerier, og tegninger, basert på noen av hans kunstneriske idoler. Arbeidene er tilegnet Peter Tsjaikovskij, Marquis de Sade og H.P. Lovecraft som alle har vært med på å forme hans visuelle og idemessige utvikling.

Arbeidene er konstruert som malerier i form av skap som kan åpnes og lukkes. Motivene i de ulike lagene av verkene danner fortellinger, som sammen med publikums egen interaksjon kan gi en nær dramatisk opplevelse. Båsen bruker ordet kabinett om arbeidene, noe som refererer til raritetskabinettene som ble spesielt populære på 1600-tallet.

Spenningsforholdet ligger i utside versus innside, og fasade versus innhold. Kabinettene er utformet slik at utsiden forholder seg til maleriene og temaet på innsiden av dørene. Det narrative står sentralt i prosjektet, ved at hvert verk forteller en historie med både tydelige og skjulte elementer som oppfordrer publikum til å lete etter egne meninger eller «løsninger».

Vakre overflater kan åpnes opp for å blottlegge underliggende underlige og dystre scener. Dette skaper en spenning mellom det synlige, det delvis skjulte og det lukkede.

Dette må du få med deg.

Tonje Buer, best kjent fra Fineart, har åpnet det som må være høstens mest spennende nyåpning av et galleri. (Foto: Buer Gallery).

Komplekse konstellasjoner

Utstillingen står til 25. oktober 2020 i Hoffsveien 40B.

Tonje Buer har lang fartstid i Oslos kunstscene, og har blant annet jobbet på Fineart-galleriet på Tjuvholmen i Oslo.

Nå har hun åpnet sitt helt egne galleri, Buer Gallery, med mildt sagt spennende og samtidige kunstnernavn på plakaten.

De aktuelle kunstnerene er valgt «med hjertet og øyne», og representerer ulike medier som maleri, tegning, fotografi, skulptur, installasjon, performance og tekstil.

Kunstnerstallen utgjør en kombinasjon av veletablerte kunstnere og unge kunstnere som er med på å definere kunstscenen akkurat nå.

På listen finner vi blant annet Anja Carr, Sebastian Helling, Matias Kiil, Maria Pasenau og Trude Viken.

Høstutstillingen er en av årets store kunstbegivenheter. (Foto: Høstutstillingen).

En begivenhet

Utstillingen står til 1. november 2020 på Kunstnernes hus.

Siden 1882 har Høstutstillingen vist utviklingen i samtidskunsten.

Nærmest uavbrutt – 2. verdenskrig må sies å være gyldig fravær – har utstillingen presentert omfattende gruppeutstillinger i de ikoniske overlyssalene på Kunstnernes hus.

Årets utstilling er den 133. i rekken, og viser 136 verk av 94 kunstnere og kunstnergrupper.

Subjekt har anmeldt Høstutstillingen år etter år, og en gjenganger er at den blir rotete. I år har de likevel unngått denne kritikken stort sett, med en visuelt ryddig, og mindre sprikende utstilling.

Høstutstillingen har utfordret etablerte kunstsyn med en forunderlig blanding av selvsikkerhet og ydmykhet, gitt plass til det eksperimentelle, forsvart det tradisjonelle, åpnet for både det reaksjonære og det radikale.

Dette er en utstilling du må oppleve selv.

«Slottet + Munch» viser noen av de gjeveste grafiske arbeidene av Edvard Munch, og ikke minst trykkplatene de ble skapt med. Her kan du for første gang på lenge oppleve faktisk nye sider av den ikoniske kunstneren. (Foto: Øivind Möller Bakken/De kongelige samlinger.)

Majestetisk

Står til og med 17. januar 2021 på Dronning Sonja kunststall.

Majestetisk ble kanskje et litt vel billig og enkelt uttrykk brukt i sammenheng med Dronning Sonjas kunststall (ja, stall, ikke hall), men det er også slik denne helt unike Edvard Munch-utstillingen oppleves.

Stor. Og så ekstremt gjennomarbeidet.

Utstillingen viser Edvard Munchs produksjon av litografier gjennom et bredt utvalg av både trykksteiner og ferdige verk på papir. Gjennom de tunge steinene, den kraftige trykkpressen, og selve sluttproduktet – litografiet – kan vi følge en av våre største grafikere i arbeid.

Mange husker Edvard Munch som den store maleren, men vi bør ikke glemme hans grafiske arbeider.

Edvard Munch begynte å arbeide med grafikk i 1894 og lagde omlag 850 grafiske motiver. For Munch, som for mange andre kunstnere, var grafikk den mest effektive måten å spre kunsten sin på. Mange av motivene er knyttet tett til Munchs malerier og har blitt bearbeidet videre som grafikk. Det er for eksempel tilfelle med «Madonna», «Kyss» og «Vampyr».

Det er 39 grafiske verk i utstillingen, som oppleves som en optimal mengde verk i en svært vel produsert utstilling med et majestetisk utstillingsdesign.