Skal redde minoritetene

Venstreradikal OCA-direktør mener at minoritetskunstnere må «fostres opp». Ellers takk, koloniherre

I en pressemelding fra Office for Contemporary Art Norway (OCA) uttaler direktør Katya Garcia-Anton at minoritetskuratorer må «fostres opp og settes i sentrum». I dette sentrumet har hun plassert penger og sponset kurs til de kuratorene med urfolks- og/eller minoritetsbakgrunn som vil dyrke sitt minoritetsperspektiv. Snakk om frigjøring. Not, skriver Danby Choi. (Foto: Jan Khür.)
I en pressemelding fra Office for Contemporary Art Norway (OCA) uttaler direktør Katya Garcia-Anton at minoritetskuratorer må «fostres opp og settes i sentrum». I dette sentrumet har hun plassert penger og sponset kurs til de kuratorene med urfolks- og/eller minoritetsbakgrunn som vil dyrke sitt minoritetsperspektiv. Snakk om frigjøring. Not, skriver Danby Choi. (Foto: Jan Khür.)
Noen ganger er intensjonene så søte at man blir kvalm, skriver Subjekt-redaktør Danby Choi.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er OCA tilbyr kuratorkurs for urfolk med et selvuttalt mål om å «fostre opp» minoritetene.

Denne uken ble det kjent at kuratorspirene Susanne Hætta, Nicole Rafiki og Inger Emilie Solheim har blitt valgt ut til et nytt kuratorkurs initiert av Office for Contemporary Art Norway (OCA).

Kuratorkurset har et selvuttalt mål om å kvotere inn kuratorer med urfolks- og/eller diasporaperspektiver.

Slik stempler de altså de ellers fremadstormende kuratorspirene til å være bare det: Minoritetskuratorer og minoritetskunstnere.

For her skal minoritetsperspektivet dyrkes.

Annonse

Ellers takk

Selv tror jeg slike redningsaksjoner først og fremst vil sette de velmenende rettferdighetsforkjemperne i et godt lys.

Og i skyggen av dette bidrar de til å skape et enda større skille mellom minoriteter og alle andre.

I en pressemelding snakker OCA-direktør Katya Garcia-Anton nemlig stort om hvordan hun vil arbeide for minoritetskunstnerne.

– Som et globalt kunstsamfunn må vi bevege oss forbi forestillingen om at inkludering av marginaliserte eller underrepresenterte grupper er akseptabelt, skriver hun.

Inkludering er altså ikke akseptabelt. OCA-direktøren tenker nemlig langt mer venstreradikalt:

– Inkludering i seg selv er ikke fordrende til på sikt å transformere våre institusjoner. En ny generasjon av kuratorer må fostres opp.

Vet du hva?

Ellers takk, koloniherre.

Nå skal det reddes

Noen ganger er intensjonene så søte at man blir kvalm.

Å stadig insistere på at minoriteter i Norge er ofre for ikke-dokumenterte «strukturer» som hevdes å være rasistiske vil ikke redde noe annet enn renomméet til dem som mener det.

For det siste mange av de hardtarbeidende, grensesprengende og talentfulle minoritetene og innvandrerne i det norske samfunnet trenger, er at historien om dem fortelles som om de ble reddet av «de gode» ridderne på hvit hest.

Tvert imot bidrar disse – ofte nok – bare til å opprettholde et bilde av minoriteter som underlegne, talentløse, tiltaksløse som skal reddes.

Men det er ikke sånn at innvandrerne bak det som kanskje skal redde verden ut av koronapandemien, Pfizer, ble fostret opp av tiltakene til velmenende mennesker som Katya Garcia-Anton.

Vi får heller ikke håpe at kvinner i norsk kunstsektor har kvotert seg opp i posisjon, eller at «Parasitt» (2019) vant storeslem på Oscar-utdelingen av ren sympati.

Dyrker forskjellsbehandlingen

Derfor lukter det vondt av vinden som nå blåser over norske kunst- og kulturinstitusjoner.

Normative kriterier, ofte kamuflert i «progressivitet», krever av kunstnere å være redusert til hudfargen sin.

Ille er det når dette kommer utenfra. Enda verre blir det når OCA, som disponerer statlige millioner fra Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet, lokker med honorarer og oppdrag for at kuratorer med innvandrerbakgrunn skal dyrke minoritetsperspektivet.

Reell frigjøring handler om å bryte ut av disse forestillingene – ofte satt ovenfra og ned fra de med gode intensjoner.

Kuratorene bør være frie fra påklistrede merkelapper om dem som først og fremst minoriteter.

Slik kan de skape kunstopplevelser som baserer seg på noe annet enn hudfargene de er født inn i.

Fremadstormende kuratorer

For hvis målet er likebehandling, bør vi ikke dyrke forskjellsbehandling.

Susanne Hætta, Nicole Rafiki og Inger Emilie Solheim er fremadstormende kuratorer, ikke først og fremst minoriteter som må integreres gjennom oppfostringsprogrammer.

Minoriteter er statsråder, leger, kunstnere, fotballspillere og what not. Ikke fordi at de er i minoritet, men fordi at de er kvalifiserte folk.

Les også: Vil du se en innvandrer i lederposisjon? Da må du nok skuffe antirasistene som insisterer på å redusere fargede til ofre

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner