Jeg blir ganske oppgitt over debatten vi har nå om blackface, krenkefest og ytringsfrihet. Så her kommer noen oppfordringer.
1. Lytt
Vi må klare å lytte til hverandre.
Mads Hansen må lytte til Rawdah Mohamed når hun sier at blackface er støtende.
Jeg må lytte når en norsk-somalier kritiserer blackface.
Det betyr ikke at jeg ikke kan delta i en debatt om blackface, eller at Mads Hansen ikke kan det.
Det betyr bare at Mads Hansen og jeg ikke kan kjenne hvor støtende blackface er på kroppen, og det krever at vi lytter ekstra godt, istedenfor å umiddelbart angripe tilbake.
Jeg tror dessuten vi alle blir klokere hvis vi utviser en dose mer ydmykhet og lytter med begge ører når noen peker på et problem som ikke nødvendigvis rammer oss selv.
Les også: Diplom-is bytter logo etter rasismeanklager
2. Forstå
Vi må slutte å rope «krenkefest» og gå i angrep når noen anklager kultur, språk, handlinger eller tradisjoner for å være rasistiske.
Det gjør vondt å bli kritisert. Men hvordan du velger å reagere når noen kritiserer deg, sier mye om deg som person.
Forsøker du å forstå, eller avfeier du det blankt? Jeg opplever at flere har landa på det siste heller enn det første de siste dagene.
Les også: Krenkehysteri? Deg om det
3. Snakk
Vi må slutte å fordumme debatten om ytringsfrihet. Man kan mene hva man vil om TVNorges avgjørelse om å trekke «Nissene over skog og hei» og Diplom-is sin avgjørelse om å endre logo.
Men du har ikke fått ytringsfriheten din redusert på grunn av disse avgjørelsene.
Tvert imot: TVNorge og Diplom-is har brukt sin ytringsfrihet, og bestemt seg for å endre og slutte med noe, og vi kan være enig eller uenig om det var riktig.
Det er dette som er ytringsfrihet.
Les også: NRK fjerner ikke programmer med «blackface»
4. Hold deg til temaet
Vi må lære noe av disse debattene og diskutere innholdet i dem, istedenfor å avspore dem.
For eksempel kan det hende at sporene av blackface i norsk tv-historie ikke bør utslettes, men at praksisen skal endres.
Hva hvis humorprogrammer som spiller på stereotypier om en melaninrike, lar en melaninrik komiker spille rollen slik flere og flere gjør? Det er disse diskusjonene vi bør ha. I stedet har vi gått inn i det samme gamle sporet om ytringsfrihet og krenkefest.
Vi klarer så mye bedre hvis vi prøver å lytte, være ydmyke, holder tunga rett i munnen, og diskuterer det som er verdt å diskutere.
Artikkelen er hentet fra Rauand Ismails personlige Facebook-side. En versjon av artikkelen ble først publisert i VG.
