«Vi lever i et krenkehysteri», ser jeg mange folk hevde. Men vi er vel egentlig kommet ganske langt? I gamle dager var jo folk helt spinnville.
Menn måtte utfordre hverandre til duell, med døden til følge, om de følte seg fornærma. Vikinger kakka hverandre i huet med en øks over den minste krangel for å bevare sin ære. Folk utfordra hverandre til dueller med sverd eller pistoler i min salige oldemors levetid.
Alexander Hamilton blei skutt etter en feide. Karl Marx yppa stadig til dueller, men slapp unna med å være stor i kjeften. Marcel Proust hadde en pistolduell over en dårlig anmeldelse av sin første bok. Aleksandr Pushkin døde etter en duell fordi det gikk rykter om at kona hadde vært utro.
Jeg er i grunn glad jeg lever i en så lite krenkbar tid. Hadde jeg levd for 150 år siden, hadde jeg sikkert pådratt meg noen dueller allerede. Ikke er jeg noe god med sverd eller pistol heller.
