Jeg tilslutter meg den assisterende generalsekretæren i Norsk redaktørforening sin uttalelse om at Twitters utestengelse av Trump er meget problematisk.
Reidun Kjelling Nybø skriver at Trump og tilhengerne hans «får rett» i sine konspirasjonsteorier når presidenten utestenges fra det sosiale mediet.
Ja, faktisk dyrker Twitter trumpistenes offernarrativ om at en elite jobber aktivt mot dem, og at de som har en viss makt over debattene og de offentlige samtalene filtrerer ut meninger som Trumps.
Tør jeg påstå at tilfeller som disse er grunnen til at vi har alternative medier og et horisontalt opprør mot de demokratiske, konservative institusjonene?
Det var det vi var vitner til på onsdag.
Ikke sensur
Når det er sagt, så har ikke Twitter, Facebook eller Instagram forbudt Donald Trumps ytringer.
Det har de ikke mandat til.
De private foretakene er frie til å suspendere brukerkontoer på egne plattformer, ut ifra egne retningslinjer.
Men det er ikke til å stikke under en stol at de tre sitter på enorm makt over informasjonsspredningen og bak store deler av den raske demokratiseringen av det frie ord.
Med det kommer et like stort ansvar – et ansvar om å forvalte denne makten på en demokratisk måte, slik at tilliten til samfunnet består.
Svekker tilliten
Tillit er en av de viktigste forutsetningene for demokratiet.
Ikke nødvendigvis til hverandre, men tillit til at de store demokratiske institusjonene fungerer.
En manglende tillit til kongressen, men også de sosiale mediene, de etablerte mediene («MSM») og så videre er noe vi må ta tak i.
Ikke ved å styrke konspirasjonsteoriene om at disse institusjonene scenenekter sine meningsmotstandere, men ved å inkludere dem i debatter, høringer, nyheter og så videre.
God kultur er noe som bygges fra bånn, ikke ovenfra og ned. Det vil si at vi må møte våre meningsmotstandere og argumentere, selv om det kan virke håpløst.
Å tie våre meningsmotstandere gjør oss bare dummere.
Sikkerhet kan også diskuteres
Det er et argument for å beskytte nettopp demokratiet som står sentralt for teknologigigantenes utestengelse av Trump.
Men med slik argumentasjon kan man forby det meste, og dessverre vil det skade mer generelt enn spesielt.
Skytespillene gjør oss ikke mer voldelige, slik det heller ikke er typisk for atomkraftverkene å sprenge.
Likevel, er det populært å argumentere slik.
Med denne logikken bør man forby all båtferdsel på grunn av Titanic.
Disse argumentene er populære, fordi de er spektakulære i sin form.
Men vi styrter som regel ikke av å fly. Og man bidrar ikke til mord av å utvide ytringsrommet.
Med «hatytringer» og «oppfordring til vold» som argumenter, er det lett å tenke seg til at Donald Trumps ytringer bør forbys.
Og hvis ikke staten gjør det, så gjør de private foretakene det de kan for å såkalt scenenekte, eller «no-platforme», enkelte.
Fordi det er populært. Vi lever tross alt i moralkapitalismens tid.
Døm, ikke forhåndsdøm
Det er sant at mannen i verdens mektigste verv kan få folk til å begå kriminelle handlinger gjennom ord.
Men ord er fremdeles ikke handling.
Mellom ord og handling er et tenkende subjekt som må ansvarliggjøres for sine handlinger.
Derfor er det bra at USA nå slår hardt ned med fengselsdommer mot flere av de fremtredende pøblene som tok seg inn i kongressen, onsdag.
Men la oss dyrke det myndige mennesket, og ikke teknologigigantenes autoritet.
Det er vår rett som samfunn å vite hva samfunnet består av, og akkurat nå består det av Donald Trump i vervet som verdens mektigste mann.
Vi er nødt til å forholde oss til hans meninger, men vi trenger ikke å handle slik han ønsker at vi skal.
