I 2003 skrev jeg om et tv-program jeg syntes var ganske ekstremt. I dag ville knapt noe av det som skjedde i programmet, fått meg til å sperre opp øynene. Det mest interessante er kanskje ikke hvor mye samfunnet har forandret seg siden 2003. Det er hvor mye vi har sluttet å reagere på det. […]
I 2003 skrev jeg om et tv-program jeg syntes var ganske ekstremt. I dag ville knapt noe av det som skjedde i programmet, fått meg til å sperre opp øynene.
Det mest interessante er kanskje ikke hvor mye samfunnet har forandret seg siden 2003. Det er hvor mye vi har sluttet å reagere på det.
Som journalist i avisen Vårt Land skrev jeg om «Ekstrem forvandling», et amerikansk realityprogram som skulle vises på kanalen TV Norge. Konseptet var at folk med komplekser skulle få påspandert plastisk kirurgi.
En 29 år gammel, slank kvinne med misdannelsen leppespalte skulle operere leppen. Ikke noe galt i det, men i tillegg fikk hun fettsuging, brystløft, øyeløft og tannbleking. Poenget med programmet var at forvandlingen skulle være spektakulær.
Der er 23 år siden. I dag trenger vi ikke lenger et amerikansk tv-program for å se mennesker forvandle seg. Forvandlingen foregår i sanntid på Instagram, Tiktok og Snapchat.
Dermed blir jeg mer sjokkert av et annet program, som ble sendt på NRK i 1980.
Les også: Glimrende skuespillerdebut fra «Girl in Red»-Marie
Flertallet ville operere seg
I debattprogrammet «På sparket» sitter 50–60 år gamle kvinner og ser ut som 50–60 år gamle kvinner. De har poser under øynene og rynker i hele fjeset. Ingen av dem ser ut til å ha en krig gående mot sitt eget ansikt. NRK-sminken var nok også mindre opptatt av å forskjønne folk den gangen.
En norsk studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2025 gir et interessant bilde. Av et representativt utvalg på 3.055 kvinner mellom 18 og 60 år svarte 17 prosent at de hadde gjennomgått kosmetisk kirurgi.
Og hele 52 prosent oppga at det var «noe sannsynlig» eller «svært sannsynlig» at de ville gjennomføre slik kirurgi senere. Kvinnene som hadde gjort eller ønsket å gjøre dette, brukte oftere utseendefokuserte sosiale medier enn resten av utvalget.
Studien indikerte en økning i bruk av kosmetisk kirurgi blant voksne kvinner de siste 20 årene, fra 8 til 17 prosent. Samtidig hadde både ønsket om kosmetiske inngrep og den sosiale aksepten for det økt.
Les også: Vi må lære oss å kjenne igjen radikalisering av unge kvinner på internett
Et brutalt møte
Denne studien inkluderte ikke bruk av botox, fillers, laser og så videre for skjønnhetsformål. Da ville tallet vært langt høyere, men her mangler vi en tilsvarende nasjonal undersøkelse. Det vi vet, er at unge kvinner har begynt med botox for å forebygge rynker, mens trenden før begrenset seg til middelaldrende.
Enkelte bydeler i Oslo har en skjønnhetssalong på annethvert gatehjørne, der du kan gjøre huden glattere, øyevippene lengre, brynene mer velformede og tennene hvitere. På kafeene er kaker byttet ut med overprisede grønne juicer som skal rense og forynge deg. I slike omgivelser er det lett å føle seg som en vandrende feil.
I den nye boken «GIRLS®» beskriver den britiske journalisten Freya India hvordan hennes generasjon vokste opp med en helt ny utseendekultur. Før kunne en tenåringsjente lære å sminke seg slik at hun følte seg pen når hun gikk ut døren.
Nå kan hun redigere ansiktet sitt før hun legger det ut på nettet. Med apper som Facetune kan hun enkelt gjøre nesen smalere, huden glattere, tennene hvitere og leppene større. Etterpå ser hun seg i speilet, og speilet har ikke skjønnhetsfilter. Det blir et brutalt møte, og da er veien kort til nærmeste skjønnhetssalong.
Les også: Ingen var mer 2026 enn Michael Jackson
Vi shopper mennesker
Nå er hele samfunnet blitt et slags «Ekstrem forvandling»-program, der vi alle kan være både deltager, publikum og produsent.
Freya India, som ble født i 1999, beskriver hvordan hun gradvis lærte å betrakte seg selv som et produkt.
På sosiale medier og datingapper presenteres vanlige folk for hverandre som katalogvarer. Utseendet ditt er det første produktbildet. Vi venner oss til å «shoppe» mennesker etter kriterier som lar seg forflate til en skjerm. Den gang kontaktannonsene sto i aviser og ukeblader, hadde de ikke engang bilder.
I en fersk spalte i The Free Press skriver India om kvinner som fikk alvorlige komplikasjoner etter skjønnhetsinngrep. En 26-åring fikk hengende øyelokk av Botox. Til slutt strevde hun med å holde øynene åpne.
Noen fikk kronisk utmattelse og hårtap av brystimplantater. En fikk blodig oppkast og senere en alvorlig infeksjon. Flere beskrev at fyll i leppene begynte å flytte på seg og endre form. Men det mest interessante er ikke listen over komplikasjoner. Det er hva kvinnene konkluderte med etterpå.
Les også: Flere unge kvinner mener likestillingen er gått for langt. Amrit Kaur er helt uenig
Inflasjon i skjønnhet
Kvinnene India snakket med, mente at de bare hadde valgt feil behandler eller gjort for lite research i forkant. En god del ville gjort samme inngrep igjen.
Og om de ikke ville gjort det selv, så ville de i hvert fall ikke frarådet andre å gjøre det. Ikke engang sine egne døtre ville de satt ned foten for. Nesten alle kom med en variant av: «Alle må få bestemme selv. Jeg vil ikke dømme noen.»
Plastikkirurgi kan være fantastisk medisin for folk med misdannelser, skader eller annet som påfører store belastninger, fysisk eller psykisk. Det er annerledes å skulle gjøre friske kropper til et kontinuerlig oppussingsprosjekt.
Vi har fått et språk der alle valg er «personlige», alle inngrep er «empowering», og all kritikk kan kalles «shaming». Men kosmetiske inngrep er ikke bare et personlig valg, for det flytter skjønnhetsidealet for oss alle.
Når det unaturlige blir normalen, begynner det naturlige å se feil ut. Det forandrer blikket vi ser hverandre med.
Les også: Såkalt maxxing gjør deg bare kjedelig og ensom. Hva skjedde med nytelse?
Jo mer fiksing, jo flere feil
Det er ikke kvinnefiendtlig å være kritisk til en industri som tjener penger på kvinners usikkerhet. Det er heller ikke kvinnefiendtlig å mene at en 19-åring ikke nødvendigvis bør få optimalisere ansiktet sitt etter de samme idealene som hun har sett på Instagram siden hun var tolv.
Reklamen har alltid vært flink til å fortelle oss at det er noe galt med oss. Forskjellen i dag er at reklamen ikke lenger ser ut som reklame. Den ser ut som en venninne. Den er en influenser som begeistret viser oss hva hun selv gjør med huden, leppene, rumpa eller brystene. Hun svarer til og med på meldingene våre.
Influensere kan selv ta skade av den usunne kulturen, om ikke akkurat på bankkontoen. Styrtrike Isabel Raad har sagt at hun angrer på flere av sine plastiske operasjoner. Etter at hun fikk implantater i rumpa, ble det smertefullt å sitte.
«Jeg har mye mer komplekser nå enn før jeg begynte å operere meg. Jo mer jeg fikser meg, jo flere feil finner jeg med meg selv», sier hun.
Les også: 4 av 5 sommervikarer hos Aftenposten er kvinner
Tabu å advare
Influenser Sophie Elise Isachsen fjernet i fjor rumpeimplantater hun fikk satt inn ti år tidligere. Hun fortalte at hun hadde angret på inngrepet i ni år. Det er kanskje slik ettertanke vi trenger mer av, men det er et stykke igjen til det naturlige blir en norm hos unge kvinners forbilder på internett.
Det er mulig å respektere kvinners rett til å bestemme over egen kropp og samtidig mene at noen valg er dårlige. Men nå har det blitt tabu å advare en venninne mot mulige komplikasjoner ved kosmetiske inngrep. Det betyr liksom å nekte henne å bli «den beste versjonen av seg selv».
Det vi ønsker oss, har nok alltid vært det samme – å bli sett, likt, begjært, elsket. For å oppnå dette hjelper det overraskende lite å perfeksjonere utseendet. Et stivt ansikt skaper ikke den kontakten med andre mennesker vi ønsker oss, og det finnes en nevrologisk forklaring på hvorfor.
Les også: Hva kan jeg gjøre for å bli et bedre produkt i sex-kapitalismen?
Den beste motgiften
I boken «Kroppen snakker» (2016) skriver Åse Dragland om hvordan vi trenger de små musklene i ansiktet ikke bare for å kommunisere følelser, men også for å gjenkjenne og oppleve følelser.
Når vi ser et ansiktsuttrykk, etterligner vi det ubevisst selv – om ikke ansiktsmusklene våre er lammet. Denne simuleringen hjelper hjernen med å forstå følelsen.
I en studie ble en gruppe kvinner testet for evnen til å gjenkjenne følelsesuttrykk før og etter at de fikk Botox-behandling. Etter behandlingen ble evnen signifikant svekket. Botox-kvinnene ble også mindre fornøyde med sexlivet sitt. Et bevegelig ansikt forsterker nemlig våre egne følelser.
Den beste motgiften mot skjønnhetstyranniet er kanskje mer mimikk. Da kan vi uttrykke hvem vi er, speile andre og oppnå den etterlengtede fellesskapsfølelsen.
Les også: Kvinner er blitt friere, men ikke lykkeligere. Dessverre er det tabubelagt å spekulere i hvorfor
