Annonsørinnhold

Prosjektskolen flytter! Bli med inn i den gamle margarinfabrikken

Prosjektskolen flytter til Borggata i Oslo, og utvider med mange kvadratmetre. Det betyr også at de får ny utstyrspark, nytt utstyr, et helt eget studentgalleri og mye mer: – Her i Borggata skal vi bygge en kunstborg, sier rektoren. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)
Prosjektskolen flytter til Borggata i Oslo, og utvider med mange kvadratmetre. Det betyr også at de får ny utstyrspark, nytt utstyr, et helt eget studentgalleri og mye mer: – Her i Borggata skal vi bygge en kunstborg, sier rektoren. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)
Den eksperimentelle kunstskolen fyller 15 år, noe de markerer med nytt lokale, eget studentgalleri og mye mer. Studentene kan blant annet glede seg til enda bedre omgivelser å skape kunst i.
Saken er Prosjektskolen flytter. Artikkelen er produsert av Subjekts innholdsbyrå, Objekt, for Prosjektskolen kunstskole.

– Jeg gleder meg til å få lov til å bli en del av Gamle Oslo!

Vi møter rektor Vilde von Krogh og lærerne Anders Dahl Monsen og Kjersti Vetterstad på en visningsrunde i de nye lokalene.

Mens von Krogh og Vetterstad har vært innom tidligere, er det er første gang Monsen besøker den nye Prosjektskolen.

– Det kunne ikke vært bedre beliggenhet eller vakrere bygning, sier han.

Annonse

Prosjektskolen er en skole som tilbyr en unik undervisningsmodell innen kunstfag.

Målet er å være et laboratorium, fremfor auditorium, hvor kunstens muligheter, fremfor begrensninger, står i sentrum.

Og flere av dagens mest kjente unge samtidskunstnere har sin bakgrunn herfra. Deriblant Matias Kiil og Maria Pasenau.

Nå feirer skolen 15 år, og på jubileumsåret flytter de inn i nye lokaler i Gamle Oslo. For studentene er det flere grunner til å juble.

Søknadsfristen er 15. april: Søk nå!

Vi ble med på visningsrunden i den gamle margarinfabrikken som Prosjektskolen flytter inn i senere i år. Her viser lærerne Kjersti Vetterstad og Anders Dahl Monsen oss rundt. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)

Mer solrikt enn før

Opp noen snirklete trapper kommer vi inn til et romslig lokale hvor dansere fra Norges balletthøgskole har kunnet bevege seg stort og grasiøst.

Dette skal nå bli klasserom hvor minst like store bevegelser og tanker skal manifestere seg, gjennom et mangfold av materialer og ulike medier.

Lyset fra solen siver inn fra de høye vinduene og skaper fargespill i salen.

– Her får man inn masse lys og en helt annen kontaktflate enn vi har hatt før, sier rektoren.

Lokalet ligger mellom Tøyen og Grønland. Med kort vei til Botanisk hage på den ene siden, og et steinkast unna Botsparken på den andre, ligger bygget i en bydel med både park og yrende liv.

– Vi har vært i sentrum, på ikke verdens mest spennende sted. Det blir kult å lage kunst der folk bor, og komme i kontakt med samfunnet på en annen måte, sier Monsen.

– Vi kan bidra positivt i bydelen ved å flytte Prosjektskolen hit, legger von Krogh til.

Prosjektskolen flytter inn i Borggata 7, hvor Norges balletthøgskole har holdt til de siste årene. I de store dansesalene, hvor danserne har gjort store og grasiøse bevegelser, skal minst like store og grasiøse kunstneriske idéer bli til. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)

Bidrag til bydelen

– Her kommer vi til et sted hvor folk lever og bor, og jeg ser for meg at galleriet også kan bli en møteplass for lokale kunstnere som ikke har en arena. Det er færre gallerier her, sammenlignet med sentrum, sier rektoren, og fortsetter:

– Vi tror dette området vil ha en gjensidig inspirerende faktor.

Prosjektskolen tilrettelegger for samtidskritisk refleksjon gjennom kunsten, og gir studenten rom for utvikling av eget uttrykk under veiledning, med fokus på det tredimensjonale, nyere medier og eksperimentelle uttrykk.

– Kunsten har en utrolig viktig funksjon, det skapes et fellesskap og man blir utfordret rundt sine egne ideer om verden. Det er en introduksjon til en måte å tilnærme seg verden på, som man kan ta med seg hvor som helst, sier Monsen.

Skolen har alltid åpnet dørene for det flerkulturelle.

– Jo flere nasjonaliteter blant studentene, jo bedre, sier von Krogh, og fortsetter:

– Denne delen av Oslo fremstår som et veldig aktivt og spennende sted for oss, og her vil vi få et flerkulturelt blikk på hva kunsten kan kommunisere.

Prosjektskolens rektor, Vilde von Krogh, er glad på studentenes vegne. Her fotografert i eget atelier på Hausmania i Oslo. (Foto: Dev Dhunsi.)

En fantasiborg og et studentgalleri

Lærerne gleder seg til å kunne vise studentene det nye lokalet, og rektoren forteller energisk at de allerede har døpt bygget til Borgen.

– Her skal vi bygge en kunstborg!

Og så holder de jo til i nettopp Borggata.

– Det blir en fantasiborg vi kan skape selv med elevene. Det blir helt fantastisk, skyter Monsen inn.

For her skal ikke bare kunsten skapes.

– Det er et perfekt visningsrom for kunst også, og endelig kan vi starte opp et studentdrevet galleri. Det er en drøm vi alltid har hatt, men aldri har hatt plass til.

Fra vinduene i det rektoren ser for seg at kan bli læreratelier ser man ut på en liten bakgård, som fortsatt er i oppussingsfasen. Mulighetene i lokalet er mange for en skole med kreative og kunstneriske studenter.

– Vi har bare fått et innblikk i lokalet så langt, og er fremdeles i prosessen hvor vi leker oss rundt mentalt og har ulike tanker om hva som skal plasseres hvor, sier von Krogh.

Kanskje er det studentene som får realisert en briljant idé?

På den nye Prosjektskolen åpner endelig drømmeprosjektet om et helt eget studentgalleri. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)

Søyleløst hangarskip

Vi går gjennom flere av de fremtidige klasserommene til studentene, og lærerne er tydelig opprømt over alle mulighetene det nye lokalet gir.

På det gamle teateret var det søyler som holdt taket oppe, mens her er det store søylefrie rom.

– Vi går fra Søilen teater til et søyleløst hangarskip, sier von Krogh.

Det nye lokalet rommer mange store rom og flere etasjer, det er mye plass å boltre seg på for en kunstskole som er vant til langt mindre.

Vetterstad forteller at de nå har plass til å lagre materialer og kan resirkulere dem på en helt annen måte enn før.

– Det at studenten kan vende seg til å se gull der andre ser søppel, er en kjempefordel. I et bruk-og-kast-samfunn som det vi lever i, er det viktig at vi som skapende kunstnere også reflekterer over eget materialbruk og bærekraften i at vi selv putter objekter inn i en allerede mettet verden, sier hun.

Det er rikelig med sol inn til Prosjektskolen gjennom vinduer i både vegger og tak. (Foto: Dev Dhunsi/Objekt.)

Utvider utstyrsparken

Prosjektskolen fokuserer på metoder som installasjon, skulpturelle teknikker, video, foto, tekstil, verksted og performance.

Andre kurs tar for seg mer innholdsmessige temaer som politisk kunst, stedsspesifikk kunst, mytologi, teater, filosofi og mer til, hvor studentene står fritt overfor metoder og teknikker de ønsker å benytte i tilknytning til temaet.

Nå skal de også samle og utvide utstyrsparken.

Nytt storverksted med treverk, metallarbeid og alt av verktøy og power tools, mediapark med PC-er og Mac-er, 3D-printere, plottere og dedikerte rom til lyd- og videoredigering er bare noe av de mye som skal finne plass her.

De tar med seg mørkerommet og grafikkverkstedet også, selvfølgelig, og på sikt blir det også et silketrykkverksted.

Her er det et større potensiale til å inkludere studentene – de får være med på reisen og prege skolen i mye større grad enn de har hatt mulighet til før.

– Det har alltid vært en målsetting for oss at vi bygger skolens form og innhold i samarbeid med studentene.

– Dette er noe vi nå får muligheten til å gjøre i større grad, og Prosjektskolen blir til gjennom felles innsats og ved å stille spørsmål om hva kunst er og kan bli, sier en entusiastisk von Krogh.

Prosjektskolen tar over gamle Pellerin margarinfabrikk i Borggata 7. juni. Så får de en hektisk sommer hvor de kan glede seg til å åpne dørene for studentene i september.

Søknadsfristen er 15. april: Søk nå!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner