fbpx
Verre enn i 1885

Forrige uke ble jeg bedt om å gå ut mot «Sløserikommisjonen». Det vil jeg ikke

Eivor Evenrud er Rødt-politiker i Oslo bystyre og leder for Kulturutvalget i Oslo kommune. (Foto: Danby Choi.)
Eivor Evenrud er Rødt-politiker i Oslo bystyre og leder for Kulturutvalget i Oslo kommune. (Foto: Danby Choi.)
Vi har beveget oss langt fra kjernen i prinsippet om ytringsfrihet, skriver Rødt-politiker Eivor Evenrud.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i teksten er av skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er 15 kunstnerorganisasjoner signerte opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.

Kunstnere og kunsten havner ofte i sentrum for de store diskusjonene om ytringsfrihet og dens grenser. Jeg tror det er bra. Det er i alle fall riktig.

Det er på et vis kunstens vesen å havne midt i de store diskusjonene og drakampene i offentligheten. Hva tåler dere? Hva ser dere her? Hva gjør dette med deg? Hører du et ekko her, et fortvilet skrik eller tårevåt stillhet? Dette er ikke en pipe.

Da Hans Jæger ga ut «Fra Kristiania-Bohemen» i 1885, ble den beslaglagt samme dag. Han ble senere dømt til fengsel.

Saksdokumentene i rettssaken er nylig tatt opp som del av Norges dokumentarv. Og her kommer vi til noe av det jeg mener vi faktisk er verre til i dag, enn i 1885.

Annonse

I saken mot Jæger åpner byretten med en gjennomgang av hvordan Jæger har levd sitt liv og hva han har sagt han tror på. Det er dette som leder opp til at boken er så fæl at den må sensureres.

Det samme ser jeg i de heftige debattene i dag.

Vi så det i «Ways of seeing» (2019), hvor de som ville ha stykket fjernet saumfar alt de kunne finne om aktørene i stykket for å finne «bevis på at dette må fjernes.»

Og vi ser det også i debatten rundt «Sløserikommisjonen» (2021) hvor den sentrale aktøren Sløseriombudsmannen har stått på liste for partiet Liberalistene, og dermed anses som ekstra ille.

De gode og de dårlige, de som kjemper for og de som kjemper mot. De ser ikke ut til å være de samme hele tiden, for de bytter standpunkt og argumentasjon ganske ofte.

Tidligere i år mottok jeg svært alvorlige trusler for å forsvare et kunstverk og ytringsfriheten. En minoritet i Oslo ville ha offentlig kunst fjernet. Et tverrpolitisk Oslo bystyre sa nei. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet.

For en uke siden ble jeg bedt om å gå ut mot «Sløserikommisjonen». Det kan jeg ikke gjøre.

Stykket er like lovlig som de andre kunstneriske verkene jeg har nevnt.

Jeg synes stykket er latterlig dårlig, og at Sløseriombudsmannen er en nisse hvor eneste agenda er å latterliggjøre folk. Men å stoppe, eller i alle fall forsøke å stoppe Rødts Mímir Kristjánsson fra å delta i stykket, dét ville vært totalt skivebom.

Kall meg gjerne for en ytringsfrihetsfundamentalist, slik Kristin Clemet gjorde i Civita. Men problemet er ikke at noen mener «alt skal være lov».

Problemet ser heller ut til å være at vi har beveget oss langt bort fra kjernen i prinsippet om ytringsfrihet.

Du skal kunne mene og ytre deg uten å være redd for inngripen og reaksjoner fra statlig og politisk hold.

Der har vi jo gått oss helt vill i det siste, og lengst inn i villfare gikk Erna Solberg da hun kom med sterke beskyldninger mot «Ways of seeing».

Så igjen, nei, jeg vil ikke ta til orde for å verken stoppe kunst eller stenge en side på Facebook. Det som er utenfor grensene av lovlighet, må anmeldes – ikke få politiske reaksjoner.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar