Dette er historien om en ung jente som flyktet til Norge fra Iran. Hun begynte etter hvert på skolen, lærte seg språket, kom inn på juridisk fakultet – et av de vanskeligste studiene å komme inn på – der hvor hun tok eksamen og fikk seg jobb
Etter hvert steg hun i gradene og ble leder for organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (Lim).
Underveis ble hun også politisk engasjert, og etter noen år som leder tok hun fri fra jobben for å jobbe som rådgiver i politikken. Med andre ord, dette kunne vært en suksesshistorie fra virkeligheten. Et eksempel på hvordan integrering skal og bør fungere.
Les også: Dana Manouchehri blir Sylvi Listhaugs nye rådgiver
Men ikke når man heter Dana
For en uke siden ble det kjent at Dana Manouchehri hadde sagt ja til å være rådgiver i FRP, og det tok ikke lang tid før mediene skrev om saken, til hetsen startet. Fra å være en respektert stemme i samfunnsdebatten, var hun plutselig redusert til et «innvandringsalibi» i FRP. Med andre ord, damen kan ikke tenke selv. Hun vet ikke sitt eget beste.
Hun ble beskyldt for å svikte sine egne, og for å dra opp stigen etter seg. Hvilken stige det er snakk om vites ikke, da hetsen i sosiale medier tydet på at mange mente at hun hadde falt ned i et moralsk gjørmehull. Ut fra temperaturen på meldingene var det mer naturlig å tro at stigen hadde blitt brent opp på vei ned i helvetet.
Men det stoppet ikke der
Bunnen ble nådd da en SV-politiker publiserte en udokumentert påstand om at Manouchehri hadde utsatt lederen i Salam for seksuell trakassering. Hva denne seksuelle trakasseringen gikk ut på, har han ikke konkretisert, annet enn at han «har sett meldingene».
Red. anm.: Både den omtalte SV-politikeren og Salam har reagert på dette avsnittet. Deres kommentarer er føyd til nederst i saken.
Det han unnlater å fortelle, er at denne lederen er den samme personen som i sommer sendte en kronikk til VG og beskyldte Kjetil Rolness for seksuell trakassering i en dokø. Den beskyldningen viste seg å være oppspinn. Ingen av de andre i dokøen kunne verifisere at episoden hadde skjedd. Ei heller kunne folkene som var til stede erindre at personen hadde tatt opp denne saken før kronikken ble sendt til VG.
Signalene som nå sendes til andre minoritetskvinner er krystallklar: Gjør du noe annet enn det folk flest forventer av deg, så vil du bli hengt ut og sjikanert på det groveste uten at noen bryr seg nevneverdig. Man kan bli hengt ut til spott og spe i sosiale medier, fordi man velger å gå sine egne veier. Flere har tatt til orde for at Dana bør sparkes fra jobben hun har permisjon fra, fordi hun jobber for FRP.
Les også: Sarah Gaulin er klar ny lederjobben i Lim
Tygg litt på denne
Man krever altså at en kvinne som har flyktet fra et politisk regime i Iran, skal miste jobben hun har i Norge, fordi hun har sine egne – og fullt lovlige – politiske meninger.
Til alle som lurer på hvorfor integreringsarbeidet i Norge halter, og hvorfor så få minoritetsjenter deltar i samfunnsdebatten, så kan det kanskje ha en sammenheng med den kloakken av misnøye og hat en del av dem får tilbake om de våger å mene noe annet enn det som forventes av dem.
Man kan også lure på om noen av de flere hundre som hetset jobbskiftet til Dana på Facebook et øyeblikk innså at de var blitt en del av en mobb, og at de voldsomme reaksjonene kunne bli litt i overkant.
Det er helt greit å kritisere den politikken som FRP fører, men det gir ingen stjerner i boken å oppføre seg som den verste bøllen i skolegården. Paradokset er at mange av de mest aggressive stemmene tilhører mennesker som vanligvis slår seg selv på brystet og snakker høyt og varmt om innvandring. Men generøsiteten har tydeligvis en grense. De som ikke slutter seg til bevegelsen, skal tydeligvis hetses til vedkommende bøyer av. Jeg undrer på om disse menneskene selv har reflektert over sin egen oppførsel noen gang, og ser at de er en del av problemet, og ikke løsningen.
Heldigvis har ikke Dana bøyd av
Men alle mennesker er ikke laget av stål. Derfor skriver jeg dette. For jeg kommer til å støtte hver eneste kvinne som tenker selv, og som tør å heve stemmen i samfunnsdebatten. Jeg er sjeldent enig i alt som sies, men uten et mylder av stemmer så blir vi et fattigere demokrati. Tillater vi den hetsen som skjer, så tillater vi i praksis sosial kontroll. Og da er vi ikke bedre enn de statene som minoritetskvinnene har flyktet fra.
Subjekt har vært i kontakt med den omtalte SV-politikeren. Vedkommende kjenner ikke igjen i tittelen politiker, men er lokallagsstyremedlem.
Vedkommende vil presisere at det er en feilslutning når Stenbro antar at det dreier seg om generalsekretæren i Salam. Kommentaren dreide seg om en annen person med verv i Salam.
Vedkommende vil også presisere at saken ligger flere år tilbake i tid og at Manouchehri var en bifigur i det som skjedde.
Subjekt har vært i kontakt med Salam. De kjenner seg ikke igjen i beskyldningene Eva Stenbro retter mot lederen Begard Reza, og avviser at personen som omtales av SV-politikeren er Reza.
De vil også understreke at Reza aldri har uttalt seg om eller rettet kritikk mot Dana Manouchehri for hennes valg av arbeidsplass, ei heller kommet med beskyldninger om seksuell trakassering.
