Klasseforskjeller i kunstfeltet

– Skaper et forvrengt inntrykk av økonomien i kulturbransjen

Det nye Nasjonalmuseet skulle åpnet i 2020, og har derav fått økt statsstøtten sin med flere hundre millioner. Nå som flyttingen er flyttet til 2022 har det ført til rekordoverskudd. (Foto: Børre Høstland.)
Det nye Nasjonalmuseet skulle åpnet i 2020, og har derav fått økt statsstøtten sin med flere hundre millioner. Nå som flyttingen er flyttet til 2022 har det ført til rekordoverskudd. (Foto: Børre Høstland.)
Mens kunstnerøkonomien var truet av pandemien, gikk Nasjonalmuseet med overskudd på flere hundre millioner.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nasjonalmuseet gikk med overskudd på 250 millioner i 2020.

Nasjonalmuseet har gikk med overskudd på snaut 250 millioner i 2020, melder Aftenposten.

Dette kommer av en økning av institusjonens bevilgning over statsbudsjettet à 266 millioner, grunnet merkostnader knyttet til innflytning i det nye bygget på Vestbanen. Overskuddet er resultat av at museet likevel ikke flyttet i 2020, og dermed kunne føre nesten hele økningen av offentlig finansiering over til egenkapital.

– Med et slikt overskudd må de ha en plan for hva det skal gå til og kommunisere den tydelig, sier Ruben Steinum.

Han er styreleder i Norske billedkunstnere (NBK) og er talsperson på vegne av organisasjonens 3.000 medlemmer. Steinum mener at Nasjonalmuseets overskudd, og deres manglende innsats for å forklare hvordan pengene skal brukes, skaper et forvrengt inntrykk av at kulturlivet har mer penger enn de trenger.

Annonse

– Det er svært uheldig når realiteten er at de aller fleste kunstnere og kunstinstitusjoner til tross for statlig støtte har svært begrenset økonomi.

Ruben Steinum representerer 3.000 kunstneres stemmer som styreleder i Norske billedkunstnere. (Foto: Jannik Abel.)

– Tydeliggjør forskjellene

Styrelederen mener at Nasjonalmuseets millionoverskudd er et klart eksempel på de økende forskjellene i kunstfeltet.

– Vi har sett en tendens over flere år hvor det er de store institusjonene det satses mest på, innenfor kunstfeltet særlig Nasjonalmuseet.

Steinum er tydelig på at NBK nå forventer at man satser på resten av feltet:

– Det burde satses på kunstfeltet som helhet. Det innebærer at man nå gjør den samme satsningen på kunstnere og det frie feltet, sier han.

– Mer innkjøp

Til Aftenposten forteller kulturminister Abid Raja at kulturdepartementet nå må ta en vurdering på om Nasjonalmuseet skal betale tilbake overskuddet.

Steinum har ikke tatt stilling til om han synes det er den beste løsningen, men understreker at pengene burde brukes etter formålet og at Nasjonalmuseet burde kommunisere tydelig hvordan overskuddet skal brukes, dersom de ikke må betale det tilbake.

– Slik vi ser det vil innkjøp være en naturlig måte å bruke disse pengene.

Han forteller at NBK over flere år har ønsket seg en større satsning på innkjøp av norsk kunst fra Nasjonalmuseet.

– Å bruke dette overskuddet til innkjøp av kunst vil både gagne kunstfeltet som helhet, som i motsetning til museet, har slitt økonomisk gjennom pandemien. Det vil også gi Nasjonalmuseet muligheten til å vise seg som den aktive samleren det burde være.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser