Til alle som leser Subjekt

Mye prat om hvordan bygget ser ut, og lite om hvem bygget er til for

Det nye Munchmuseet ble ferdigstilt i høst, og har allerede passert over 100.000 besøkende. (Foto: Munchmuseet.)
Det nye Munchmuseet ble ferdigstilt i høst, og har allerede passert over 100.000 besøkende. (Foto: Munchmuseet.)
Hvor mange ganger er det interessant å lese hva Morgenbladet-kommentator Gaute Brochmann mener om byggets estetikk, spør kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Munchmuseet åpnet denne høsten. Det har vekket debatt mellom Oslos kulturbyråd og Subjekts kunstredaktør.

Jeg hadde et innlegg i VG sist uke der jeg var provosert av debatten om det nye Munchmuseet.

Jeg har fått noen svar her i Subjekt og de vil jeg gjerne svare på.

Jeg har lyst til å starte med å takke kunstredaktør Una Mathisen Gjerde for innlegg i debatten om hvordan vi skal gjøre kunstinstitusjonene mer tilgjengelige. Jeg tror dere som leser Subjekt er de mest kunstinteresserte i landet, og det synes jeg er flott, men denne diskusjonen burde også gå i de større mediene. Det er et problem at 60 prosent av befolkningen ikke besøker museene.

Artikkelforfatteren Omar Samy Gamal (SV) er kulturbyråd i Oslo. (Foto: Presse.)

Nok estetikk

Debatten om det nye Munchmuseet provoserte meg, ja. Ikke fordi byggets utseende fikk kritikk. Jeg har ikke noe behov for å forsvare byggets utseende. Men hvor mange ganger er det interessant å lese i mediene hva Morgenbladet-kommentator Gaute Brochmann mener om estetikken?

Annonse

Det ble gitt veldig mye plass til hvordan bygget ser ut, og veldig liten plass til hvem museet skal være til for, og hvordan slike kunstinstitusjoner bør jobbe for å nå ut. Jeg påsto at bedreviterne blant kultureliten oppfører seg som om kunst skal være for de innvidde.

Jeg kritiserer ikke kunstnere, ei heller små institusjoner med få midler. Faktisk ser jeg flere små aktører som jobber hardt med å nå ut til de som ikke vanligvis opplever kunst. De jeg kritiserer er de med større definisjonsmakt i kunst- og kulturlivet. For eksempel de som bestemmer hvem kunst- og kulturinstitusjonene primært skal henvende seg til. De som bestemmer hva som er relevant. Om mediene som slipper til for få kommentatorer. Jeg tror ikke jeg trenger å nevne navn.

Jeg er enig med kunstredaktøren i at det neppe er lett å være kunstner eller å drive små kunstinstitusjoner. Jeg er enig i at situasjonen for kunstnere må bli bedre, og det jobber vi med. Vi har doblet kunstnerstipendene i årets forslag til budsjett til fem millioner, vi har også brukt mye penger på krisestipend under koronapandemien, som jeg opplever har truffet godt. Den totale rammen for tilskudd til kunst og kulturaktører har økt hvert år, og vi skal kjøpe inn kunst for 44 millioner det kommende året. Det totale kulturbudsjettet ligger på fire prosent av det totale kommunebudsjettet. Men også her må vi fortsette å gjøre mer.

Nye måter å invitere på

Lederen for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, Sebastian Makonnen Kjølaas, skriver også et innlegg i Subjekt hvor han mener at gode produksjonslokaler er et premiss for å få fram ny kunst, og at ateliersituasjonen er krevende. Det er jeg enig med ham i. Men også her har byrådet økt antall atelierer med 60 prosent på få år, selv om jeg deler bekymringen knyttet til Myntgata. Vi jobber nå med å se på andre kommunale lokaler som kan erstatte Myntgata og øke kapasiteten.

Det har kommet mange gode innspill til meg i kjølvannet av mitt innlegg. Det jeg derimot i for liten grad opplever blir debattert, er de normer og strukturer i kunst- og kulturlivet som gjør at en stor del av befolkningen ikke opplever at kunstinstitusjoner er til for dem.

Det er et faktum at 60 prosent av befolkningen ikke besøker kunstmuseer. De besøker heller ikke teatrene. Jeg aksepterer ikke premisset at noen bare ikke er interessert i kunst. Jeg mener kunst bør kunne oppleves av både folk flest og vanlige folk.

Jeg tror mange mennesker i byen vår opplever at kunst- og kultur er til for noen andre enn dem. Og kan du klandre dem? Jeg opplever at det er sosiale koder for hvordan man ter seg på museum eller teater, som det ikke er andre steder. Det er ofte et vanskelig språk som brukes når man omtaler kunst. Det er ikke mer midler til markedsføring som forandrer på dette, det er nye måter å invitere på.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar