Ytringsfrihet under press

Ytringsfrihetens fire utfordringer

Illustrasjonsfoto fra demonstrasjon til støtte for kunstnerisk ytringsfrihet. (Foto: Markus Li Stensrud.)
Illustrasjonsfoto fra demonstrasjon til støtte for kunstnerisk ytringsfrihet. (Foto: Markus Li Stensrud.)
Selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge er ytringskulturen under press fra flere hold, skriver debattanter fra Human-etisk forbund, Agenda, Civita og Ytringsfrfihetsforum.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Human-etisk forbund har startet «Ytringsfrihetsforum» sammen med tankesmiene Agenda og Civita.

Ytringsfriheten er under press. Truslene kommer fra flere hold; autoritære på høyresiden, woke-inspirerte på venstresiden, i tillegg til religiøse ekstremister, for å nevne noen. Den globale trenden merker vi også på den offentlige debatten i Norge. I lys av utviklingen har Human-Etisk Forbund sammen med tankesmiene Agenda og Civita, startet «Ytringsfrihetsforum», hvor formålet er å diskutere ytringsfrihetens vilkår og truslene mot fri meningsdannelse.

Organisasjonene har forenet krefter fordi ytringsfrihet er fundamentet for ethvert liberalt demokrati.

Men det er ingen garanti.

For mens ytringsfriheten står sterkt i Norge, formes den offentlige samtalen i stor grad av ytringskulturen. Mens ytringsfrihet i formell forstand dreier seg om juridiske begrensninger (de jure), er ytringskulturen mer et uttrykk for ytringsfrihetens reelle tilstand (de facto).

Annonse

Les også: Alle barn eier ikke kroppen sin

Den avhenger blant annet av hvorvidt man har meningsmangfold, og hvorvidt debatten preges av gjensidig respekt eller forakt. Evner deltagerne å snakke med hverandre – eller snakker de stor sett om hverandre?

Utfordringene knyttet til ytringsfrihet og ytringskultur er flere. La oss nevne noen av de viktigste.

Den digitale debattkulturen preges ofte av hets og nedsettende ordbruk. Finnes det en løsning på denne utfordringen? Eller fordrer ytringsfriheten at vi også må inkludere ytringer som er til dels krenkende? Og hva betyr paragrafen som forbyr hatefulle ytringer?

Mange universitetsansatte uttrykker bekymring for forholdene og vilkårene for debatt i akademia – altså den akademiske friheten.

Hvordan skal den norske offentligheten møte utfordringen fra «Big Tech»? Er det Facebook og Google som vil bli portvoktere for digitale ytringer i det 21. århundre?

Hva med humor og krenkelser? Må komikere respektere andre menneskers tabuer knyttet til følelser og identitet? Hadde Monty Pythons klassiske film «Life of Brian» blitt laget i dag?

Vi har med vilje formulert flere utfordringer enn svar, ettersom formålet med initiativet er nettopp å diskutere utfordringene, nyansene og de ulike hensynene som kan og bør tas i slike spørsmål. Og antagelig har vi både mellom og innad i våre organisasjoner ulike oppfatninger om hva som er de rette svarene på disse spørsmålene.

Les også: Toåring døde av omskjæring. Nå må vi få slutt på galskapen

I så måte er det mer tilnærmingen og måten vi ønsker å ta disse spørsmålene opp til debatt på, som forener oss. Vi ønsker en liberal debattkultur – i kontrast til identitetspolitikkens søkelys på ytre identitet. Identitetspolitikken, slik den ofte kommer til uttrykk, utfordrer den liberale tilnærmingen gjennom å vektlegge hvem som fremfører budskapet, fremfor innholdet i utsagnet. Det liberale idealet er «kraften i det bedre argument». Dette idealet tar utgangspunkt i at argumenter skal brynes mot hverandre i et uenighetsfelleskap, som skal stimulere til kritisk drøftelse og refleksjon.

Vi vil minne om at det liberale demokratiet ikke har blitt utviklet med den hensikt å avskaffe uenighet; det liberale demokratiet er et rammeverk for hvordan vi som borgere kan håndtere uenighet, uten å ty til vold. Det er derfor ytringsfriheten er et fundament for det liberale demokratiet – og likeledes god ytringskultur er den beste måten vi kan kultivere demokratiet på. Human-Etisk Forbund, tankesmien Agenda og tankesmien Civita ønsker å gi sitt bidrag for å kultivere den offentlige debatten – vi håper du har lyst å bidra!

Ytringsfrihetsforum inviterer til debatt om hatefulle ytringer onsdag 24. november kl. 20.00 på Kulturhuset. Du kan melde deg på via Facebook.

Arnfinn Pettersen er seniorrådgiver Human-etisk forbund

Sylo Taraku er rådgiver i Agenda

Eirik Løkke er rådgiver i Civita

Morten Guldberg er administrator for Facebook-gruppen Ytringsfrihetsforum

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar