Annonsørinnhold

Vurderer du å studere kunst? Prosjektskolen har kursene for deg

Satt du noen gang på skolebenken og fantaserte om å kunne sette sammen din egen skolehverdag? Det er det Prosjektskolen skal være.
Satt du noen gang på skolebenken og fantaserte om å kunne sette sammen din egen skolehverdag? Det er det Prosjektskolen skal være.
Badstue til forrett, lappen til hovedrett og en filosofisk romreise til dessert. Få et innblikk i Prosjektskolens «undervisning à la carte».
Saken er Søknadsfrist for å søke opptak til Prosjektskolen er 25. april.

Satt du noen gang og drømte deg vekk i timene på skolen?

Fantaserte du om hvordan det ville vært, om du selv kunne få sette sammen din egen skolehverdag?

Dette er nærmere virkeligheten for studentene på kunstskolen Prosjektskolen, og nå skal de gjøre enda mer for å realisere studentenes drømmehverdag på «skolebenken».

Vi møter lærer og kunstner Michael Hare under workshopen «Crazy Week», som de arrangerer sammen med studentene.

Annonse

– «Crazy Week» er en workshop hvor lærerne har tatt utgangspunkt i hva vi selv skulle ønske vi hadde på skolen, sier Hare, og fortsetter:

– Ut fra dette har vi laget en kursmeny som elevene kunne velge. «Undervisning à la carte», sier Hare, og humrer i skjegget. «Våre kurs går normalt i treukersperioder, men da vi så at vi fikk en innskutt uke, bestemte vi oss for å prøve dette for første gang. Det har gitt mersmak, og vi vil gjøre dette igjen til neste år».

Les også: Vi ble med til Prosjektskolens nye lokaler

Prosjektskolen er kjent for sin varierte undervisning, hvor man får testet seg på et mangfold av ulike teknikker og kombinasjoner. Skolen tilbyr også en utvidet form for undervisning, hvor man jobber konseptuelt med høy grad av frihet. (Foto: Helene Solum.)

 

Prosjektskolen er en liten skole, noe de bruker til elevenes fordel. Undervisningen er lagt opp for å se hver enkelt elev, for blant fargerike personligheter og et hav muligheter er det lett å gå seg vill. (Foto: Helene Solum.)

Crazy week

Prosjektskolen er kjent for sin eksperimentelle undervisningsform, og blant de tidligere elevene er kjente kunstnernavn som Maria Pasenau og Matias Kiil.

Hare legger vekt på skolens unike undervisningsform som grunnen til at elevene rapporterer om svært gode år på Prosjektskolen.

– Vi ønsker blant annet å skape flere møtepunkter for elevene på tvers av trinnene. Det er viktig å lage rom for kunnskapsdeling blant elevene, sier Hare, og fortsetter:

– Vi har observert at det er møtepunktene mellom elevene som gir sterkest ringvirkninger over tid, og det er nettopp derfor vi har valgt å sette i gang med «Crazy Week».

Foran en fargesprakende vegg er det oppstilt en gaming-stasjon. Elevene som deltar på «The Note»-kurset skal her få prøve seg på en tre-skjerms bilsimulator, som forhåpentligvis vil inspirere de til å begi seg ut på de virkelige veiene. (Foto: Helene Solum.)

For de nysgjerrige

– Hva er det som egentlig skiller Prosjektskolen fra andre kunstskoler?

– Vel, sier Hare, og retter på brillene.

– Det er vanskelig å vite hva man skal begi seg ut på i det kreative feltet. Er man nysgjerrig, og ønsker å prøve ulike teknikker, er dette stedet for deg, sier han.

Under «Crazy Week» arrangeres blant annet kurset «The note», eller lappen, som man ofte sier på norsk.

Det lukter sagflis og brent treverk idet vi går inn døren på neste klasserom. På innsiden blir vi møtt av en skrikende sirkelsag, og det flyr materialer og arbeidsomme elever om hverandre. (Foto: Helene Solum)

For de som ikke er helt sikre

– Det ligger en åpen landevei foran studentene, men de må ha lappen. Et lite dytt, sier han.

Kurset passer optimalt for dem som ikke helt vet hvor de skal begynne. Kursleder Anders Dahl Monsen forklarer at kurset er inspirert av den sveitsiske filosofen Rousseau og hans tanker rundt «det frie mennesket».

– Før så man på billappen som et symbol på frihet som markerte overgangen fra barn til voksen, forklarer han.

Ut av taket på den ferdige badstuen siver det latter og damp. (Foto: Prosjektskolen)

Frister det med badstue?

For andre er det kanskje andre kurs som passer bedre.

Kurset «Forhåpentligvis badstue» kan eksempelvis friste med rask sosial tilknytning til medelevene.

Kursholderen er Eivind Røtnes, og vi fikk bli med ut på gårdsplassen hvor de er i full gang med å sette opp den sambygde konstruksjonen.

– I dette kurset har vi gått gjennom det historiske aspektet ved badstuen og dens plass i samfunnet. Kort sagt handler kurset om kropp, svette, kultur og praksis, forklarer Røtnes.

Elevene i kurset «Horisonter» tilbrakte store deler av tiden med en pensel i hånden ute på Gressholmen. (Foto: Karen Gimle.)

For deg som vil utvide horisonten

For dem som vil lage kunst i mer klassisk forstand, finnes malerkurset «Horisonter».

Kurset er ledet av Marianne Bredesen, hvor elevene fikk leke seg med landskapsmaleri ute på Gressholmen.

– Elevene har studert Walter Benjamin og det allegoriske blikket, for så å forsøke å se verden gjennom hans tre figurer; barnet, flanøren og samleren, forklarer Bredesen.

Hun fortsetter:

– Disse tre figurene deler en interesse for detaljer, bruddstykker og det som er bitte lite, for dem handler det om glimt av noe utilnærmelig og en slags åpenbaring.

Klassen følger nøye med på været da de er avhengige av gode forhold for å få sendt opp fartøyet. Dette er kun en enkel modell av fartøyet, og det endelige resultatet vil inkludere både fallskjerm og radarreflektor for trygg opp- og nedstigning.” (Foto: Prosjektskolen.)

For de som vil stille ut i verdensrommet

Michael Hare tar oss med gjennom de forskjellige klasserommene, og unnskylder tidvis «kunstner-rotet». På gulvet må man passe seg for ikke å tråkke på alt det kreative de mange studentene holder på med.

Mest overrasket ble vi da vi til slutt spaserte inn i dagens siste klasserom. Her er det Michael Hare selv som holder kurset.

Veggene er dekket av kryptiske notater, og rommet ser ut til å mimikere noe du ville funnet hos Meteorologisk institutt.

– Vi skal med hjelp av en robust værballong sende et fartøy hele 36.000 meter opp i atmosfæren. Fartøyet vil inkludere et minigalleri som vil bli fylt med kunstverk av ulike slag, sier Hare. 

I enden av klasserommet har de satt opp en installasjon for å visualisere sluttproduktet. (Foto: Helene Solum.)

Filmer hele turen

– Hele reisen skal filmes med vidvinkelkamera som dekker både horisonten og mini-gallerirommet, sier Hare begeistret, og fortsetter:

– Så langt jeg vet har ikke noe lignende blitt gjort før.

Og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

– Filosofisk sett handler dette kurset om det å strekke seg etter noe. Gjøre ting som er vanskelige nettopp fordi de er vanskelige. Vi mener det er viktig å utfordre elevene, og gi dem muligheten til å ikke bare utforske hva muligheter er, men også hva muligheter kan bety for den enkelte, sier Hare.

Prosjektskolen skiller seg fra andre kunstskoler ved å ha et økt fokus på personlig veiledning og én-til-én samtaler med elevene. Hare mener dette er avgjørende for god undervisning og hjelper elevene på veien mot å finne seg selv i kunsten. (Foto: Helene Solum.)

Et kurs for enhver

Prosjektskolen har kurs for enhver, og gjennom året er det aktive samtidskunstnere som holder kurs for elevene.

– Vi på Prosjektskolen synes det er viktig å hjelpe elevene våre med å finne sitt eget uttrykk. Personlig veiledning gir oss muligheten til å skape gode relasjoner med elevene våre, og et godt læringsmiljø hvor elevene føler at de blir sett, forteller Hare.

Søknadsfristen for å søke opptak på Prosjektskolen er 15. april.

Søk her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar