Flere svenske aviser har nå fjernet norske Lise Myhres tegneserie «Nemi» fra sine spalter. Det gjelder 14 aviser i det svenske konsernet NTM, som eier Uppsala nya tidning, Norrköpings tidningar, Östgöta correspondenten og flere.
Serien ble nemlig for politisk da forrige fredags stripe kun inneholdt et bilde av en ulv og følgende tekst: «Selv om våre største rovdyr er rødlistet, forekommer det lisensjakt på truede arter. Ulv er rødlistet i kategorien sterkt truet. Likevel tillates det lisensjakt.»
Norske redaktører og andre portvoktere i kulturlivet burde se til Sverige som et eksempel på hvilken retning vi ikke burde gå i her til lands.
Les også: En vanvittig dårlig idé
En overreaksjon
Sjefredaktøren i Upsala nya tidning, Kalle Sandhammar, sier at avisens lesere forventer humor og underholdning når de blar om til avisens tegneseriespalte, ikke enda mer politisk meningsytring. Det er altså ikke meningen i seg selv det reageres på, men sjangerbruddet fra Lise Myhre. Ulvespørsmålet har nemlig blitt dekket bredt i avisen, sier Sandhammar.
Samtidig sier han at avisen også bærer en del av ansvaret for å ha trykket «Nemi»-stripen. Det er riktig, og setter avgjørelsen om å bryte med «Nemi» i et merkelig lys. Avisens redaktører har det endelige ansvaret for hva som publiseres, og reagerte ikke på stripen før de fikk negative reaksjoner fra publikum.
Det er vel og bra å ta til seg kritikk fra leserne sine, men å avslutte samarbeidet med Lise Myhre er en overreaksjon som setter en skummel presedens for tegneserieskaperne i den bredere offentligheten.
Det sto ingenting i kontrakten mellom Myhre og avisene om hva serien skulle inneholde. Likevel mener de svenske avisene at Myhre har «brutt en tillit». Heldigvis inneholdt ikke kontrakten noen retningslinjer for serieskaperen, men avgjørelsen om å terminere den gjør en slik styring av den frie kunsten mer sannsynlig i fremtidige avtaler. Her er det imidlertid avisen, og ikke Myhre, som har brutt tilliten.
Les også: Feil å boikotte russiske kunstnere
Alt er politisk
Den meningsbærende tegningen er, som ulven, av utdøende art. Problemstillingen har blitt belyst flere ganger det siste året, og de svenske avisenes beslutning vitner om en videreføring av tendensen hvor stadig flere medier lar opprørte lesere tegne streken for hvor grensen for politiske budskap går.
I det hele tatt burde også tegneserieskapere gis rom til å ytre budskap i avisene, særlig fordi at enhver tegneserie kan tolkes politisk. Å redusere tegneseriestriper til ren underholdning er en umulig oppgave, da alle budskap kan oppleves å ha en slagside. Redaktørene bør derfor heller beskytte sine bidragsytere prinsipielt. Linjen mellom kunst, politikk og humor er ofte glidende og subtil.
Det er riktignok sant at det hun får betalt for, ikke er å komme med rene politiske ytringer. I så fall burde Myhre kunne prøve seg frem og trå feil uten å frykte for sitt levebrød. Det er tross alt avisen som valgte å trykke stripen.
Hvis det blir normen å si opp avtaler med kunstnere eller andre meningsbærere kun fordi de mest høylytte kritikerne krever det, får vi til slutt et samfunn og en presse styrt av mobben på sosiale medier. Dit burde ingen ønske seg.
