I dag kan man lese i Aftenposten at hele 49 prosent av nordmenn mener det ikke burde være lov å brenne religiøse symboler. Kun 30 prosent mener det burde forbli lov. Med andre ord kan det virke som nordmenn flest er tilhengere av å begrense ytringsfriheten for å verne religiøses følelsesliv.
Undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning begynte allerede høsten 2020, så påskens opptøyer i Sverige har ikke farget resultatene, verken i den ene eller den andre retningen. Men problemstillingen er ikke ny. Karikaturer av Muhammed har ført til drapsforsøk i Skandinavia. Den franske læreren Samuel Paty ble halshugget for å ha vist en karikatur til sine elever. Utgivelsen av Salman Rushdies islamkritiske bok, «Sataniske vers» (1989), førte til et drapsforsøk på forleggeren William Nygård, muligens utført av iransk etterretning.
Det finnes mange flere eksempler enn dette, ikke minst utenfor Europa.
Nødvendigheten av religionskritikk
Hadde det ikke vært for ytringsfrihet og religionskritikk hadde vi i Europa fortsatt kriminalisert homofili, nektet kvinner stemmerett, forfulgt dem som mente jorden kretser rundt solen, og så videre.
Å ville begrense denne rettigheten er historieløst og langt på vei et knefall for autoritære, religiøse krefter. Disse vil alltid jobbe utrettelig for å begrense kritikk av sin religion.
Det er mulig å innvende at å brenne en bok er en unødvendig provokasjon, og ikke bidrar noe konstruktivt til offentligheten – og at det derfor bør straffes.
Problemet er imidlertid at man går ned en farlig vei ved å begrense ytringsfriheten. Som eksemplene over viser, er det ikke ild i kombinasjon med bøker i seg selv som provoserer, det er selve opplevelsen av å bli krenket. Den oppstår også av en tegning, eller krass, verbal kritikk. Neste steg kommer til å være krav om å forby også dette.
Les også: Subjekt mener: Falitterklæring fra politiet
Argumentet kan snus på hodet
Koranbrenning er for tiden det mest betente ytringsfrihetsspørsmålet, på grunn av volden som uungåelig følger. Norske medier har således fått kritikk, blant annet her i Subjekt, for å fremstille det som at det er provokasjonen som starter opptøyene, og ikke de voldelige demonstrantene. På den måten fratar man disse deres ansvar for egne handlinger og frie vilje.
Samtidig vil muslimske fundamentalister peke på spesifikke vers i Koranen for å forsvare terrorangrep og vold. Dette er grunnen til at enkelte også har tatt til orde for å forby Koranen og islam. Med tanke på at muslimer fortsatt er en minoritet i Europa, er det særlig god grunn for dem til å verne om ytringsfriheten, også når den oppleves sårende.
For man vet aldri hvem som er nestemann i køen, dersom man åpner for å straffe ytringer en gruppe opplever krenkende.
Les også: Subjekt mener: Farlig å forby krypterte meldingstjenester
Usikre tall
Det er imidlertid viktig å tolke resultatene av undersøkelsen med noen forbehold. På spørsmål om hvordan funnene skal tolkes, svarer forsker Kari Steen-Johnsen dette:
«Om vi hadde gitt flere alternativer i spørsmålet, ville vi kanskje sett flere nyanser. At mange for eksempel hadde sagt at de mente det bør være lov, men at det bør fordømmes. Det vet vi jo ikke sikkert, men folk har svart slik på lignende spørsmål tidligere. For eksempel om karikaturtegninger.»
Dermed er det ikke sikkert tallene er så dystre som det kan virke som. Undersøkelsen kunne med hell vært utformet enda bedre for å fange opp flere nyanser. Likevel er det grunn til å tolke resultatene med en viss uro, og vurdere om ikke opplæring i skolen omkring ytringsfrihets historie og funksjon burde styrkes ytterligere.