Farlig å forby krypterte meldingstjenester

Telegram er den mest populære meldingstjenesten i Russland. Med god grunn. (Foto: Christian Wiediger.)
Telegram er den mest populære meldingstjenesten i Russland. Med god grunn. (Foto: Christian Wiediger.)
Flere land har varslet ønske om å forby krypterte meldingstjenester som Telegram. Det vil først og fremst ramme regimekritikerne, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Telegram forbys i Brasil. Lignende forslag er blitt fremmet i EU.

En dommer i Brasils høyesterett har nylig besluttet at meldingstjenesten Telegram skal blokkeres i hele landet. Begrunnelsen er at Telegram ikke følger påbud om å fjerne «desinformasjon», blant annet fra Brasils president, Jair Bolsonaro. Han har flere ganger fått uttalelser blokkert av Facebook og Twitter. Derfor er Telegram blitt den kontroversielle presidentens siste favorittkanal for å nå ut til befolkningen. Så mange som halvparten av mobiltelefonene i Brasil har appen installert.

Telegram er en av flere krypterte meldingstjenester, som vil si at kommunikasjonen mellom to parter er skjult fra andre – for eksempel myndigheter. I tillegg har disse appene oftest åpen kildekode, slik at alle kan bruke og bygge videre på teknologien, og endringer i funksjoner blir synlige for alle. Dette er i skarp kontrast til «Big Tech»-selskapene, som Facebook og Google.

Av disse grunnene har Telegram og lignende apper økt i popularitet verden over. I januar 2021 var Telegram den mest nedlastede appen i verden, og har nå blitt den mest populære kommunikasjonskanalen i Russland.

Les også: Dette handler nok hverken om vaksiner eller rasisme

Annonse

Forslag om forbud også i EU

I Brasil er forbudet begrunnet med at det vil ramme «desinformasjon» fra landets mektigste politiker. Men forbud mot teknologitjenester som ikke lar seg kontrollere av myndigheter og «Big Tech», rammer i aller størst grad regimekritikere.

Ikke bare i Brasil, men i alle land. For det er ikke bare i Brasil det snakkes om forbud mot Telegram og andre krypterte apper, som Signal, Session og Wickr.

Politikere i Tyskland har tatt til orde for å forby Telegram. I EU har det de siste årene vært debatt om hvorvidt kryptering av kommunikasjon burde forbys fullstendig, begrunnet med at teknologien muliggjør spredning av barnepornografi.

Det vil alltid være spektakulære begrunnelser for forbud. Tyngdekraften trekker i den retning av at mye burde forbys i sikkerhetens tjeneste. Men samtidig stenger vi muligheten for store liberaldemokratiske goder.

Les også: Koronasertifikatet er ingen gylden middelvei

Gode grunner til å kommunisere kryptert

Krypterte meldingstjenester brukes for eksempel ofte av journalister i kontakt med kilder, som av diverse årsaker ikke stoler på andre kommunikasjonskanaler. Det har de ofte god grunn til. Amerikanske myndigheter spionerer på, blant andre, fremstående politikere i allierte land, Norge inkludert. Sentraliserte tjenester som Facebook og Google er dessuten sårbare for hacking, lekkasjer og snoking fra myndigheter.

Problemstillingen kan føles fremmed for nordmenn, eller borgere i Vesten generelt. Men bare fordi vi har ytringsfrihet og et visst personvern i dag, kan vi ikke ta det for gitt at det alltid vil være slik.

I en verden hvor stadig mer kommunikasjon foregår på nett, er det viktig å være oppmerksom på at dette også betyr at stadig mer kommunikasjon kan overvåkes. Med mindre man bevisst bruker teknologi som hindrer dette.

Vi må leve med en viss feilinformasjon i samfunnet. Og myndighetene må leve med at befolkningen bruker kommunikasjonskanaler som ikke kan overvåkes. Det bidrar til å sikre demokratiet og ytringsfriheten.

 

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar