Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft, og to av tre kolstilfeller skyldes røyking. Likevel røyker fortsatt 360.000 mennesker i Norge hver dag. Hvorfor snakker vi ikke mer om skadereduksjon på tobakksområdet?
Skadereduksjon høres umiddelbart ut som noe alle er for. Reduksjon av skade, hvem er vel ikke for det? I praksis er det ikke fullt så enkelt. Skadereduksjon vil ofte stå i motsetning til nullvisjonen. Hvis den eneste akseptable endestasjonen er en verden uten laster, blir alle mellomstasjoner en uakseptabel utsettelse av det endelige målet.
Hvis vi derimot erkjenner at en slik verden neppe er mulig, kan vi i stedet stille spørsmålet: Finnes det mindre skadelige alternativer som kan hjelpe folk å leve bedre, sunnere og friskere, om ikke risikofrie, liv?
En ond sirkel
Norge har i det store bildet lyktes godt med tobakkspolitikken. Vi er, etter Sverige, det landet i Europa med færrest røykere. Det er imidlertid stadig rundt åtte prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år som røyker daglig. Dette tallet skygger også for store forskjeller mellom aldersgrupper og ikke minst sosioøkonomisk bakgrunn.
Blant unge mellom 16 og 24 år er dagligrøyking nesten eliminert. For de mellom 45 og 54 år utgjør derimot tallet 9 prosent, og 14 prosent for de mellom 55 og 64 år. Samtidig vet vi at sigarettrøyking er forbundet med nær sagt alle indikatorer på sosial ulikhet. Den typiske røyker har i dag kortere utdanning, lavere inntekt eller står utenfor arbeidslivet. I tillegg til de negative somatiske helseeffektene er røyking forbundet med både angst og depresjon. På toppen av dette finnes det få studier som rapporterer noen separat effekt av røykeslutt-tiltak overfor grupper med lav sosioøkonomisk status.
I sum blir dette en ond sirkel der røyking forsterker sosial ulikhet, samtidig som nettopp mennesker med lav sosioøkonomisk status har vanskeligst for å klare å slutte.
Les også: Vi kunne gjerne fjernet hele aldersgrensen. La oss i alle fall senke den til 16 år
Utbredte feiloppfatninger om risiko
Norge støtter i teorien skadereduksjon (jf. Meld. St. 19 (2018–2019)), men i praksis tviholder vi dessverre i stor grad på et regime som kun ønsker å hjelpe røykere til å leve mindre skadelige liv dersom de kutter ut alt av nikotin. Det er for eksempel forbudt av tobakksskadeloven å presentere noen tobakksvarer eller elektroniske sigaretter som mindre helseskadelig enn andre. Et mulig resultat av dette kunne vi se i en studie fra Folkehelseinstituttet i 2019. Den viste at nordmenn tror snus er 20 prosent mindre skadelig enn sigaretter, mens medisinske ekspertkomiteers anslag er 90 prosent.
Andre studier på røykfrie nikotinprodukter føyer seg inn i det samme bildet. I en uavhengig studie på bestilling fra helsemyndigheten Public Health England (PHE) i 2015 kom forskerne frem til at e-sigaretter utgjør anslagsvis 95 prosent mindre risiko enn sigaretter. Tilsvarende anslag kan også anføres for reduksjon av risiko ved oppvarmet tobakk sammenlignet med sigarettrøyk.
Fellesnevneren for alle disse produktene, enten det er snus, nikotinposer, e-sigaretter eller oppvarmet tobakk, er fraværet av forbrenning. Det er forbrenning av tobakk som er den primære årsaken til røykerelaterte sykdommer som kreft, kols og hjerteinfarkt – ikke nikotin. Det er rimelig å anta at langt flere røykere ville lagt ned mer innsats i å bytte ut sigarettene dersom de fikk et klarere inntrykk av de reelle risikoforskjellene ved alternativene.
Les også: Kvifor treng me kritikk av islam?
Dette kreves for å bli kvitt sigaretter
De som taper på dagens politikk, er først og fremst røykere som i mangel på kunnskap om eller tilgang på bedre alternativer, fortsetter å ty til sigaretter som sin primærkilde til nikotin.
Vi forstår at tobakksbransjen er kontroversiell, både av historiske årsaker og fordi sigaretter er et svært skadelig produkt. Målsetningen vår om en røykfri fremtid er imidlertid høyst reell, og tallenes tale viser at dette ikke er en gimmick: 99 prosent av all forskningen til Philip Morris er nå dedikert til røykfrie produkter, og disse utgjør allerede mer enn 30 prosent av selskapets globale netto inntekter.
Vi mener det er helt realistisk at markedet for tradisjonelle sigaretter kan være borte i Norge om veldig få tiår, men det vil kreve:
- At brukere som ikke klarer å slutte med tobakk og/eller nikotin, har et mangfold av røykfrie produkter lett tilgjengelig.
- Omfattende kunnskap om hvor mye man kan redusere egen helserisiko ved å erstatte sigaretter med røykfrie produkter.
- Et avgiftsnivå som reflekterer skadepotensialet, hvor de mest skadelige produktene skattlegges tyngst, slik man også gjør med alkohol.
I disse dager arbeider regjeringen ved Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol med utformingen av en ny folkehelsemelding. Hva slags linje hun legger seg på her, kan få avgjørende betydning for mange tusen menneskers muligheter til å leve bedre, friskere og lengre liv.
Stortinget og regjeringen må bestemme seg for hva som er viktigst: Å insistere på en nullvisjon eller tilby 360.000 dagligrøykere, som ellers ikke ønsker å slutte, bedre tilgang på gode, røykfrie alternativ.
