Subjekt mener

Pride-bevegelsen må tåle og tolerere kritikk

Get used to it? Deltagere i en pride-parade holder et nytt regnbueflagg som også skal inkludere transpersoner og andre med avvikende kjønnsidentitet. (Foto: Norbu Gyachung.)
Get used to it? Deltagere i en pride-parade holder et nytt regnbueflagg som også skal inkludere transpersoner og andre med avvikende kjønnsidentitet. (Foto: Norbu Gyachung.)
Når man feirer mangfold, må man også akseptere et meningsmangfold, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Pride-bevegelsen får kritikk, og svarer ikke godt nok for seg.

Vi er vel inne i juni, av flere omtalt som «Pride-måneden», og snart er det tid for den årlige paraden.

Like forutsigbart som at pride siger inn i stadig flere deler av samfunnet, er det at denne utviklingen møter kritikk.

For første gang skal Stortinget heise regnbueflagget i år, og Oslo-skolen inviterer alle ansatte og elever til å gå i paraden 25. juni, som er i fellesferien.

Ikke alle er like begeistret som initiativtagerne skulle ønske.

Annonse

Lærer i Oslo-skolen, Anders Noreng, er kritisk til flere elementer i pride: Seksualisering, politisering av skolen og ideologien til organisasjonen Fri, som arrangerer pride.

Naturlig nok møter han kraftig motbør. Lederen i Fri, Inge Alexander Gjestvang, svarer på kritikken slik:

«Vi er mennesker, ikke ideologi. Dette er dehumaniserende retorikk som reduserer og sletter levde liv», sier han.

Svaret er en avsporing, et retorisk knep som bringer debatten over til å handle om følelser. Slik bidrar svaret beklageligvis til at et viktig tema ikke debatteres.

Lærerens kritikk rettet seg blant annet mot et undervisningsopplegg i skolen, produsert av Fri, «der barn lærer at det er flere kjønn og at man selv kan bestemme hvordan man vil bytte frem og tilbake.»

Det må være mulig å rette kritikk mot et slikt undervisningsopplegg for barn, der vitenskapen mildt sagt er omstridt, uten å skulle beskyldes for dehumanisering og å «slette levde liv».

Læreren mener at pride-bevegelsen er intolerant, og at det ikke er rom for kritiske innvendinger:

«Om noen år får jeg kanskje ikke lov til å undervise fordi jeg ikke støtter pride», sier han.

I møte med en slik uttalelse burde representanter for pride være svært interesserte i å motbevise påstandene om intoleranse. Den muligheten tar de ikke.

Les også: Subjekt mener: Muslimer bør kunne ta fri på id fremfor Kristi himmelfartsdag

Et eksempel på intoleranse

Kanskje er påstanden om at man kan miste lærerjobben i fremtiden for å ikke støtte pride, overdrevet. Men nylig mistet tidligere kommunedirektør i Lesja, Frank Westad, jobben fordi han var skeptisk til pride-parade i kommunen.

Politikontakt for kommunene Lesja, Dovre og Sel, Pia Spets, foreslo å følge etter byen Otta i nabokommunen Sel, og markere Pride i Lesja og Dovre. Kommunedirektøren var kritisk til at en ansatt i politiet oppfordret til å arrangere det han oppfattet som et politisk ladet arrangement.

Dette skapte oppstyr og debatt lokalt. En av kommunens ansatte uttalte til lokalavisen Gudbrandsdølen dagningen at hun ville slutte dersom Westad skulle fortsette som administrativ leder i kommunen.

Ordføreren i Lesja, Mariann Skotte (SP), ble overrasket over kommunedirektørens svar til politioverbetjenten. Til Dagbladet sier hun at: «Vi har sagt tidligere at Lesja skulle være med på Pride, og jeg mener vi som kommune ikke skal legge oss opp i politiets prioriteringer.»

Det er dermed vanskelig å forstå hva som er problemet med Frank Westads kritiske innvendinger. Han er i mindretall, og kommunene hadde bestemt seg for å arrangere pride.

Men bare det at det finnes en ansatt som ikke omfavner denne avgjørelsen, er altså så uutholdelig for enkelte at Westad mistet jobben, og det i et land kjent for et usedvanlig sterkt stillingsvern – ikke minst i stat og kommune.

Les også: Subjekt mener: Lite gjennomtenkt fra Høyre

Ingen grunn til å motsette seg debatt

Kanskje Noreng og Westad bommer totalt på mål i sin kritikk av pride-bevegelsen. Men disse og deres meningsfeller overbevises neppe av responsen de møter. Hvis påstander om intoleranse forsetter å møtes med nettopp intoleranse, vil det mest av alt svekke pride-bevegelsen selv.

Pride-bevegelsen burde ikke bare avfeie kritikken mot seg med stempling og uthenging. Tilhengere av pride, i alle fall talspersoner for Pride, må gidde å argumentere. Det kan oppleves som slitsomt, kanskje unødvendig, etter mange år med ufortjent og kunnskapsløs skammeliggjøring av homofili. Men å frekt avvise all kritikk mot dagens pride-bevegelse, blir både lettvint og lite formålstjenlig. Kritikken dreier seg nemlig ikke lenger om homofili skal være forbudt eller om homofile skal få gifte seg. Undervisningsopplegg knyttet til kjønnsidentitet og hvilke markeringer skolen skal delta på, er mer kompliserte spørsmål der det naturlig nok er delte meninger.

Sosiale bevegelser bør ha tilstrekkelig selvtillit på at egne argumenter er de beste, til at de ikke trenger å motsette seg debatt. Noe annet er demokratisk og vitenskapelig latskap.

Når man feirer mangfold, må man også akseptere et meningsmangfold.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar