Subjekt mener:

Lite gjennomtenkt fra Høyre

Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon. Høyre vil motvirke dette, skriver Subjekt i dagens leder.
Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon. Høyre vil motvirke dette, skriver Subjekt i dagens leder.
Det er en svært dårlig idé å la makten bestemme hva som er sannheten. Høyre bør kjenne sine begrensninger i kampen mot falske nyheter, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Høyre har fremmet et forslag i Stortinget «om å bekjempe falske nyheter og desinformasjon»

I mars fremmet syv stortingsrepresentanter fra Høyre et forslag til Stortinget om bekjempelse av falske nyheter og desinformasjon. Forslaget går både ut på å kontre falske nyheter og desinformasjon fra «fremmede trusselaktører», og å iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon mer generelt. Dette skal blant annet skje med nye teknologiske løsninger.

For mange høres dette flott ut. Alle kan være enige om at falske nyheter og desinformasjon er et onde. Men da er det lett å glemme at vår informasjonsstrøm er nødt til å bestå av en viss desinformasjon. For å bekrefte fakta, må den utfordres av nødvendigvis gale teorier.

Desinformasjon er et onde, men likevel en pris vi betaler for å leve i et fritt samfunn. Kampen mot falsk informasjon, kan bli autoritær. I Norge tror for eksempel mange på Gud og gamle bibelske fortellinger, til tross for at vitenskapsfolk har bekreftet flere av dem som usanne.

Falske nyheter kan forekomme av både misforståelsersterke følelserpolitiske interesser og motiver om økonomisk vinning. Det finnes til og med falske nyheter som senere viser seg å ikke være falske allikevel. Derfor er det ingen lett oppgave å bare «fjerne» falske nyheter. Det kan tvert imot bidra til det verre.

Annonse

Det er heller ikke sunt å forvente så lite refleksjon av samfunnet, at myndighetene skal sensurere informasjonen på vegne av dem. Derfor er det bra at Norge ikke fulgte EU med forbud mot russiske propagandakanaler. Noen ganger er det fint å se hvordan russisk propaganda ser ut, fordi at vi kun da kan gjøre våre egne kildekritiske vurderinger av den.

Bør være klar over egen makt

Vi har ikke en brannmur som blokkerer all informasjon på internett som myndighetene ikke liker, slik Kina har implementert på «mesterlig» vis. Så effektiv er denne, at kommunistpartiet er i ferd med å indoktrinere en hel generasjon til lydige nasjonalister.

Resultatet av den type ny teknologi er selvsagt ikke mindre desinformasjon og falske nyheter. I Kina er brorparten av all informasjon som er tilgjengelig, nøye kuratert propaganda.

Er det sannsynlig at Høyre vil benytte sine «nye teknologiske løsninger» til å etterligne Kinas kommunistparti med det første? Neppe. Men man skal likevel vokte seg for hva slags makt man gir seg selv, og hvilke prinsipper man vil videreføre til neste generasjon politikere og velgere.

Les også: Vi må leve med en viss feilinformasjon i samfunnet

Hva historien bør ha lært oss

Åpningen i Høyres eget forslag egner seg godt til å illustrere hvorfor dette er en dårlig idé. Teksten begynner slik: «Falske nyheter og desinformasjon er ikke et nytt fenomen. Helt tilbake til antikkens dager har aktører som har sett seg tjent med det, fordreid og forfalsket informasjon til sin fordel. Dette har gjentatte ganger påvirket og avgjort historiske hendelser.»

Dette er selvsagt helt sant, men Høyre hadde hatt godt av å reflektere over hvordan dette har vært mulig. Det er nettopp når en gruppe får makten til å hindre motstridende synspunkter å komme frem, at befolkningen lettest lar seg lure.

Nazistene gjorde dette først ved å bruke vold mot sine meningsmotstandere. Etter dette kom de faktisk til makten på lovlig vis, og tok etter hvert full kontroll over alle medier. Dermed ble deres spredning av feilinformasjon så effektiv at det ikke var noen vei tilbake.

Det er en svært dårlig idé å gi makten til å bestemme hva som er sannheten, hvilke perspektiver befolkningen får lov til å høre, til staten. Nettopp på grunn av statens enorme makt og monopol på bruk av vold er innbyggerne nødt til å kunne se makthaverne etter i kortene.

Høyres forslag gir inntrykk av det motsatte: at det er makthavernes ansvar å se befolkningen etter i kortene. Dette åpner for en farlig innskrenkning av ytringsfriheten. Det burde historien ha lært oss.

Les også: Subjekt mener: Skremmende blindsone i Rødt-politikerens ytringsfrihetsforståelse

Ingenting konservativt ved et sannhetsministerium

Videre kan vi lese i Høyres forslag at: «Mange mener det er utfordrende å skille sannhet fra løgn i møte med ny teknologi. En undersøkelse offentliggjort av Medietilsynet på oppdrag fra regjeringen Solberg i 2017, viste at over halvparten av befolkningen ukentlig eller oftere så nyheter de ikke var sikre på om var helt sanne.»

Om så dette tallet hadde vært 100 prosent, ville det fortsatt ikke vært stor grunn til uro. Det er sunt å ikke blindt akseptere alt av nyheter som sannheten. Og hvis man ikke gjør dette, er det uunngåelig at man av og til kommer over saker som gjør en usikker.

Hvem kan være sikker på hvorvidt koronaviruset kommer fra et laboratorium, første gang de hører påstanden? Eller om Trump fikk hjelp av russerne til å vinne valget i 2016?

Usikkerhet om hva som er fakta, er naturlig. Ytringsfriheten eksisterer nettopp for at vi sammen skal forsøke å komme frem til en felles virkelighetsforståelse ved at alle kan legge frem argumenter og dokumentasjon.

Høyre skal være et konservativt parti. Det er ingenting konservativt ved å opprette et teknologisk sannhetsministerium.

Les også: Høyres absurde mangel på selvinnsikt

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar