Rusproblemer og kriminalitet koster enormt. Vi har ikke råd til å ikke legalisere

Det er ved ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Colin Davis.)
Det er ved ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Colin Davis.)
Hvis man vil vite hvem som forholder seg til enten fakta og forskning fremfor følelser og anekdoter, er det bare å se til ruspolitikken, skriver Kristin Lode og Lars Løvold fra FPU.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Fremskrittspartiets ungdom (FPU) mener illegale rusmidler burde legaliseres. Innlegget er skrevet av styremedlem i Trøndelag FPU, Lars Løvold, og styremedlem i Rogaland FPU, Kristin Lode.

Norge har de siste årene ligget i europatoppen på overdosestatistikken. Flere land har hatt tilsvarende problemer knyttet til illegale rusmidler, og har valgt avkriminalisering eller legalisering som løsninger.

Dagens ruspolitikk fører til et kaldt samfunn. Den ivaretar ikke dem som lider av rusproblematikk, og den verdsetter straff over hjelp. Rundt 260 personer dør av overdose hvert eneste år. Det er 260 personer for mange. Vi trenger politikere som tar ruspolitikk og menneskeliv på alvor. Det er mange politikere som snakker varmt om hjelp fremfor straff, men som stemmer imot rusreformen og ikke engang vurderer legalisering.

Vi har flere gode eksempler på at ruspolitisk liberalisering fungerer. Portugal, Nederland og Tyskland er noen av de. I 1999 hadde Portugal 92.2 prosent nye heroinbrukere inne til behandling, i 2009 hadde tallet falt til 55.7 prosent. Vi så samme utviklingen i Tyskland i det samme tidsrommet. Nederland gikk fra 29 til 5.6 prosent. Tallene viser at en investering i behandling fremfor straff leder til en stor reduksjon av heroinbruk. Mens Portugal har avkriminalisert bruk og besittelse av alle rusmidler, har de andre to landene begge stadig mer behandlet ulovlig rusbruk som et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem.

Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok

Annonse

Cannabis er mindre farlig enn alkohol

Vi lever i dag i et samfunn hvor det er forbudet, ikke rusmidlene, som er farligst. Det er ikke slik at unge i dag tar en joint med cannabis og får lyst på en sprøyte med heroin. Det er det forbudsskapte miljøet unge og rusavhengige blir dratt inn i, som virkelig skader. Er det riktig at noen skal stigmatiseres og risikere å havne utenfor arbeidslivet for rusbruk som er mindre skadelig enn å drikke alkohol?

85 prosent av nordmenn drikker alkohol, uten at noen tenker over det, men når talsperson i Grønn ungdom, Tobias Stokkeland, drar opp en joint under ungdomspartilederdebatten på Arendalsuka, skaper det massevis av nyhetsoppslag. Dette er et prakteksempel på den skremmende stigmaen som er forbundet med rus i dag.

Rusmidler er selvfølgelig ikke ufarlige, men enda farligere er det å ikke kontrollere markedet. Norge har et svært gjennomført og omfattende alkoholreglement. Alt som selges, kontrolleres. Når man kjøper en flaske sprit på Vinmonopolet, kan være trygg på at det ikke er tilsatt farlige stoffer. Om man kjøper cannabis i et parkeringshus, har man ingen slik garanti.

Rusmiljøene rekrutterer unge under den kriminelle lavalderen til å selge, ettersom de ikke kan straffes om de blir tatt av politiet. Det er ved også ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris. Legalisering vil la oss regulere det markedet som i dag er preget av vold og manglende kvalitetskontroll.

Vi regulerer det meste her i landet. I hvert fall det som er farlig, for eksempel hvor fort man kan kjøre med bil og sykkel. Vi regulerer til og med hvor store butikkene har lov til å være på søndager. Men med rusmidler er dagens politikk at vi lar det være farlig – så kanskje ingen vil bruke det.

Les også: Det er grunn til bekymring for kriminalitet i Oslo. Men økt raseprofilering er et elendig løsningsforslag

Rusproblematikk er kostbart for samfunnet

Behandling av rusavhengighet er dyrt, Røde kors har estimert at en rusavhengig koster samfunnet 1,5 millioner kroner i året. Avgifter på tobakk og alkohol er med på å finansiere behandling av blant annet kols og alkoholrelaterte sykdommer. Det finnes ikke avgifter på rusmidler, som kunne finansiert behandling og videre forskning på effektive behandlingsmetoder som kan forebygge overdoser i større grad. Til sammenligning var statens årlige inntekt fra særavgift på tobakk 9 milliarder i 2021.

Det er ingenting som tilsier at den ruspolitikken vi har i Norge i dag, fungerer. En forskningsartikkel fra 2021 konkluderte med at det beste for folkehelsen var å legalisere alle rusmidler.

Det er mange forskjellige fremgangsmåter til en legal regulering. Det som er hevet over enhver tvil, er at vi trenger endring fra systemet vi har i dag. Alt for mange dør av overdoser og alt for mange dras inn i et kriminelt og voldelig miljø i ung alder. Det beste vi kan gjør for av hensyn til folkehelsen er å legalisere og regulere alle rusmidler.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar