Et forbud mot å fortelle gravide om fosterets kjønn før uke 12 skal hindre kjønnsabort, ifølge helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (AP). Men forbudet fungerer ikke, ifølge Helsedirektoratet. I flere rike land vil foreldre nå heller ha døtre. Svenske «Sofia» hadde tre sønner da hun ble gravid igjen. En blodprøve rundt uke 10 viste […]
Et forbud mot å fortelle gravide om fosterets kjønn før uke 12 skal hindre kjønnsabort, ifølge helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (AP).
Men forbudet fungerer ikke, ifølge Helsedirektoratet.
I flere rike land vil foreldre nå heller ha døtre.
Svenske «Sofia» hadde tre sønner da hun ble gravid igjen. En blodprøve rundt uke 10 viste at det var en gutt også denne gangen, og hun tok abort.
I en reportasje fra 30. oktober skriver britiske GQ om vordende foreldre som filmer seg selv idet de får vite barnets kjønn, og som begynner å gråte når fargen er blå. Ifølge magasinet har en samlevideo av slike reaksjoner 33 millioner visninger på TikTok.
Norge er blant landene GQ trekker frem. Magasinet viser til tall The Economist publiserte i 2025, som viser en målbar preferanse for jenter i Danmark, Norge, Sverige, Portugal og Tsjekkia.
Les også: Var klar over dilemmaene. Ignorerte likevel spørsmålet om kjønnsabort
Seks uker til å abortere guttefoster
Det er ikke forbudt å ta abort på grunn av fosterets kjønn i Norge. Frem til uke 18 avgjør kvinnen selv, og trenger heller ikke oppgi noen grunn.
Det har i praksis vært et forbud i bioteknologiloven. Ifølge paragraf 4-5 skal helsepersonell ikke opplyse om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke, med mindre det er fare for alvorlig kjønnsbundet sykdom.
Da abortfristen var 12 uker, fungerte reglene sammen.
1. juni 2025 ble fristen for selvbestemt abort flyttet til uke 18, mens grensen for å oppgi kjønn forble ved uke 12. I seks uker kan en gravid nå kjenne kjønnet og likevel ta selvbestemt abort.
Ifølge Helsedirektoratet får mange gravide vite kjønnet ved privat ultralyd rundt uke 16. Ifølge en undersøkelse fra tre sykehus i Oslo-området hadde dessuten 190 av 690 gravide (27 prosent) som kjente til fosterdiagnostikk (NIPT), betalt for blodprøven i utlandet.
Likevel forsvarte Vestre uke 12-regelen i mars 2026. Til Dagen sa han at den blant annet skal motvirke kjønnsseleksjon, og at regjeringen ikke har planer om å endre den.
Helsedirektoratet har kommet til motsatt konklusjon. I sin evaluering av bioteknologiloven skriver direktoratet at forbudet må flyttes til uke 18 om det skal fungere.
Arbeidsgruppen ville fjerne forbudet helt. Det var ikke holdepunkter for at Norge trenger det, mener de.
Les også: – Ubehagelig å være forfatter av denne boken
Mener forbudet ikke trengs lenger
I lovforslaget fra 2024 skrev departementet at det ville vurdere bioteknologiloven når evalueringen forelå. Det har ennå ikke kommet noen konklusjon.
Subjekt ba om et svar fra Vestre, med tilbud om å svare på telefon. Helseministeren verken svarte eller ringte, men statssekretær Renate Tårnes sendte et skriftlig svar.
– Hvordan kan uke 12-grensen motvirke kjønnsseleksjon når Helsedirektoratet har konkludert med at den ikke lenger gjør det?
Det hadde ikke Vestre eller Tårnes noe svar på.
Statssekretæren viser til at regjeringen har satt i gang en evaluering av bioteknologiloven:
– Basert på Helsedirektoratets rapport er det ikke grunn til å tro at det er behov for et forbud mot å oppgi kjønnet før uke 12, skriver Tårnes, og lover at det blir fulgt opp.
Dermed sier departementet det motsatte av ministeren, som i mars mente at regelen skulle motvirke kjønnsabort.
Tårnes peker på arbeidsgruppen som ville fjerne forbudet. Direktoratets egen vurdering, at grensen må flyttes til uke 18 hvis den skal virke, nevner hun ikke. Ifølge departentet «antar» arbeidsgruppen at få gravid i Norge vil ta abort på grunn av kjønnet, men har ingen tall å vise til.
Gravide som vil vite kjønnet tidlig, finner ut av det «uansett», ifølge departementet, for eksempel ved å sende en blodprøve til utlandet eller reise til en klinikk i et naboland.
Om forbudet skal endres eller oppheves, skal ifølge vurderes i evalueringen, men departementet sier ikke noe om når den blir ferdig.
Les også: Et steg vekk fra ideen om at alle mennesker er like mye verdt
Ingen vet hvor mange gutter som aborteres i Norge
Fødselsregisteret registrerer ikke hvorfor svangerskap noen tar abort før uke 18, så det finnes ingen tall på kjønnstatistikk i Norge.
– Det er som et mørkt rom, sa Vasilis Sitras, leder av Fostermedisinsk senter ved Oslo universitetssykehus, til Subjekt i fjor.
Men det finnes likevel dokumentasjon på at vi foretrekker jentebarn: En nordisk studie i tidsskriftet Demography fant i 2006 at norske foreldre hadde utviklet en preferanse for døtre. Sosiologer ved Universitetet i Oslo bekreftet i 2018 at jentepreferanse er normen i majoritetsbefolkningen, mens de fleste innvandrergrupper foretrekker sønner.
Preferansen måles ved å se om det er mødre med to gutter eller mødre med to jenter som oftest får et tredje barn. Funnene må ikke overdrives: forskjellene er små.
Utenlandsvinduet har også vært i bruk lenge: Allerede i 2014 oppga en klinikk i London, som gjennomførte behandlingen på Kypros, at noen av kundene kom fra Norge.
Les også: Vi trenger flere barn. Denne boken kan redde velferdsstaten
Svenske mødre aborterer gutter i det stille
I Sverige har kvinner hatt selvbestemt abort til uke 18 i flere tiår, og gravide kan få vite kjønnet ved NIPT-testen rundt uke 10.
I SVT-dokumentaren «Jakten på en dotter» fra august i fjor forteller «Sofia» at hun og mannen hadde avtalt å avbryte svangerskapet hvis det fjerde barnet var en gutt. Hun tok to aborter før paret reiste utenlands for prøverørsbehandling med kjønnsvalg.
– Det var riktig. Jeg visste at jeg ellers ikke ville bli hel, sier hun.
Flere kvinner skriver i lukkede Facebook-grupper at de har avbrutt svangerskap fordi de ventet gutt.
Danmark flyttet abortgrensen til uke 18 samme dag som Norge. Dansk føtalmedicinsk selskab anbefalte for drøyt ti år siden at klinikker ikke skulle oppgi kjønn før uke 12.
Les også: Kvinne aborterte to gutter. Hun ønsket seg en jente
Følelsen av at gutter er giftige
Forfatteren Ruth Whippman, som har tre gutter, beskriver i GQ en utbredt forestilling om at gutter blir sett på som et problem.
– Det var denne følelsen av at gutter er aktivt giftige og skadelige, sier hun.
Psykiater Chrissy Jayarajah, som har skrevet en fagartikkel om såkalt kjønnsskuffelse, mener foreldre lett faller faller tilbake gammeldagse forestillinger om kjønn:
– Det som skjer er kjønnsessensialisme, sier hun til GQ.
Britiske par har i årevis reist til Spania, Kypros og USA for å velge kjønn ved prøverørsbehandling.
I en undersøkelse fra Gallup International i 44 land, sa 21 prosent av britene at de helst ville ha en gutt. Det er blant de fem høyeste andelene i undersøkelsen.
I USA er ikke kjønnsvalg ved prøverørsbehandling ulovlig. Ifølge GQ oppgir ledende fertilitetsklinikker der at 75 til 80 prosent av pasientene vil ha en jente.
Preferansen går igjen ved adposjon: En amerikansk studie fra 2010 fant at jentebarn hadde om lag en tredel større sjanse for å vekke interesse hos adoptivforeldre enn gutter. De var også villige til å betale mer for en jenter, faktisk så mye som 160.000 kroner mer for jenter.
The Economist finner samme mønster som de norske undersøkelsene: Hvis de første barna er gutter i USA og Skandinavia, øker sjansen for at man prøver å få flere barn.
I Spania sa kun 26 prosent at foretrakk en jente. Det er like mange som i Japan, og blant de høyeste andelene i Gallup-undersøkelsen.
Les også: «Sønnene våre sulter. Ikke etter mat, men etter nærhet»
Sør-Korea gikk fra sønner til døtre på én generasjon
Lenge var det jenter som ble valgt bort.
Ifølge The Economist ble det født om lag 1,6 millioner færre jenter i verden i år 2000 enn den naturlige kjønnsbalansen – 105 gutter per 100 jenter – skulle tilsi. For 2025 anslo de hele 200.000.
Nå er det preferansen snudd på hodet.
Kina hadde størst ujevnhet i 2006, med 117,8 gutter per 100 jenter. I 2024 hadde tallet sunket 109,8. I India ble det mellom 2021 og 2023 født kun 917 jenter per 1000 gutter.
I Sør-Korea ble det født 116,5 gutter per 100 jenter i 1990. I 2024 hadde tallet sunket til 105,0, innenfor det naturlige spennet.
Også holdningene har endret seg. I 1992 sa 58 prosent av koreanerne at de helst ville ha en sønn. I 2024 var andelen falt til 15 prosent, mens 28 prosent foretrakk en datter. Det er den sterkeste jentepreferansen blant de 44 landene i Gallup-undersøkelsen. Japan fulgte like etter med 26 prosent.
Koreanske medier skriver nå om par som legger om kostholdet og tilpasser tidspunktet for unnfangelsen for å få en datter.
I Norge finnes det klare indikasjoner på at vi foretrekker jenter – men ingen tall som sier at vi aktivt velger dem.
Les også: Forskere vil belønne kvinner som får barn – på bekostning av menn og barnløse
