De siste årene har vi sett mange som kommer ut og forteller «sin historie» med psykiske lidelser. Gjerne krydret med detaljer om hvor dårlige de var, og sjokkerende bilder. Artiklene får haugevis av klikk, bøkene blir kjøpt og rost opp i skyene, og ingen legger merke til alle de personene som blir enda litt sykere av dette forsøket på å fremme psykisk helse.
Sørlandets eneste døgnenhet for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser ble nylig lagt ned på ubestemt tid, og jeg ble i den anledning intervjuet av Fædrelandsvennen for å belyse alvorligheten i situasjonen. For første gang fikk jeg selv valget om jeg skulle dele bilder og detaljer om da jeg selv var alvorlig syk.
Jeg bestemte meg for å la være. Ikke for min egen del, men for å beskytte nettopp de personene jeg ønsker at skal få den hjelpen de desperat trenger. For at ingen skal bli sykere av å åpne avisartikkelen som bærer mitt bilde. For at ingens spiseforstyrrelse skal få mer krefter på grunn av meg. Dette på tross av at jeg vet at saken nok ville fått mer interesse om vi krydret med litt sjokkerende «så syk var jeg»-bilder.
Les også: Det er umulig å garantere at ingen blir krenket av forskning
Føles som en knyttneve i ansiktet
Snakker du med folk med spiseforstyrrelser, vil du høre at noen ord ofte går igjen. Tre av disse ordene er «ikke syk nok». Det kan være vanskelig å definere hva en ikke er «syk nok» til, men én av argumentene til det lidende sinnet kan være «ikke syk nok til å bli hørt».
Kanskje er denne tanken også preget av å se at mennesker får en større plattform når de deler medisinske detaljer som vekt eller BMI, og når de viser lettkledde bilder av seg selv som alvorlig syk. Kanskje er det ikke så rart at denne tanken låser seg fast i så mange sårbare sinn når vi blir bombardert med «før og etter»-bilder som er skapt for å lage en reaksjon. Bilder som engasjerer friske lesere, og som slår syke lesere i ansiktet med en knyttneve hver eneste gang.
Jeg er lei av «forkjempere for psykisk helse» som jeg som psykisk syk må skjule fra Instagram-feeden min for å beskytte meg selv. Jeg blir opprørt over at de bruker plattformen sin til å spre triggende bilder, og det gjør meg motløs og oppgitt at det må til for å få «vanlige» folk til å høre etter.
Må jeg virkelig gjøre syke folk sykere for å få de friske til å høre etter?
Les også: Den såkalte skjønnhetsindustrien er en trussel mot kvinners helse
