For en uke siden var det landsstyremøte i Senterpartiet. Der vedtok partiet at de vil gi politiet ny myndighet til å ransake ungdom som mistenkes for bruk av narkotika. Grunnen til dette er at partiet mener at bruken av narkotika blant unge har økt, og at politiet ikke får gjort noe med denne uheldige utviklingen.
Vedtaket er et innspill til regjeringen egne planlagte «rusreform». Det er vanskelig å se hva som skal reformeres, annet enn de positive utviklingene påtalemyndighetene har fått igjennom den siste tiden. For eksempel riksadvokatens presisering av at ransaking av mobiltelefoner, boliger og nakne kropper i jakt på mindre mengder narkotika til eget bruk ikke er lovlig, eller Høyesteretts avgjørelse om at rusavhengige ikke skal straffes for besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.
Ruspolitiske endringer i konservativ retning er dermed i konflikt med viktige rettsstatlige prinsipper som likhet for loven og menneskerettigher som sikrer privatliv og kroppslig integritet. Da må man ha noe veldig alvorlig å skremme med for å få gjennom endringer som tar oss tilbake i tid. Det er her Senterpartiet kom på å si at når ungdom ikke er redde for straff, da begynner de å bruke mer narkotika.
Les også: Anklager Senterpartiet for løgn
Usikkerhet om tallene
«Økt bruk av narkotika i ungdomsmiljøer er urovekkende. Vi vet at det skjer, ungdommen selv forteller om det, og historiene blir bekreftet av blant annet politi, helsevesen og skolene,» skriver Senterpartiet. Subjekt tok kontakt for å finne ut hvor de har dette fra. Tallene fra Folkehelseinstituttet og Ungdata viser nemlig ingen økning i tidsrommet SP beskriver.
Senterpartiet svarte at Kripos nok hadde andre tall. Men Kripos har ingen statistikk over rusbruk, kun om politiets beslag. Og disse har gått ned de siste årene. I beste fall har dermed Senterpartiet rett og slett bare skrevet noe de tror er sant, uten å faktasjekke det.
En sammenheng mellom frykt for straff og narkotikabruk kan heller ikke påvises i forskning, som rusreformutvalget kom frem til. Forsker Dag Wollebæk påpeker også at påstanden fra SP om at politiets arbeid har fått mange ungdommer på rett kjøl, også er feil:
«Helseministeren sier ruskontrakter ikke er kunnskapsbasert, og rusreform-NOU-en at straff skader mer enn det hjelper,» påpeker statsviteren. Til dette svarer Senterpartiets justispolitiske talsperson, Ivar Prestbakmo, at det trekkes inn «irrelevante» innvendinger og at saken er «for alvorlig» til at han vil kommentere påstanden om at partiet vil tillate virkemidler som er ulovlige.
Svekker tilliten i samfunnet
I forbindelse med denne lederen har Prestbakmo fått anledning til å imøtegå påstandene om uredelig bruk av tall, og igjen til å oppgi kilden. Han uttaler: «Utviklingen som blant annet beskrives i årets Ungdata-undersøkelse, viser en tydelig økning både i bruk av hasj/marihuana og andre stoffer de siste ti årene. På videregående skole har bruken økt fra 14 til 18 prosent blant gutter, og fra 9 til 13 prosent blant jenter siden 2014 frem til i dag. Av bruk av andre og tyngre stoffer, har bruken økt fra 3 til 8 prosent blant gutter, og 2 til 5 prosent blant jenter.»
Det er riktig at det finnes en økning i tidsrommet som SP her trekker frem. Men siden debatten om rusreformen startet og siden Riksadvokaten kom med sitt utspill om politiets maktbruk, har utviklingen vært stabil. Det er dessuten en markant nedgang i narkotikabruk blant unge siden årtusenskiftet. Det hører selvsagt med til historien, men utelates taktisk fra SP. Tallene kan altså ikke brukes som noe bevis på en generell trend, og i hvert fall ikke på konsekvensene av endringer som har skjedd de siste par årene. Som jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen sier til Dagbladet: «Det er feil å kritisere Riksadvokaten, som bare har presisert hva som følger av straffeprosessloven.»
En slik triksing med tall for å skape frykt i befolkningen svekker ikke bare troverdigheten til Senterpartiet i ruspolitikken, men til politiske partier generelt. Ikke minst er det alvorlig når dette blir brukt til å rettferdiggjøre økt politiinnsats mot sårbare individer. Det er både et enormt sløseri med ressurser og en autoritær politikk vi burde lagt bak oss for mange år siden.
Les også: Subjekt mener: Politidirektøren bør gå av. Og justiministeren beklage
