– Halla halla, hilser komiker Martin Marki når Subjekt kommer opp trappen i boligblokken på Sofienberg i Oslo.
Vi trodde vi skulle få se en rotete ungkarsleilighet, men ble i stedet møtt med et hjemmekoselig og nøye innredet hjem. Proppfullt med plakater, planter og nostalgi. Fargene danser i takt med hverandre, og gjenspeiler det fargerike 90-tallets gode stemning.
– Det er så mange ting her at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det, undrer Martin mens han tar oss med på omvisning gjennom rommene.
Selv hevder Martin at han har stått for mesteparten av innredningen.
– Jeg synes det er gøy å holde på med.
Han omtaler stilen som folkelig og «trøkkete». En ung bestefarstil.
– Samboeren min mener at jeg er en maksimalist, men jeg liker at det er koselig. Det gir meg en trygghet når jeg er omringet av ting som betyr noe for meg.
Krigsminne fra bestefar
– Dette er den viktigste eiendelen jeg har, forteller Martin. Stemmen hans blir litt mykere, mer alvorlig.
Foran oss holder han opp en innrammet plakat. Et samleobjekt fra andre verdenskrig.
– Bestefaren min plukket den ned fra en lyktestolpe på Kongsberg den 17. mai 1945. Da var han tolv år, rett etter krigen. På baksiden har han skrevet masse notater.
Martin blir stående og lese fra teksten på baksiden.
– Hva er det dyreste her?
Han ser seg rundt i stuen, og plasserer blikket på et fat som henger på veggen ved siden av en plante.
– Det er nok den dyreste gjenstanden jeg eier. Det er av den kjente keramikeren Rolf Hansen fra Kongsberg, forteller Martin.
Liker at ting har en historie
Martin er født og oppvokst på en gård i Kongsberg. Hele oppveksten har bestått av oppussing, forteller han.
– Mamma tok over huset til hennes tante, så det var mye malearbeid.
Flere av gjenstandene i leiligheten kommer fra denne familiegården. Møblene bærer preg av levde liv og historie. Det store rosa skapet som står på soverommet, står frem som et unikt møbel.
– Dette har jeg hatt med meg overalt. Det er drit tungt, og flere hundre år gammelt, så det er umulig å ødelegge. Det var muttern som malte det rosa, så det er gøy, forteller Martin.
Han fortsetter:
– Jeg liker at ting er litt slitt, at man kan se at det har en historie.
Plakatparty
På veggen på soverommet henger det en stor fugleplakat.
– Er du fugleinteressert?
– Jeg synes jo at fugl er ganske tøft. Det er en kul skapning. Hvis jeg skulle blitt reinkarnert som et dyr, måtte det ha blitt en fugl, forteller Martin.
Moren hans er lærer, og de fant den gamle plakaten på loftet til ungdomsskolen hvor hun jobber.
– Vi har mange av dem, men jeg forelsket meg i den der, sier han og sikter til fugleplakaten.
Han bøyer seg ned i gangen og plukker opp en annen plakat. Denne er også dyreinspirert, med tittelen «Plantenes liv».
– Den hang over senga før, siden den er litt sånn «blomsten og bien». Den har fått meg ligg av og til, ler Martin.
Nå er det ikke mer plass på veggene, så han sparer ting til den dagen han skal kjøpe seg et hus på landet.
Knytter seg til ting
– Nå prøver jeg egentlig bare å kvitte meg med ting, sier Martin.
Han mener at de har for mye, men synes det er vanskelig å kvitte seg med dem. Ironisk nok er slagordet hans «få det bort».
– Man knytter seg jo veldig til tingene sine. Jeg blir så glad i dem, de får en sentimental verdi.
– Hvor kommer tingene dine fra?
– Det er mye forskjellig. Litt fra nisser på Finn.no, og litt fra familie. Stolene i stuen var gamle kinostoler på Nieu scene som skulle kastes, men jeg syntes de var for fete. Man kommer over ting her og der, og tar vare på det beste, forteller Martin.
De hjemmelagde tingene er spesielt viktige. Som de to skulpturene moren har laget av ham og kjæresten.
– Er du redd for at ting skal bli ødelagt?
– Ikke så redd, men jeg blir lei meg hvis det begynner å brenne her. Jeg har vurdert å ha en sånn krisekoffert som man kan ta raskt med.
Misforstått klovn
– Jeg har tatt litt kreativ pause det året her, forteller Martin.
Han har drevet med humor i nesten ti år, men nå har han også begynt å utforske drama. Han spilte nylig hovedrollen i studentfilmen «Superdupermegagigasingel» i Lillehammer.
– Det er viktig å utforske begge deler. Jeg driver mye med klovn når jeg gjør liveshow. Som klovn er det viktig å være ekte, ikke bare stå og gjøgle.
Han tenker et par sekunder.
– Det er først når man er ordentlig ærlig, at man kan le godt med magen. Det må bety noe for folk.
Mange har kanskje et misforstått inntrykk av klovner. Til dem har Martin noen sterke tanker og opplevelser å dele.
– Man viser hvem man er, uten noe som helst form for skjold. Man må kle av alle de lagene av selvbilde man har laget. På klovnekurs har jeg sett folk gå igjennom store kriser, forteller han.
Til slutt sto de der helt sårbare, med alle porene åpne.
– Det var helt fantastisk, jeg har aldri ledd så mye før. Det er en fin greie både for livet og scenen, å være så ærlig. Siden har det aldri vært noe annet jeg vil gjøre.
Denne artikkelen er sponset av Hedvig innboforsikring. Skadebehandling hos Hedvig er så enkelt som det burde være. Spill inn en talemelding i appen, og få hjelp på sekunder og penger i løpet av minutter. Få et personlig prisforslag med 20 prosent Subjekt-rabatt på hedvig.com.
Les også: Søkte skogens ro på Siggerud
Les også: – Dere må se «the toilet gallery»
