Hijab i barneskolen handler ikke om religionsfrihet, men om barnets beste

Jeg skulle ønske staten hadde grepet inn da hijaben ble strammet rundt hodet mitt så det gjorde vondt, skriver Halima El Abassi, lektor ved Aalborg universitet og medlem av LIM.
Jeg skulle ønske staten hadde grepet inn da hijaben ble strammet rundt hodet mitt så det gjorde vondt, skriver Halima El Abassi, lektor ved Aalborg universitet og medlem av LIM.
Skal staten velge vår religion til vi er «gamle nok» til å velge selv? Nei, Lars Erik L. Gjerde. Men staten må likevel ivareta barns interesser, skriver Halima El Abassi.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er 4. november skrev Halima El Abassi i Subjekt at vi bør forby hijab i barneskolen. Tre dager senere svarte sosiolog Lars Erik L. Gjerde med innlegget «Å forby hijab i barneskolen er et farlig skritt mot en autoritær stat». Her svarer El Abassi tilbake.

Hvorfor skal staten bestemme hva religiøse kan snakke om, hva slags symboler de bruker, eller hva slags kriterier trossamfunn legger til grunn for inkludering? Det skjer for å legge til rette for en bestemt type «frihet», skriver Lars Erik L. Gjerde sitt svar til mitt innlegg i Subjekt om hijabforbud i barneskolen.

Staten bestemmer mange ting. Vi bestemmer at barn ikke skal utsettes for overgrep, vold eller lignende. Hvorfor skal ikke staten bestemme at barn ikke kan tvinges til å bruke hijab når de fortsatt er barn? Det er statens ansvar å beskytte disse barna, på samme måte som den også skal beskytte barn som er utsatt for vold eller som vokser opp i familier med alkoholmisbruk og psykiske lidelser. At vi ikke skal beskytte barn som blir tvunget til å bære et religiøst symbol, er for meg et mysterium. Det er ikke opp til familier å oppdra barna sine på den måten de har lært hjemmefra. I Norge har vi blitt enige om hva som er bra for barn, og hva som ikke er bra.

Jeg forstår ikke sammenligningen som Gjerde villeder oss med. Når familien ikke klarer å beskytte barnet etter de normer og verdier vi har blitt enige om, må staten gripe inn. Barns rettigheter i Norge er basert på universelle menneskerettigheter og barnekonvensjonen. Derfor er ikke alle foreldremetoder like gode. Det er ikke et spørsmål om trosfrihet. Det er et spørsmål om barnets beste og hva staten er forpliktet til å gjøre overfor familier som ikke respekterer barnets rettigheter.

Religionsfriheten gjelder for voksne

Ifølge islam skal kvinner dekke seg til, slik at de ikke frister menn, og for å vise sin frykt for Gud. Videre må kvinner dekke seg til for å vise at de er respektable, og kvinners seksuelle frihet er dermed begrenset sammenlignet med menns. Derfor er hijab ikke bare et spørsmål om et tøystykke. Det har en mening og det er noe jeg ikke synes bør pålegges et barn. Barn så unge som åtte år trenger ikke å forholde seg til å skjule sin seksualitet for ikke å tiltrekke seg oppmerksomheten til gutter.

Annonse

Dessverre er det i enkelte etniske minoritetsmiljøer problemer med at veldig unge jenter er i konstant risiko for å bringe skam over familien hvis de er seg selv og ikke underkaster seg æresrelatert sosial kontroll. Det begrenser jentene fra å leve det livet de ønsker, og det er ikke riktig.

Når du er liten jente og går på barneskolen, skal du få lov til å bare være barn. Hvis du, når du blir voksen, bestemmer deg for at du vil bruke et skjerf – at du gjør det av egen fri vilje – blander vi oss ikke inn.

Religiøs ekstremisme i enhver form må bekjempes, spesielt når barn er involvert. Så derfor bør alle støtte et forbud mot barnehijab. Men som vanlig er det politisk korrekte refrenget ute etter å kaste rasismekortet, og hevder at et hijabforbud er tvang.

Å la småjenter slippe unna kvinneundertrykkelse, hjernevasking og sosial kontroll har ingenting med tvang å gjøre, ingenting med rasisme og hudfarge og brudd på trosfriheten å gjøre, men alt med frihet og bekjempelse av religiøs ekstremisme å gjøre.

Motstanderne av hijabforbud bruker blant annet som argument for at jentene vil bli trukket ut av skolen av foreldrene dersom de ikke får vise foreldrenes religiøse symbol. Jeg er lei av offermentalitet og rasismekort fra det muslimske miljøet og misforståtte betraktninger fra politikere og andre, særlig på på venstresiden. Forslaget begrenser ikke religionsfriheten i Norge. Tvert imot, Lars Erik L. Gjerde. Jentene kan selv velge, når de er kvinner. Det er denne forskjellen du må forstå, fordi det er en risiko for at du blander sammen kortene.

Les også: Subjekt spør: Hijab. Underkastelse eller frigjøring?

Staten må ivareta barns interesser

Med forslaget legger jeg ikke begrensninger på religionsfriheten. Det har faktisk vært veldig viktig for meg å ikke gjøre  det. Det står heller ikke noe sted i Koranen eller islams skrifter at hijab skal påtvinges barn. Det kan vente til de blir eldre. Jenter i alderen åtte år skal ikke settes i en situasjon der de pålegges presset fra familiens ære og alt det kan medføre.

Å ikke velge hijab er også et valg, et valg staten kan ta på vegne av barna. Skal staten velge vår religiøse tilhørighet til vi er «gamle nok» til å velge selv? Nei, Gjerde, det skal ikke staten. Staten må likevel ivareta barns interesser og la dem være barn. Akkurat på samme måte som vi gjør med etnisk norske barn.

Jeg forstår ikke at Lars Erik L. Gjerde ikke kan se at barn ikke kan kjempe mot presset de blir utsatt for fra familien. Spør meg og mange andre jeg kjenner. Jeg skulle ønske staten hadde grepet inn da hijaben ble strammet rundt hodet mitt så det gjorde vondt.

Les også: Kan hijab sammenlignes med høyhælte sko?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser