Hvorfor skal staten bestemme hva religiøse kan snakke om, hva slags symboler de bruker, eller hva slags kriterier trossamfunn legger til grunn for inkludering? Det skjer for å legge til rette for en bestemt type «frihet», skriver Lars Erik L. Gjerde sitt svar til mitt innlegg i Subjekt om hijabforbud i barneskolen.
Staten bestemmer mange ting. Vi bestemmer at barn ikke skal utsettes for overgrep, vold eller lignende. Hvorfor skal ikke staten bestemme at barn ikke kan tvinges til å bruke hijab når de fortsatt er barn? Det er statens ansvar å beskytte disse barna, på samme måte som den også skal beskytte barn som er utsatt for vold eller som vokser opp i familier med alkoholmisbruk og psykiske lidelser. At vi ikke skal beskytte barn som blir tvunget til å bære et religiøst symbol, er for meg et mysterium. Det er ikke opp til familier å oppdra barna sine på den måten de har lært hjemmefra. I Norge har vi blitt enige om hva som er bra for barn, og hva som ikke er bra.
Jeg forstår ikke sammenligningen som Gjerde villeder oss med. Når familien ikke klarer å beskytte barnet etter de normer og verdier vi har blitt enige om, må staten gripe inn. Barns rettigheter i Norge er basert på universelle menneskerettigheter og barnekonvensjonen. Derfor er ikke alle foreldremetoder like gode. Det er ikke et spørsmål om trosfrihet. Det er et spørsmål om barnets beste og hva staten er forpliktet til å gjøre overfor familier som ikke respekterer barnets rettigheter.
Religionsfriheten gjelder for voksne
Ifølge islam skal kvinner dekke seg til, slik at de ikke frister menn, og for å vise sin frykt for Gud. Videre må kvinner dekke seg til for å vise at de er respektable, og kvinners seksuelle frihet er dermed begrenset sammenlignet med menns. Derfor er hijab ikke bare et spørsmål om et tøystykke. Det har en mening og det er noe jeg ikke synes bør pålegges et barn. Barn så unge som åtte år trenger ikke å forholde seg til å skjule sin seksualitet for ikke å tiltrekke seg oppmerksomheten til gutter.
Dessverre er det i enkelte etniske minoritetsmiljøer problemer med at veldig unge jenter er i konstant risiko for å bringe skam over familien hvis de er seg selv og ikke underkaster seg æresrelatert sosial kontroll. Det begrenser jentene fra å leve det livet de ønsker, og det er ikke riktig.
Når du er liten jente og går på barneskolen, skal du få lov til å bare være barn. Hvis du, når du blir voksen, bestemmer deg for at du vil bruke et skjerf – at du gjør det av egen fri vilje – blander vi oss ikke inn.
Religiøs ekstremisme i enhver form må bekjempes, spesielt når barn er involvert. Så derfor bør alle støtte et forbud mot barnehijab. Men som vanlig er det politisk korrekte refrenget ute etter å kaste rasismekortet, og hevder at et hijabforbud er tvang.
Å la småjenter slippe unna kvinneundertrykkelse, hjernevasking og sosial kontroll har ingenting med tvang å gjøre, ingenting med rasisme og hudfarge og brudd på trosfriheten å gjøre, men alt med frihet og bekjempelse av religiøs ekstremisme å gjøre.
Motstanderne av hijabforbud bruker blant annet som argument for at jentene vil bli trukket ut av skolen av foreldrene dersom de ikke får vise foreldrenes religiøse symbol. Jeg er lei av offermentalitet og rasismekort fra det muslimske miljøet og misforståtte betraktninger fra politikere og andre, særlig på på venstresiden. Forslaget begrenser ikke religionsfriheten i Norge. Tvert imot, Lars Erik L. Gjerde. Jentene kan selv velge, når de er kvinner. Det er denne forskjellen du må forstå, fordi det er en risiko for at du blander sammen kortene.
Les også: Subjekt spør: Hijab. Underkastelse eller frigjøring?
Staten må ivareta barns interesser
Med forslaget legger jeg ikke begrensninger på religionsfriheten. Det har faktisk vært veldig viktig for meg å ikke gjøre det. Det står heller ikke noe sted i Koranen eller islams skrifter at hijab skal påtvinges barn. Det kan vente til de blir eldre. Jenter i alderen åtte år skal ikke settes i en situasjon der de pålegges presset fra familiens ære og alt det kan medføre.
Å ikke velge hijab er også et valg, et valg staten kan ta på vegne av barna. Skal staten velge vår religiøse tilhørighet til vi er «gamle nok» til å velge selv? Nei, Gjerde, det skal ikke staten. Staten må likevel ivareta barns interesser og la dem være barn. Akkurat på samme måte som vi gjør med etnisk norske barn.
Jeg forstår ikke at Lars Erik L. Gjerde ikke kan se at barn ikke kan kjempe mot presset de blir utsatt for fra familien. Spør meg og mange andre jeg kjenner. Jeg skulle ønske staten hadde grepet inn da hijaben ble strammet rundt hodet mitt så det gjorde vondt.
Les også: Kan hijab sammenlignes med høyhælte sko?
