Spaltist Magnus Vanebo går i en kommentar i Subjekt 11. november ut mot AUF-leder Astrid Hoems konfrontasjon av Trond Giske under Debatten på NRK dagen før. Vanebo omtaler det hele som et «spektakulært selvmål» av AUF-lederen, og kaller opptredenen «på grensen til det komiske».
Etter mitt syn er det eneste komiske i denne saken Vanebos manglende forståelse av Hoems rolle som leder av en ungdomsorganisasjon som har kjent på den ukulturen Giske har vært med på å skape. Det er ikke nødvendig med noen stor redegjørelse av hva som er forhistorien her. I januar 2018 gikk Giske av som nestleder av Arbeiderpartiet (AP), før han i august 2020 måtte gi opp kampen om å bli fylkesleder i Trøndelag AP. Årsaken var en rekke Metoo-anklager mot den tidligere næringsministeren.
En slik skandale rundt en av Arbeiderpartiets fremste politikere har utelukkende vært negativt for partiet, herunder dets oppslutning. Derfor er det pussig at Giske får lov til å stå på NRK i beste sendetid og kritisere dagens politikk og partiledelse, uten særlig motstand fra hverken programlederen eller sine meddebattanter. Heldigvis ble Hoem et hederlig unntak.
Les også: En hyggelig fyr som saboterte samfunnet
Ingen Messias
Giske har flere gode poenger om årsaken til Arbeiderpartiets spektakulære fall på meningsmålingene. Det er vel og bra. Men at Giske skal framstilles som mannen med fasiten for hvordan partiet skal reise seg igjen, uten i det minste en erkjennelse av hva han selv har forårsaket av skade, blir ikke annet enn en parodi.
Hoem representerer som AUF-leder en hel ungdomsorganisasjon av håpefulle unge med et stort politisk engasjement. Et engasjement noen ikke har turt å følge opp på grunn av den ukulturen Giske har bidratt til.
En av varslerne mot Giske, Sunniva Andreassen, var selv medlem av AUF på det tidspunktet de to aktuelle episodene skal ha funnet sted. Videre har vi hørt historier om ungdomspolitikere som sluttet i politikken som direkte konsekvens av uønsket oppmerksomhet fra Giske.
At Hoem konfronterer Giske med dette faktum, er hverken komisk eller noe «spektakulært selvmål». Det er et helt naturlig oppgjør fra AUF-lederen i en debatt der Giske nærmest lar seg portrettere som Arbeiderpartiets Messias.
Les også: Spektakulært selvmål av AUF-lederen
