Vanskelig å forstå hvorfor vi vil legalisere prostitusjon? Hør her

At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag, skriver Kristin Lode. (Foto: Robert Schlesinger/NTB.)
At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag, skriver Kristin Lode. (Foto: Robert Schlesinger/NTB.)
Det handler om grunnleggende rettigheter for noen av samfunnets mest sårbare. Venstresiden forstår ikke dette hvis de kun er opptatt av moral, skriver FPUs Kristin Lode.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kistin Lode i Fremskrittspartiets ungdon (FPU) følger opp debatten om prostitusjon.

På Subjekts podcast «Etikk og estetikk» ble mitt tidligere innlegg om prostitusjon gjenstand for debatt, i episoden som ble publisert 30. oktober. Etter å ha hørt episoden der Agnes Nærland Viljugrein (AP) og Jack Chen var gjester, fikk jeg noen nye og supplerende tanker til debatten.

Først og fremst er det viktig å klargjøre at dette er en prinsipiell debatt som ikke bare tar opp spørsmålet om hva som skal være lovlig og ikke – men hvilke konsekvenser ulovligheten av prostitusjon medfører.

Viljugrein uttaler at hun er usikker på hvor høyresiden vil i denne debatten, og at vi ikke kommer med stort mer enn selve uttalelsen om legalisering. Det er absolutt ikke slik at dette kun er en påstand som ikke underbygges av en rekke substansielle argumenter.

Formålet med lovendringen som kom i 2009, var å flytte fokuset til kjøperen istedenfor selgeren. Dette skulle føre til å styrke rettighetene til sexarbeidere. Likevel ser man at resultatet av prostitusjonsdommen som ble avsagt i 2017, ikke er i henhold til verdiendringene som var ment å medfølge lovendringen. Her ble sexarbeidere banket opp og ranet, men fikk ingen erstatning for tapt arbeidsinntekt. Det kan gjerne diskuteres om Høyesterett opptrådte i strid med lovgivers vilje, men det essensielle man kan utlede, er at små lovendringer ikke alltid har ønsket effekt.

Annonse

Dette er ikke et spørsmål som utelukkende handler om frihet, men å sørge for at alle har et tilstrekkelig vern etter loven. Fundamentet for frihet er et likegyldig vern, og dette er noe vi alle bør kjempe for. Dette bør heller ikke være et spørsmål som i hovedsak beror på moral. Lovverket skal ivareta visse overordnede moralske interesser, men å svartmale en hel yrkesgruppe fordi de bedriver «uønsket virksomhet», er grunnleggende feil.

OnlyFans er også sexarbeid

Videre i debatten sier Viljugrein at dagens sexkjøpslov har bidratt til å «gjøre noe med holdningene til nordmenn». Jeg lurer litt på hva det siktes til her: er det et mål at flest mulig skal se på virksomheten som uønsket og ulovlig? Konsekvensene av en slik oppfatning er nettopp at situasjonen til sexarbeidere forverres. Som illustrert i prostitusjonsdommen, medfører slike holdninger blant annet et betydelig svakere rettsvern.

Erstatningsretten er en av de viktigere verdiene i vår rettsstat. Tryggheten ligger i oppfatningen av at enhver skal bli rimelig kompensert dersom man blir fratatt noe. Hensynet til gjenopprettelse har som formål å sette den skadelidte i en posisjon som om skaden aldri oppsto. Det er ikke legitimt å frata noen denne retten på bakgrunn av yrkesvalg.

Det er interessant at Chen tar opp appen OnlyFans i debatten. Ikke bare bidrar det til overblikk, men det påviser også at samfunnet er i endring. Det er blitt mer og mer normalisert å tjene penger på egen kropp. Synligheten og aksepten er en helt annen enn for ti år siden.

Det er ikke betydelige forskjeller på det å drive med prostitusjon og OnlyFans. Begge deler dreier seg om å tjene penger på å selge seksuelle tjenester, bare i to ulike former. Så hvorfor har den ene varianten et helt annet vern enn den andre?

Les også: Monarkiene begår en sakte selvmordsaksjon

Utdatert lovverk

Det er et prinsipp at lovverket skal utvikle seg dynamisk, i samspill med samfunnet. Dermed vil dagens lovgivning være tydelig utdatert sammenlignet med samfunnsutviklingen. Problemet er at vi ikke får beskyttet alle rettighetene med behov for beskyttelse.

I podcast-episoden ble det også tatt opp «worst case scenario», noe som er svært vanlig i slike debatter. I denne debatten handler det om dem som kan føle seg tvunget til å drive med sexarbeid. Slike tilfeller har vi dessverre også i dag, og jeg tror tvert imot at det blir færre slike tilfeller dersom sexkjøp lovliggjøres.

At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag. Selve faren med yrket ligger i ulovligheten.

Løsningen er ikke å prøve seg frem med små endringer som ikke kan anses som annet enn meningsløs symbolpolitikk. Sexarbeid er i dag langt farligere enn det trenger å være, og det er politikernes ansvar.

Les også: Å være woke er ut: God grunn til å juble over dette

 

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker