Vanskelig å forstå hvorfor vi vil legalisere prostitusjon? Hør her

At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag, skriver Kristin Lode. (Foto: Robert Schlesinger/NTB.)
At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag, skriver Kristin Lode. (Foto: Robert Schlesinger/NTB.)
Det handler om grunnleggende rettigheter for noen av samfunnets mest sårbare. Venstresiden forstår ikke dette hvis de kun er opptatt av moral, skriver FPUs Kristin Lode.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kistin Lode i Fremskrittspartiets ungdon (FPU) følger opp debatten om prostitusjon.

På Subjekts podcast «Etikk og estetikk» ble mitt tidligere innlegg om prostitusjon gjenstand for debatt, i episoden som ble publisert 30. oktober. Etter å ha hørt episoden der Agnes Nærland Viljugrein (AP) og Jack Chen var gjester, fikk jeg noen nye og supplerende tanker til debatten.

Først og fremst er det viktig å klargjøre at dette er en prinsipiell debatt som ikke bare tar opp spørsmålet om hva som skal være lovlig og ikke – men hvilke konsekvenser ulovligheten av prostitusjon medfører.

Viljugrein uttaler at hun er usikker på hvor høyresiden vil i denne debatten, og at vi ikke kommer med stort mer enn selve uttalelsen om legalisering. Det er absolutt ikke slik at dette kun er en påstand som ikke underbygges av en rekke substansielle argumenter.

Formålet med lovendringen som kom i 2009, var å flytte fokuset til kjøperen istedenfor selgeren. Dette skulle føre til å styrke rettighetene til sexarbeidere. Likevel ser man at resultatet av prostitusjonsdommen som ble avsagt i 2017, ikke er i henhold til verdiendringene som var ment å medfølge lovendringen. Her ble sexarbeidere banket opp og ranet, men fikk ingen erstatning for tapt arbeidsinntekt. Det kan gjerne diskuteres om Høyesterett opptrådte i strid med lovgivers vilje, men det essensielle man kan utlede, er at små lovendringer ikke alltid har ønsket effekt.

Annonse

Dette er ikke et spørsmål som utelukkende handler om frihet, men å sørge for at alle har et tilstrekkelig vern etter loven. Fundamentet for frihet er et likegyldig vern, og dette er noe vi alle bør kjempe for. Dette bør heller ikke være et spørsmål som i hovedsak beror på moral. Lovverket skal ivareta visse overordnede moralske interesser, men å svartmale en hel yrkesgruppe fordi de bedriver «uønsket virksomhet», er grunnleggende feil.

OnlyFans er også sexarbeid

Videre i debatten sier Viljugrein at dagens sexkjøpslov har bidratt til å «gjøre noe med holdningene til nordmenn». Jeg lurer litt på hva det siktes til her: er det et mål at flest mulig skal se på virksomheten som uønsket og ulovlig? Konsekvensene av en slik oppfatning er nettopp at situasjonen til sexarbeidere forverres. Som illustrert i prostitusjonsdommen, medfører slike holdninger blant annet et betydelig svakere rettsvern.

Erstatningsretten er en av de viktigere verdiene i vår rettsstat. Tryggheten ligger i oppfatningen av at enhver skal bli rimelig kompensert dersom man blir fratatt noe. Hensynet til gjenopprettelse har som formål å sette den skadelidte i en posisjon som om skaden aldri oppsto. Det er ikke legitimt å frata noen denne retten på bakgrunn av yrkesvalg.

Det er interessant at Chen tar opp appen OnlyFans i debatten. Ikke bare bidrar det til overblikk, men det påviser også at samfunnet er i endring. Det er blitt mer og mer normalisert å tjene penger på egen kropp. Synligheten og aksepten er en helt annen enn for ti år siden.

Det er ikke betydelige forskjeller på det å drive med prostitusjon og OnlyFans. Begge deler dreier seg om å tjene penger på å selge seksuelle tjenester, bare i to ulike former. Så hvorfor har den ene varianten et helt annet vern enn den andre?

Les også: Monarkiene begår en sakte selvmordsaksjon

Utdatert lovverk

Det er et prinsipp at lovverket skal utvikle seg dynamisk, i samspill med samfunnet. Dermed vil dagens lovgivning være tydelig utdatert sammenlignet med samfunnsutviklingen. Problemet er at vi ikke får beskyttet alle rettighetene med behov for beskyttelse.

I podcast-episoden ble det også tatt opp «worst case scenario», noe som er svært vanlig i slike debatter. I denne debatten handler det om dem som kan føle seg tvunget til å drive med sexarbeid. Slike tilfeller har vi dessverre også i dag, og jeg tror tvert imot at det blir færre slike tilfeller dersom sexkjøp lovliggjøres.

At sexindustrien blir en del av det ordinære arbeidsmarkedet i Norge, medfører økt kontroll. Å regulere yrket som andre jobber vil motvirke flere farer og problemstillinger som ikke fanges opp i dag. Selve faren med yrket ligger i ulovligheten.

Løsningen er ikke å prøve seg frem med små endringer som ikke kan anses som annet enn meningsløs symbolpolitikk. Sexarbeid er i dag langt farligere enn det trenger å være, og det er politikernes ansvar.

Les også: Å være woke er ut: God grunn til å juble over dette

 

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar