Enten kan vi latterliggjøre unge menn for å ha likt Andrew Tate, eller så kan vi møte dem med empati og ønske om forbedring.
Som jeg tidligere har skrevet, blir man ikke like populær som Andrew Tate uten å ha noen gode poenger.
Men nå har han blitt arrestert, og venter sannsynligvis en rettssak med anklager om menneskehandel. Hva skal vi nå gjøre med de mange som ser opp til han?
Om han blir dømt
Blir Andrew Tate dømt for menneskehandel, er det opp til oss å bestemme hvordan hans følgere skal behandles.
Skal det anses som en livsvarig ripe i lakken å ha likt Andrew Tate? Vil alle ideer som kan assosieres med Tate, bli stemplet som et steg mot menneskehandel og kvinnehat?
Mye av det Tate sier, er imidlertid ganske generelle livsråd som nærmest enhver person kunne sagt. Vi må kan altså ikke forkaste alle livsråd fyren har ytret.
I et samfunn med et mål om at menn skal snakke mer om psykisk helse, må vi også kunne vise empati for psykisk uhelse. De fleste usikre menn og incels (i ufrivillig sølibat red.anm.) som har likt Andrew Tate, ønsker en vei ut av taper-tilværelsen. Vi hjelper ikke ved å latterliggjøre dem.
Om Andrew Tate blir frikjent
Blir Tate frikjent, står vi overfor en utfordring. Mannen har oppspunnet en historie om at han aldri kan bli dømt for noe ulovlig. Hvis han blir dømt, er det «The Matrix» og verdenseliten som er ute etter han.
Ekstreme reaksjoner møtes med ekstreme motreaksjoner. Om samfunnet og media anklager rumenske myndigheter for korrupsjon ved en eventuell frikjennelse, vil forkjemperne hans rope «korrupsjon» tilbake mot samfunnet og media.
Allerede nå har vi mulighet til å tone ned potensialet for ekstrem polarisering som følge av en frikjennelse. Står vi ved prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, vil kanskje Tate sine ekstreme forkjempere også tone seg ned.
Fordi prinsippet om uskyldspresumpsjonen skal stå sterkt, uansett om man hater en person. Men man skal heller ikke tro at noen er hevet over loven bare fordi man liker vedkommende.
Ser vi dette i sammenheng med fenomenet Andrew Tate, kan vi også anerkjenne at han kan ha gode ideer, men allikevel være kritiske til andre aspekter ved ham.
Når alt kommer til alt, er det ikke unge menn vi bryr oss om?
Les også: Norske gangsterrappere fortjener bedre arbeidsvilkår
Skammekroken
Ingen ville brydd seg om Andrew Tate dersom han ikke hadde hatt så stor innvirkning på unge menn. For mange er pågripelsen en ønskelig avslutning på hans innflytelse og autoritet over disse.
Men om Andrew Tate blir dømt eller frikjent, har vi fortsatt en haug med unge menn som samfunnet ikke er enige om hvordan vi skal behandle.
Et afrikansk ordtak sier at «det kreves en hel landsby for å oppdra et barn». Vi kan etterlate dem som likte Tate, i samfunnets skammekrok uten videre oppfølgning.
En alternativ tenkemåte er: Her er en mulighet til å påvirke unge menn i en bedre retning, uansett utfall av rettssaken mot Andrew Tate. Om vi bryr oss da.
Les også: Hva er så forlokkende med Andrew Tate? Jeg tror det er ganske enkelt
