«Jeg er liberal, men …» var første setning i Nikolai Astrups (H) innlegg i NRK Ytring om strengere regulering av sosiale medier. Det er sjelden noe klokt som kommer etter en slik start på en setning.
Astrup lister opp en rekke eksempler på problematisk mobilbruk i delingssamfunnet: Vi sjekker mobilen før vi sier god morgen, vi klarer oss ikke uten mobilen selv i korte møter, og vi må dokumentere absolutt alt som skjer for å få bekreftelse fra Facebook-veggen.
Med den problembeskrivelsen er det merkelig at aldersgruppen 13-16 år er primærmålgruppen for Astrups mobilfrie soner og Snapchat-forbud. Det er først og fremst hans egen generasjon som er problemet.
For hvem er det som stopper bursdagsfeiringen for å ta bilder til sosiale medier? Hvem er det som filmer hele håndballkampen til jentungen i stedet for å være til stede? Hvem er det som erstatter diskusjonen rundt middagsbordet med Facebook-kommentarfeltet?
Og ikke minst: Hvem gir tiåringen Iphone i julegave?
Det er foreldrene. Og de sitter med ansvaret. Ikke politikerne.
Umulig å håndheve
Så er det nok rett å trekke paralleller mellom økt kroppspress blant unge gutter og sosiale medier. Eller mobbing og pedofili for den slags skyld. Men om man tror kroppspress og mobbing forsvinner med forbud mot sosiale medier, overvurderer man egne evner som politiker. Og undervurderer konsekvensene.
I søken etter gehør fra bekymrede foreldre er det lett for politikere å foreslå drastiske grep. Men at myndige VGS-elever ikke skal få bruke sin egen mobil i lunsjpausen, eller at tiendeklassinger skal forbys å bruke Snapchat på fritiden, er å tøye strikken vel langt.
I tillegg til at en statlig aldersgrense på sosiale medier vil være umulig å håndheve, er det en dramatisk innskrenking av friheten norske ungdommer har til å kommunisere med hverandre over sosiale medier.
Misforstå meg rett: Det er ingen tvil om at mobilen og sosiale medier kan være problematisk. Men (Høyre-)politikere kan ikke innføre forbud og sterke begrensinger av folks frihet over en lav sko når vi ser samfunnsutfordringer. I likhet med problemet ligger også løsningen hos foreldre.
Da bør politikere være varsomme med å blande seg inn med de sterkeste forbudsvirkemidlene vi har.
Les også: Kunstig intelligens truer alt annet enn kunsten
Innfør mobilfri middag først
Barn tar etter sine foreldre. Dårlige mobilvaner hos voksne vil smitte over på barn. Så enkelt og så vanskelig er det.
I praksis betyr dette to ting:
For det første må foreldre bli flinkere til å sette grenser både for sin egen og barnas mobilbruk. Man må rett og slett tørre å være litt upopulær.
For det andre må foreldre tørre å ta ubehagelige samtaler med barna sine. Det er ikke skolens oppgave alene å forebygge nettmobbing og spredning av nakenbilder. Det er også et foreldreansvar.
Vi kan jo starte med å spise opp maten før vi tar bilder av julemiddagen. Og droppe Iphonen under juletreet.
Les også: Det hjelper ikke å bannlyse sosiale medier for de under 16
