Subjekt møter Erik Holm på Göteborg i Oslo. Holm og Saher Sourouri står bak Arkitekturopprøret Norge.
Göteborg ligger midt i Oslo sentrum. En kafé, bar og lounge som ønsker å være i kulturlivets smørøye. «Vi løfter frem de som gjør det lille ekstra i samfunnet», skriver de på nettsiden deres.
Under Subjektprisen 2022 hadde de derfor sin egen pris: Göteborg-prisen. Den skulle hedre en «aktør som arbeider aktivt og prisverdig for å bevare og fremheve kulturtradisjon og -historie».
Subjekts lesere kåret Arkitekturopprøret Norge til vinnere av prisen.
Det er en hyggelig retur for stockholmeren Holm.
Les også: Nasjonalmuseet kåret til Norges styggeste bygg
Fascinasjonen fødtes
Holm må innrømme at han ikke er superfan av interiøret på Göteborg, men synes det var hyggelig her på Subjektprisens etterfest, med mange spennende gjester å snakke med.
Holm forteller at han – som driver Arkitekturopprøret Norge – ironisk nok er født og oppvokst i Sverige.
Han flyttet imidlertid med familien til Oslo da han var 13 år.
– Faren min er svensk, og mamma er norsk. Så jeg prøver å vedlikeholde begge språkene, forteller Holm.
Fascinasjonen for arkitektur fikk han inn med morsmelken i Stockholm. I oppveksten fikk han høre om rivingen og moderniseringen av Klara-distriktet på 50- og 60-tallet.
– Vakre gamle bygg ble jevnet med jorden og erstattet av stygge blokker, sier han.
Det er nettopp slike «nedgraderinger» som får arkitekturopprørerne til å reagere.
Tok saken i egne hender
– Min første leilighet var i et Obos-bygg. Jeg ønsket selvfølgelig å bo i noe finere, men det var det jeg hadde råd til på den tiden for å komme meg inn på boligmarkedet. Hver dag kjørte jeg forbi de triste blokkene på Grefsen stasjon, Storo og i Nydalen, forteller Holm.
Dette tente engasjementet hans for arkitekturen og det som bygges.
– Arkitekturen påvirker oss alle. Det er naturen vår. Så vi bør bygge det forskning viser er best for helsen og miljøet, og som folk ønsker. Og det er å bygge mer i klassisk arkitektur.
Han bestemte seg for å ta saken i egne hender.
Før og etter
Gjennom Arkitekturopprøret ville han illustrere «nedgraderingen» fra vakkert til stygt. Ideen var å sette de gamle og vakre byggene opp mot de nye og stygge. Såkalte «før og etter»-bilder.
Disse ble svært populære på sosiale medier, og gjorde at tusener fikk øynene opp for Arkitekturopprøret Norge.
– Bevegelsen startet opprinnelig i Sverige i 2014, men nå har den spredt seg til land i hele verden, forteller Holm.
Kunsten å gjennomføre
Ved siden av Arkitekturopprøret, har Holm jobbet med flere start-ups og gründervirksomheter. Markedsføring er hans største styrke, forteller han.
– Samtidig har jeg alltid vært opptatt av design og estetikk, og studerte 3D-design på Høyskolen Kristiania.
Han har laget egne arkitektoniske 3D-modeller, men de er ikke gode ifølge ham selv:
– Jeg liker å starte ideer og prosjekter, bidra med å gjøre ting litt bedre, helt enkelt. Så kan jeg sikkert bli enda flinkere til å gjennomføre ting, sier han og smiler.
Det er det som er kunsten, mener Holm.
Gründersprell
Han var bare 16 år gammel da han hadde startet datidens største fotballnyhetsside i Norge. Den solgte han etter kort tid, for en betydelig sum.
I voksen alder har han gjennomført andre sprell, som å starte en kronerulling for å få bygget en statue til ære for den famøse hvalrossen Freya.
I tillegg er han også mannen bak «Norges lengste vannsklie», som gikk 300 meter nedover Treschows gate på Bjølsen i Oslo.
– Det har alltid vært naturlig for meg å ta initiativ og være engasjert, forteller Holm.
Utenom Arkitekturopprøret driver Holm i dag med det han mener er den heftigste startup-idéen han noensinne har jobbet med.
– Hvis noen investorer leser dette og liker alt det rare jeg driver med, bør de virkelig ta kontakt, sier Holm.
Ser endringer
Holm liker ikke å se seg tilbake, men fokuserer heller fremover. Likevel lurer vi på hva han er mest stolt over å ha fått til med Arkitekturopprøret Norge.
– Det må være å se at man kan påvirke og endre arkitekturen. Utbyggere og arkitektkontorer tar mer hensyn til hva folk synes nå enn før, forteller Holm.
Han viser blant annet til et byggeprosjekt på Torshov. Det første forslaget var et moderne bygg, men fikk ikke gjennomslag.
Nå, etter mange år, har Mad arkitekter fått gjennomslag for et mer «klassisk» orientert bygg. Holm kaller det en seier for Arkitekturopprøret.
– Kjæresten min er flink til å minne meg på at dette ikke hadde skjedd uten min innsats med Arkitekturopprøret.
Veien videre
Nå vil Holm og Arkitekturopprøret fokusere på å få politikere til å steppe opp.
– Det er hyggelig med pris og anerkjennelse. Men vi skal ikke klappe oss på skulderen ennå. Vi må se fremover og jeg håper enda flere begynner å engasjere seg, sier Holm med entusiasme i øynene.
Han syns det er merkelig at ikke flere aktører har tatt kontakt, ettersom man ser hvor stor oppslutning Arkitekturopprøret har blant befolkningen.
– Vi har mye å bidra med. Hvis jeg hadde jobbet i Obos, ville jeg ha invitert oss på lunsj, sier han med et lurt smil.
