Da Solberg-regjeringen i februar 2019 inviterte billedkunstnerne til et innspillsmøte på Jeløya, ble det blant annet diskutert hva høyt utdannede kunstnere som ikke får stipend, skal bruke kompetansen sin til.
Denne problemstillingen er fremdeles aktuell.
Mange kunstnere jeg har snakket med, opplever at det er vanskelig å finne relevante jobber, og at det er vanskelig å få brukt kompetansen de har, uten stipend.
Kan kompetansen komme til nytte?
Som billedkunstner har jeg selv jobbet som vekter ved flere ulike museer for å ha råd til å jobbe som billedkunstner.
Jeg har aldri fått kunststipend. Derfor føles det viktig for meg å ha en jobb hvor jeg kan bidra med min kompetanse på andre måter. Konkurransen om kunstnerisk arbeid er svært høy, og jeg har nøyd meg med vekterjobben og utviklet en kompetanse innen sikkerhet.
Gjennom åtte års kunstutdanning og ti års praksis som billedkunstner har jeg stor kunnskap om kunst og kunsthåndverk. Denne kunnskapen kommer til nytte når publikum stiller meg spørsmål om kunstnere eller håndverksmessige teknikker i utstillingene hos Nasjonalmuseet. Slik situasjonen er i dag, er vi ytterst få vektere (kun én av hundre) som har høyere kunstfaglig kompetanse.
Til tross for at Norske billedkunstnere (NBK) har jobbet i mange år for å skape forståelse for billedkunstnernes situasjon, er det likevel færre enn 10 prosent av billedkunstnere som får stipend. Dette gjør at mange må jobbe med annet arbeid enn de har utdannelse til.
Det innebærer også at arbeidsgivere må være villige til å ansette kunstnere. Men er de det? Ved Nasjonalmuseet i dag kan kunstnerne telles på én hånd. Det er trist både i et samfunnsperspektiv og for de besøkende.
Da jeg skrev et brev til ledelsen ved museet og etterlyste større kunnskap om kunst blant vektere og verter, fikk jeg som svar at kunstfaglig kompetanse ikke blir vektlagt hverken blant vertene i salene eller blant vekterne.
«Er man på jobb som vekter i Nasjonalmuseet, er det de sikkerhetsfaglige kvalifikasjonene som vektlegges. Som vekter skal sikkerheten være i fokus, og det er det man blir målt på i utførelsen av arbeidsoppgaver. Kunstfaglige kvalifikasjoner vektlegges ikke i denne sammenheng. Det er ingenting som hindrer en person med kunstfaglig eller kunstbakgrunn fra å søke på disse stillingene, men det er altså de sikkerhetsfaglige kvalifikasjonene som er avgjørende.»
Svaret gjør meg opprørt.
Ikke engang hos vertene
Jeg forstår at sikkerhet er viktig. Men det er så trist at en institusjon som Nasjonalmuseet omtaler kunstfaglig kompetanse som irrelevant for en museumsvakt.
En slik uttalelse sender et signal om at kunstfaglig kompetanse ikke verdsettes. Det gir også fritt spillerom for vekterselskapene til å velge bort slik kompetanse.
Man skulle da kanskje tro at kunnskap om kunst i alle fall ville bli prioritert blant informasjonsvertene ved museet.
Administrasjonsdirektør Rune Bjerkås skriver som svar i en e-post: «For oss har det vært viktig å ha et mangfoldig team, også i form av erfaring og kompetanse, der vi gjenspeiler samfunnet vi lever i.» Dette tolker jeg som at kunnskap om kunst heller ikke blir sett på som viktig ved en ansettelse av informasjonsverter.
Den samme holdningen kommer også tydelig til syne i den nye stillingsutlysningen som vertskoordinator, hvor museet hverken etterspør kunnskap om museets samlinger eller kunnskap om billedkunst:
«Du trenger ikke kunne noe om Nasjonalmuseets samlinger for å søke, og du trenger ikke ha jobbet på et museum før. Vi sørger for god opplæring og alt du trenger å vite, for de riktige kandidatene.»
Når museet prioriterer slik, er det ikke rart om vertene ikke kan svare på spørsmål fra publikum uten å slå opp på en Ipad. Årslønnen for en stilling som vertskoordinator ved Nasjonalmuseet er fra 470.000-520.000 kroner. Kravene til kvalifikasjoner er som følger:
• Minimum 3 årig videregående. Relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning.
• Gode språkkunnskaper skriftlig og muntlig i norsk og engelsk.
• Det er positivt med flerspråklighet (i tillegg til norsk og engelsk).
• Du har gjerne erfaring fra turist-, event- eller hotellbransjen og andre
serviceyrker, men det er ikke påkrevd.
Les også: Det er lett å forstå hvorfor Nasjonalmuseet fikk dette bildet gratis
Trist
Jeg synes det er trist at Nasjonalmuseet overser kunstfaglig kompetanse. For hvis ikke museet er villig til å inkludere kunstnernes kompetanse, hvilken arbeidsgiver er det som kan forventes å verdsette den?
Uten følelse av å være verdifull i arbeidslivet er det ikke rart at enkelte kunstnere til slutt blir sykemeldte eller uføretrygdet.
Jeg håper at denne mangelen på verdsetting av kunstfaglig kompetanse ved Nasjonalmuseet skyldes at debatten om kunstnernes arbeidssituasjon ikke er godt nok kjent.
Jeg håper også at kunnskapsdeling på sikt vil føre til at kompetanse om kunst blir verdsatt og «innafor» ved landets fremste museum for billedkunst.
Les også: Kanskje vi bør spørre flere vanlige folk om hvilket nasjonalmuseum de vil ha?
