Søndag skulle organisasjonen Redd barna avholde en Pride-barnefestival i Bergen. Festivalen ble avlyst da de mottok trusler og hatefulle meldinger.
Trusler mot en barnefestival er helt uhørt. Det er skuffende, nærmest uvirkelig, at voksne mennesker tar til dette skrittet for å få avlyst arrangementer de ikke deler livssyn med. Det gjør Pride – om noe – enda viktigere.
Politiet undersøker saken og mistenker én for å ha fremsatt trusler. Samtidig presiserte de at ingenting ved Politiets risikoanalyser tilsa at Redd barna måtte avlyse.
Organisasjonen besluttet på eget grunnlag å gjøre det likevel, og det er forståelig at barnas sikkerhet vurderes som viktigst.
Det er også forståelig at storsamfunnet reagerer med sinne og sterke følelser når slikt skjer.
Men da har vi også lett for å bli irrasjonelle.
Dagbladets reaksjoner på avlysningen er et skoleeksempel på akkurat det.
Vet visst bedre enn politiet
I en lederartikkel datert 2. juni er Dagbladet opptatt av å se avlysningen i lys av skytingen utenfor London pub og Per på hjørnet natt til 25. juni i fjor.
Vi husker det, alle sammen. Det er et stort, åpent sår i norsk homohistorie.
Men hva er egentlig årsaken til at to ble drept og 23 skadet den natten?
Religiøs fundamentalisme? Islamisme? Psykiatri?
Politiet har ikke konkludert, men det har Dagbladet. Og ifølge avisen er det visst Pride-kritiske foreldre og den frie samfunnsdebatten som har skylden.
Ja, slik gjengir de hendelsesforløpet:
«Fjorårets Pride-måned begynte med enkelte foreldres protester mot at skoler informerte om Pride og oppfordret elever til å delta, en debatt som raskt eskalerte i et polarisert mønster vi kjenner fra kulturkrigen i USA. Det endte i tragedie. To mennesker ble drept, flere såret og enda flere ble merket for livet da en mann angrep et utested for skeive og skjøt vilt rundt seg.»
Var det virkelig dette vi så natt til 25. juni i fjor?
Pride-kritiske foreldre som «eskalerte» til «kulturkrig», og som «endte i tragedie» der to mennesker ble drept?
At Dagbladets lederredaksjon er uenig med Pride-kritiske foreldre er ingen grunn til å koble dem til terror. Denne vanvittig selvrettferdige måten å debattere på er ikke bare uredelig, det er et angrep på den frie debatten.
Stempler sine meningsmotstandere som hatefulle
Pride er en av verdens største folkebevegelser, og på ingen måte unntatt kritikk. Det er fullstendig lov og legitimt å være kritisk til både Pride og arrangøren bak det hele, organisasjonen Fri.
Fri har tatt standpunkt i en rekke omstridte spørsmål. Surrogati, polygami, sexkjøpsloven, transseksualitet og undervisningsopplegg for barn, for å nevne noe. Å diskutere hva man egentlig går i tog for under Pride, er en helt velkommen debatt, selv om enkelte homoaktivister ønsker å kalle alle sine meningsmotstandere for «hatefulle kulturkrigere».
Det kan vi ikke akseptere. En fri debatt bidrar til at både Fri og Pride blir de beste versjonene av seg selv. Denne debatten bør de ønske velkommen. Det er dessuten paradoksalt at Pride-bevegelsen – Dagbladet inkludert – oppfører seg intolerant overfor meningene de ikke liker. Når man feirer mangfold, må man også akseptere et meningsmangfold.
Men Dagbladets lederredaksjon er ikke så opptatt av å poengtere dette. De poengterer ikke at vi må holde hodet kaldt, selv i situasjoner der det er lett for følelsene å ta overhånd.
Tvert imot spiller de videre på disse følelsene, og benytter terror og trusler til egen vinning. Dagbladets lederredaksjon tar side med de mest radikale Pride-aktivistene og blander legitim kritikk mot Pride med homohat og vold. Slik legger de lokk på viktige debatter etter eget forgodtbefinnende.
Legitimt å være kritisk til Pride
Pride-aktivistene vil ha det til at det å være kritisk til Pride, er ondskap i seg selv.
Men hva var det de Pride-kritiske foreldrene – disse som Dagbladet insinuerer at er forløperne i terrorangrepet – egentlig mente?
La oss spole et år tilbake. Da var læreren Anders Noreng kritisk til flere elementer i Pride. Han nevnte seksualisering, politisering av skolen og ideologien til organisasjonen Fri.
Mest presis var kanskje hans kritikk av Fris undervisningsopplegg for barn i Osloskolen, «der barn lærer at det er flere kjønn og at man selv kan bestemme hvordan man vil bytte frem og tilbake.»
Noreng fikk støtte fra mange kritiske foreldre landet rundt. Og det er vel egentlig ikke så rart? Jeg tror du egentlig skal være bra radikal for å faktisk mene at kjønn er noe man bestemmer selv.
Likevel, etter dagens samfunnsdebatt å dømme, er det faktisk ikke overraskende at Noreng og hans støttespillere møtte mye kritikk fra homoaktivistene.
Lederen i Fri, Inge Alexander Gjestvang, svarte på kritikken slik:
«Vi er mennesker, ikke ideologi. Dette er dehumaniserende retorikk som reduserer og sletter levde liv».
Igjen var svaret en total avsporing, et retorisk knep som bringer debatten over til å handle om følelser. Slik bidro svaret til at et viktig tema ikke diskuteres. Kritikk mot Fri og Pride-bevegelsens overbevisning er nemlig «dehumaniserende».
La oss forvente mer av en avis
Man skal kanskje ikke forvente mer av en aktivistisk organisasjon. Vi kan vel heller applaudere Gjestvang for å være lojal til arbeidsgiveren sin.
Men Dagbladet?
Hva i alle dager er det som foregår der?
Det Dagbladets lederredaksjon omtaler som «enkelte foreldres protester mot at skoler informerte om Pride», og som endte i terror, er egentlig helt legitime protester mot Fris undervisningsopplegg for barn i Osloskolen.
Mener Dagbladet at det å «velge» eget kjønn er helt ukontroversielt? Et uomtvistelig faktum så åpenbart at de som protesterer mot dette mest sannsynlig bare er homohatere, som videre burde ta skylden for Zaniar Matapours masseskyting i Oslo?
Det må være mulig å rette kritikk mot et slikt undervisningsopplegg for barn, der vitenskapen mildt sagt er omstridt, uten å skulle indirekte beskyldes for drap, vold, dehumanisering og å «slette levde liv».
Dagbladet burde ikke la et slikt feilaktig bilde av hendelsesforløpet stå. De burde heller ikke la en slik forkludring av forholdet mellom fri debatt og hatsk vold stå. Nå har de en sjanse til å rette opp og beklage, og vi får se om de benytter seg av den. Det blir vel så interessant.
Les også: Pride må tåle og tolerere kritikk
