Jeg har tidligere vist hvordan propalestinske stemmer har blitt sensurert og hvordan Vesten preges av en autoritære utvikling. I tredje del i denne serien skal jeg se nærmere på hvordan staten i økende grad har blitt en aktiv part i det offentlige ordskiftet.
Dette skjer både ved at sosiale medier pålegges å sensurere visse typer innhold, og ved at staten uttrykker seg direkte i debatten. Denne utviklingen er peker bort fra den liberale tradisjon, hvor staten er en nøytral arena.
Twitter og Pentagon
Ifølge avisen The Intercept har Twitter hatt som retningslinje at alle kontoer som er knyttet til et lands regjering, må vise tilknytningen. Likevel har kontoer med forbindelser til den amerikanske regjeringen fått fritak fra regelen.
Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, skal for eksempel ha brukt Twitter til å spre informasjon i Jemen, Syria, Irak, og Kuwait. I den samme Intercept-artikkelen kunne man lese om Nathaniel Kahler, fra det amerikanske forsvarsdepartementet, som kontaktet Twitter og fikk gjenopprettet 52 blokkerte, arabiskspråklige kontoer.
Kontoene ble blant annet brukt til å forsikre innbyggerne i Jemen om at amerikanske droneangrep kun drepte terrorister, reklamere for proamerikanske opprørere i Syria, og spre anti-iranske budskap i Irak. I tillegg fikk kontoene spesielle privilegier, som at de ikke kunne bli markert som spam.
I begynnelsen oppga kontoene at de var tilknyttet det amerikanske forsvaret, men etter hvert ble denne infoen fjernet. En studie fra Stanford Internett Observatory avdekket tusenvis av falske Twitter-kontoer med kunstig genererte profilbilder. Innholdet på kontoene besto i hovedsak av pro-USA og anti-iranske budskap, og forskerne avdekket et vidt system av fake-news-kanaler og annen propaganda.
Forskerne greide ikke knytte disse direkte til Pentagon, men e-poster Intercept har fått tak i, knytter minst en av kontoene direkte til Pentagon. Twitter har selv, blant annet ved talsmann Nick Pickles i 2020, erklært krig mot statlig støttet desinformasjon og påvirkningskampanjer. Selskapet gikk i 2018 til aksjon mot kontoer knyttet til den russiske regjeringen, mens det amerikanske militæret ble spart.
Twitters interne e-poster viser også at ledelsen i 2020 ble invitert til et lukket møte med Pentagons toppadvokater. Stacia Cardile, advokat for Twitter, skrev i en e-post til en kollega at Pentagon ønsker å hemmeligstemple aktiviteten sin på sosiale medier.
Twitter og lockdown
Under pandemien la den amerikanske regjeringen press på Twitter og andre sosiale medier for å begrense innhold som ikke samsvarte med den offentlige pandemi-strategien, ifølge forskeren David Zweig.
Twitter sensurerte ikke bare feilinformasjon, men også faglige påstander i konflikt med uttalelsene til Det hvite hus. For eksempel fikk legen Martin Kuldorf et innlegg stemplet som desinformasjon etter å ha svart en bruker, som hadde gjennomgått infeksjon: «Nei. Å tenke at alle må vaksinere seg, er like vitenskapelig misvisende som at ingen må vaksinere seg […] De med tidligere gjennomgått sykdom behøver ikke.»
Dermed forsvant muligheten til å svare, dele og like innlegget. Et annet eksempel Zweig nevner, er en uavhengig faktasjekker som ble sensurert for å ha vist frem offentlige data fra helsemyndighetenes etat Centers for Disease Control and Prevention (CDC) som viser at covid-19 ikke er den ledende dødsårsaken blant barn.
Årsaken til disse og flere andre hendelsene er at jobben med å moderere ble overlatt til kunstig intelligens, og arbeidere fra Filippinene. Disse ble gitt skjemabaserte retningslinjer, som ble utarbeidet av Twitter-ledelsen, noe som igjen førte til at faglig uenighet automatisk ble stemplet som feilinformasjon, selv i tilfeller hvor påstandene var riktige eller legitime.
Les også: De virkelig viktige Epstein-dokumentene blir nok aldri offentliggjort
Hvordan forsvarer vi tankene våre?
I en tekst med tittelen «Hvordan forsvarer vi tankene våre?» har det norske forsvaret intervjuet sin egen kommandørkaptein, Paul Grøstad, om kognitiv krigføring.
Kort sagt går kognitiv krigføring ut på å beskytte seg mot fiendtlig påvirkningsaktivitet, som har hatt «negativ konsekvenser i en lang rekke vestlige land», ifølge Grøstad. Hvilke konsekvenser det her er snakk om, går han ikke nærmere inn på, men det er rimelig å anta at det er russisk påvirkning Gørstad sikter til. Muligens den påståtte (og tilbakeviste) russiske påvirkningen av det amerikanske presidentvalget i 2016, eller motstand mot våpeneksport til Ukraina.
Å påvise at russisk etterretningstjenester forsøker å styrke visse standpunkter, er én ting. En annen er aktivt å gå inn for å motarbeide denne typen standpunkter. Dette antyder Grøstad at skjer når han nevner enheter som strekker seg fra politisk nivå til taktisk nivå (slagmarksnivå). Nato har altså folk ute i spalter og kommentarfelt.
Videre snakker kommandørkapteinen om «å beskytte egne militære oppdrag», som i denne forbindelsen ikke kan bety annet enn å beskytte oppslutningen om dem. Dette militære engasjementet viser en utvikling som peker i retning av en annen stat enn den liberale. For når staten går fra å være en garantist for en fri offentlig debatt, til å bli en aktiv debattant som engasjerer seg i ordskiftet gjennom de hemmelige tjenestene, nærmer man seg stater som den østtyske og den sovjetiske.
Les også: Bin Ladens comeback på Tiktok er urovekkende. Men ikke overraskende
Nøytrale stater?
Man kan selvsagt stille spørsmål ved om stater som sikrer velferdsgoder og deler ut krisepakker, er nøytrale stater.
Når den imidlertid begynner med kognitiv krigføring og forsøker å moderere sosiale medier etter eget forgodtbefinnende, kan man slå fast at de beveger seg i autoritær retning.
Både den amerikanske statens forsøk på å moderere Twitter og det norske forsvarets kognitive krigføring, vitner om myndigheter som ikke lengre har tillit til sine innbyggere.
